Statkraft bygger norsk vannkraft på nytt

I forbindelse med Statkraftkonferansen 2026 deler selskapet oppdaterte tall for planene i Norge de neste årene. 80 milliarder i investeringer de neste ti årene er en betydelig økning i investeringsnivået i Norge, sammenlignet med anslaget på 44-67 milliarder som ble presentert i januar 2024. Årsaken til økningen er en kombinasjon av at Statkraft nå planlegger flere prosjekter, inflasjon og at tidshorisonten er utvidet. 

– Vi er godt i gang med å levere på de planene vi har lagt for investeringer i Norge. Sist uke var jeg på besøk i Svean kraftverk i Trøndelag der vi bygger nytt kraftverk for ca 1,2 mrd. Vi har investert nesten 4 milliarder i norsk vannkraft de siste to årene, men nivået skal altså betydelig opp i årene framover. Dette er i tråd med vår nye strategi om å fokusere våre investeringer i kjernevirksomheten, sier Statkrafts konsernsjef Birgitte Ringstad Vartdal.  

– Statkraft bidrar nå til å bygge og trygge Norge. Når vi skal investere 80 milliarder gjennomfører vi et av de største industriløftene i Norge på mange tiår. I praksis bygger vi store vannkraftverk om igjen. Det kommer til å skape aktivitet fra Finnmark i nord til Telemark i sør. Fra Innlandet i øst til Vestland i vest. Investeringene gjør kraftverkene våre klare til å produsere kraft fram til år 2100, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Norden.  

Av de 80 milliardene som planlegges til investeringer i Norge går om lag halvparten til større vedlikehold av eksisterende anlegg som er avgjørende for å opprettholde dagens produksjon. Den andre halvparten planlegges brukt på oppgradering, videreutvikling og ny effekt og produksjon. Det er i den norske vannkraften det skal investeres aller mest, med totalt over 70 milliarder.  

De neste ti årene er det behov for å oppgradere og videreutvikle mange av de største vannkraftverkene i Norge, og Statkraft har tidligere sagt at selskapet skal være i gang med minst fem store oppgraderinger innen 2030. Ved å fornye kraftverkene kan selskapet øke effekten betydelig og produsere mer når det trengs aller mest. Dette er viktig for å dempe pristopper og sikre strømproduksjon når det blåser lite. 

– Vi har omfattende planer de neste årene og det blir harde prioriteringer for å sikre at vi gjennomfører de riktige prosjektene. Vi må investere i vannkraftverkene for å sikre at vi kan opprettholde produksjonen, fordi mange av dem begynner å nærme seg pensjonsalder. Nore i Buskerud åpnet i 1928, Mår i Telemark i 1948 og Aura i Møre og Romsdal i 1953. Alle er blant kraftverkene der vi ser etter muligheter for å oppgradere til nye og kraftigere kraftverk som kan produsere mer strøm når det trengs aller mest, sier Pål Eitrheim, konserndirektør for Norden i Statkraft. I Alta skal selskapet utvide dagens kraftverk fra to til tre aggregat for å produsere strøm fra vann som i dag renner forbi i flomsesongen. 

Parallelt med dette øker også behovene for å gjennomføre rehabilitering og større vedlikehold av både dammer og kraftverk. Statkraft er pålagt å forsterke en rekke eldre dammer for å tåle mer variasjon i klima og for å møte økte krav til sikkerhet. Samtidig skal kostbart, teknisk utstyr i mange kraftverk skiftes ut de neste årene og tunneler som leder vann inn i flere av kraftverkene må rehabiliteres. Investeringene vil gi oppdrag for små og store entreprenører over hele landet. 

– Vannkraftverkene våre er helt fantastiske. Anleggene og den teknologien som står der har levert strøm i mange tiår og vi er opptatt av å ta vare på utstyret lengst mulig. Det er snakk om tunneler som ble sprengt ut for 60-80 år siden. Nå er vi inne i en fase der mye utstyr nærmer seg slutten av levetiden, samtidig som tunneler og vannveier trenger oppgraderinger. Parallelt med dette er vi pålagt å oppgradere flere store dammer. Alt dette kommer til å kreve store investeringer og mye arbeid fra både oss og leverandørene. Ofte framstilles vannkraften som nesten gratis, men dette er en påminnelse om at det ligger store investeringer og mye arbeid bak et solid kraftsystem, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konsernsjef i Statkraft. 

Det skal også gjøres investeringer i vindkraft i den samme perioden. Statkraft har tre vindkraftverk som nærmer seg slutten av levetiden samtidig som vi også jobber med utvikling av nye prosjekter. Mens vannkraftprosjektene først og fremst gir mulighet for økt evne til å produsere mer strøm raskt og en liten økning i strømproduksjonen, gir vindkraftprosjektene betydelig økt produksjon av strøm til en pris som industrien vil betale. 

– Hvis vi summerer de første investeringene vi planlegger til oppgradering og videreutvikling av vannkraften de neste ti årene så gir det samlet sett mindre ny strømproduksjon enn det planlagte Moifjellet vindkraftverk. Norge trenger mer strøm for å sikre næringslivet stabil tilgang og på kort sikt er det kun vindkraft som kan levere dette. Når vi skal investere i nye vindkraftverk til erstatning for de som nærmer seg slutten av levetiden så ser vi på å øke produksjonen kraftig og samtidig redusere antall vindturbiner. Her tar vi med oss læring fra tilsvarende oppgraderinger vi har gjort i Spania. Anslag viser at vi kommer til å mer enn doble vindkraftproduksjonen vår de neste ti årene. Dette er strøm som vil bidra til lavere priser og gjør det mulig å sikre arbeidsplasser over hele landet, avslutter Pål Eitrheim, konserndirektør for Norden i Statkraft. 

Statkraft understreker at anslagene som deles vil påvirkes av etterspørselen etter kraft og en rekke faktorer. Nye prosjekter vil være avhengig av konsesjon fra NVE og vindkraftprosjektene er avhengig av vedtak i kommunestyrene. Statkraft regner med å måtte gjøre prioriteringer mellom prosjektene. Prosjekter som gjennomføres skal være lønnsomme for selskapet før beslutning om bygging blir tatt.