Kraftsystemet
Hvordan får vi strøm når vi trenger den? For at det skal være strøm tilgjengelig når vi bruker den, må det produseres nok strøm og være kapasitet i nettet til å få den fram. Det krever at kraftproduksjon, strømnett, forbruk, kraftmarked og forbindelsene til andre land spiller sammen.
Slik fungerer kraftsystemet
Strømmen produseres
I Norge kommer mesteparten av strømmen vi produserer fra vannkraft. Vindkraft og andre energikilder bidrar også.
Strømmen transporteres
Strøm produseres ikke nødvendigvis der den skal brukes. Strømnettet frakter strømmen fra kraftverkene til boliger, bedrifter og offentlige tjenester. Hvor mye strøm som kan fraktes mellom ulike områder, avhenger av kapasiteten i nettet.
Forbruket varierer
Systemet balanseres
Strømmen må produseres og transporteres
Nesten 90 prosent av strømmen som produseres i Norge kommer fra vannkraft, mens vindkraft står for i underkant av 10 prosent. Vannmagasinene fungerer som store batterier og gjør det mulig å lagre vann og tilpasse kraftproduksjonen etter behov. Når vindkraften produserer mye strøm, kan vann spares i magasinene og brukes senere.
Men det er ikke nok å produsere strøm. Den må også komme fram dit den skal brukes. Det sentrale strømnettet transporterer store mengder strøm over lange avstander, og det regionale og lokale nett fører strømmen videre til boliger, bedrifter og offentlige tjenester.
Selv om det samlet sett er nok kraft i systemet, er det ikke alltid nok kapasitet i strømnettet til å levere mer strøm der behovet øker. Et velfungerende kraftsystem er derfor avhengig av både nok kraftproduksjon og et strømnett som kan få strømmen fram.
Samtidig må mengden strøm som produseres, hele tiden tilpasses hvor mye vi bruker.
Produksjon og forbruk må være i balanse
Det må hele tiden produseres like mye strøm som det brukes. Når vi skrur på en ovn eller setter elbilen til lading, må det økte forbruket umiddelbart møtes med mer produksjon, mer import av strøm eller lavere forbruk et annet sted. Hvis det er mer strøm tilgjengelig enn vi trenger, må systemet tilpasses motsatt vei.
Kraftsystemet justeres kontinuerlig for å holde produksjon og forbruk i balanse. Vannkraft med magasiner kan bidra til denne balansen fordi vannet kan lagres og produksjonen økes eller reduseres raskt.
For å holde balansen må aktørene også planlegge hvor mye strøm som skal produseres og brukes. Her spiller kraftmarkedet en viktig rolle.
Kraftmarkedet kobler produksjon og forbruk
Så hvordan vet kraftprodusentene hvor mye strøm de skal produsere? Her kommer kraftmarkedet inn. Kraftmarkedet kobler sammen de som produserer og kjøper strøm. Markedet bidrar til å planlegge produksjon og forbruk, og prisen gir signaler om hvor mye strøm som er tilgjengelig og hvor stort behovet er.
Men planene treffer ikke alltid virkeligheten. Forbruket kan bli høyere eller lavere enn forventet, det kan blåse mer eller mindre enn meldt, eller et kraftverk kan stanse. Forskjeller mellom planlagt og faktisk produksjon og forbruk må derfor håndteres samtidig som strømmen produseres og brukes.Kraftmmarkedet bidrar med andre ord til å planlegging, mens kraftsystemet må holdes i balansen når strømmen faktisk produseres og brukes.
Denne balansen håndteres ikke bare innenfor Norges grenser. Det norske kraftsystemet er koblet sammen med kraftsystemene i landene rundt oss.
Norge er koblet til kraftsystemene rundt oss
Det norske kraftsystemet henger også sammen med kraftsystemene i andre land. Gjennom utenlandskablene mellom land kan strøm kjøpes og selges over landegrensene når det er kapasitet i nettet. Det betyr at Norge kan importere strøm når det er behov for å spare vann i magasinene, og når det er mye kraft tilgjengelig, kan Norge eksportere strøm til land som trenger mer kraft.
Kraftutveksling gir dermed kraftsystemet flere muligheter til å håndtere variasjoner i produksjon og forbruk. Men for at alle delene av systemet skal fungere sammen, har ulike aktører ansvar for ulike oppgaver.
Hvem gjør hva i kraftsystemet?
Kraftsystemet fungerer fordi flere aktører har ulike oppgaver.
Kraftprodusentene
Kraftprodusenter som Statkraft produserer strøm, planlegger produksjonen og selger kraft i markedet. Statkraft utvikler og driver også kraftverk.
Kraftbørsene
Kraftbørser som Nord Pool er markedsplasser der kraftprodusenter og andre aktører kjøper og selger strøm. Her møtes tilbud og etterspørsel, og strømprisen fastsettes.
Statnett
Statnett driver transmisjonsnettet og har systemansvaret i Norge. Det innebærer blant annet å sørge for at det hele tiden er balanse mellom produksjon og forbruk.
Nettselskapene
Nettselskapene driver de regionale og lokale strømnettene. De transporterer strømmen videre til kundene og vedlikeholder og utvikler nettet.
Strømleverandørene
Strømleverandørene kjøper strøm i markedet og selger den videre til kundene gjennom ulike strømavtaler.
Når alt dette virker sammen, får vi forsyningssikkerhet
Forsyningssikkerhet betyr at strømmen skal være tilgjengelig når vi trenger den. Vi må ha nok energi gjennom året, kunne levere strøm når forbruket er høyt og håndtere feil og avbrudd.
Det krever at flere deler av kraftsystemet fungerer sammen:
- Nok kraftproduksjon
- Et strømnett som kan få strømmen fram
- Mulighet til å tilpasse produksjonen når behovet endrer seg
- Kraftutveksling med andre land
Beredskap når noe uforutsett skjer.
Regulerbar vannkraft fra magasinene og kraftutveksling med andre land bidrar til å håndtere variasjoner i produksjon og forbruk.
Forsyningssikkerhet handler samtidig om mer enn å ha nok kraft. Strømforsyningen må også være robust når noe går galt. Kraftselskapene arbeider derfor med vedlikehold, sikring av anlegg og beredskap mot blant annet ekstremvær, dataangrep og tekniske feil. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) samordner arbeidet med sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.
Kraftsystemet må møte nye behov
Norge produserer mye strøm i dag, samtidig som strømforbruket forventes å øke i årene framover. Når transport, industri og andre deler av samfunnet bruker mer strøm, øker behovet for både kraftproduksjon og kapasitet i strømnettet.
Ved å oppgradere eksisterende vannkraftverk kan vi produsere mer strøm når behovet er størst. Mer vannkraft kan dekke en del av det økte behovet, og vindkraft på land kan tilføre betydelige mengder ny kraftproduksjon. Vannkraft og vindkraft har ulike egenskaper som gjør at de kan utfylle hverandre. Når det blåser mye, kan vannkraftverk med magasiner redusere produksjonen og spare vann til senere. Hvor mye vann som kan spares, og hvor lenge, avhenger blant annet av størrelsen på magasinene og hvor mye vann som renner inn.
Kraftproduksjon og strømnett må derfor utvikles i takt med endringer i strømforbruket. Det krever både oppgraderinger av eksisterende kraftverk, ny kraftproduksjon og mer kapasitet i strømnettet. Samtidig må energien brukes mer effektivt, og utviklingen må ta hensyn til natur og lokalsamfunn.