Kraftsystemet

Hvordan får vi strøm når vi trenger den? Når vi bruker strøm, må det samtidig produseres nok strøm til å dekke forbruket. Strømmen må også kunne fraktes dit den skal. Derfor må kraftproduksjon, strømnett, forbruk, kraftmarked og forbindelsene til andre land spille sammen.

Slik fungerer kraftsystemet

Strømmen produseres

I Norge kommer mesteparten av strømmen vi produserer fra vannkraft. Vindkraft og andre energikilder bidrar også.

Strømmen transporteres gjennom nettet

Strøm produseres ikke nødvendigvis der den skal brukes. Strømnettet frakter strømmen fra kraftverkene til boliger, bedrifter og offentlige tjenester. Hvor mye strøm som kan fraktes mellom ulike områder, avhenger av kapasiteten i nettet.

Forbruket varierer

Vi bruker ikke like mye strøm hele tiden, og behovet for strøm endrer seg gjennom hele døgnet og året. Derfor må produksjonen hele tiden tilpasses forbruket.

Produksjon og forbruk må være i balanse

Kraftsystemet må hele tiden balansere hvor mye strøm som produseres mot hvor mye som brukes. Når produksjonen eller forbruket endrer seg, må systemet justeres.

Fra kraftproduksjon til strøm i stikkontakten

Nesten 90 prosent av strømmen som produseres i Norge kommer fra vannkraft, mens vindkraft står for i underkant av 10 prosent. Vannmagasinene fungerer som store batterier og gjør det mulig å lagre vann og tilpasse kraftproduksjonen etter behov. Når vindkraften produserer mye strøm, kan vann spares i magasinene og brukes senere.

Men det er ikke nok å produsere strøm. Strømmen må også komme fram dit den skal brukes. Det sentrale strømnettet transporterer store mengder strøm over lange avstander. Regionale og lokale nett fører strømmen videre til boliger, bedrifter og offentlige tjenester.

Selv om det samlet sett er nok kraft i systemet, er det ikke alltid nok kapasitet i strømnettet til å levere mer strøm der behovet øker. Et velfungerende kraftsystem er derfor avhengig av både nok kraftproduksjon og et strømnett som kan få strømmen fram.

Kraftmarkedet kobler produksjon og forbruk

Hvordan vet kraftprodusentene hvor mye strøm de skal produsere? Her kommer kraftmarkedet inn. Kraftmarkedet kobler sammen de som produserer og kjøper strøm. Markedet bidrar til å planlegge produksjon og forbruk, mens prisen gir signaler om hvor mye strøm som er tilgjengelig og hvor stort behovet er.

Men planene treffer ikke alltid virkeligheten. Forbruket kan bli høyere eller lavere enn forventet. Det kan blåse mer eller mindre enn meldt, eller et kraftverk kan stanse. Forskjeller mellom planlagt og faktisk produksjon og forbruk må derfor håndteres samtidig som strømmen produseres og brukes.

Markedet bidrar altså til å planlegge, og kraftsystemet må sørge for balansen når strømmen faktisk produseres og brukes.

Norge er koblet til kraftsystemene rundt oss

Det norske kraftsystemet henger også sammen med kraftsystemene i andre land. Gjennom utenlandskablene mellom land kan strøm kjøpes og selges over landegrensene når det er kapasitet i nettet. Norge kan importere strøm når det er behov for å spare vann i magasinene. Når det er mye kraft tilgjengelig, kan Norge eksportere strøm til land som trenger mer kraft.

Kraftutveksling gir dermed kraftsystemet flere muligheter til å håndtere variasjoner i produksjon og forbruk.

Hvem gjør hva i kraftsystemet?

Kraftsystemet fungerer fordi flere aktører har ulike oppgaver.

Kraftprodusentene

Kraftprodusenter som Statkraft produserer strøm, planlegger produksjonen og selger kraft i markedet. Statkraft utvikler og driver også kraftverk.

Kraftbørsene

Kraftbørser som Nord Pool er markedsplasser der kraftprodusenter og andre aktører kjøper og selger strøm. Her møtes tilbud og etterspørsel, og strømprisen fastsettes.

Statnett

Statnett driver transmisjonsnettet og har systemansvaret i Norge. Det innebærer blant annet å sørge for at det hele tiden er balanse mellom produksjon og forbruk.

Nettselskapene

Nettselskapene driver de regionale og lokale strømnettene. De transporterer strømmen videre til kundene og vedlikeholder og utvikler nettet.

Strømleverandørene

Strømleverandørene kjøper strøm i markedet og selger den videre til kundene gjennom ulike strømavtaler.

Når alt dette virker sammen, får vi forsyningssikkerhet

Forsyningssikkerhet betyr at strømmen skal være tilgjengelig når vi trenger den. Vi må ha nok energi gjennom året, kunne levere strøm når forbruket er høyt og håndtere feil og avbrudd.

Det krever at flere deler av kraftsystemet fungerer sammen:

Nok kraftproduksjon
Et strømnett som kan få strømmen fram
Mulighet til å tilpasse produksjonen når behovet endrer seg
Kraftutveksling med andre land
Beredskap når noe uforutsett skjer.

Regulerbar vannkraft fra magasinene og kraftutveksling med andre land bidrar til å håndtere variasjoner i produksjon og forbruk.

Men forsyningssikkerhet handler ikke bare om å ha nok kraft. Strømforsyningen må også være robust når noe går galt. Kraftselskapene arbeider derfor med vedlikehold, sikring av anlegg og beredskap mot blant annet ekstremvær, dataangrep og tekniske feil. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) samordner arbeidet med sikkerhet og beredskap i kraftforsyningen.

Kraftsystemet må møte nye behov

Norge produserer mye strøm i dag, samtidig som strømforbruket forventes å øke i årene framover. Når transport, industri og andre deler av samfunnet bruker mer strøm, øker behovet for både kraftproduksjon og kapasitet i strømnettet. Mer væravhengig produksjon øker også behovet for fleksibilitet i kraftsystemet.

Derfor må kraftproduksjon, strømnett og forbruk utvikles i sammenheng, og det vil kreve både oppgraderinger av eksisterende kraftverk, ny kraftproduksjon og mer kapasitet i strømnettet. Samtidig må energien brukes mer effektivt, og utviklingen må ta hensyn til natur og lokalsamfunn.

Et kraftsystem som skal møte nye behov, handler altså ikke om én løsning. Produksjonen, nettet, markedet og måten vi bruker strøm på må spille sammen.

Land

Andre nettsider