
– Det skjulte regnestykket bak strømmen din
Vi forventer at strømmen er der akkurat når vi trenger den. Men forbruket vårt går opp og ned, samtidig som været skifter og tilgangen på kraft varierer. Likevel må kraftkabalen gå opp hvert eneste døgn, gjennom hele året.
Det er gjerne først når strømmen plutselig forsvinner at vi merker hvor avhengige vi er av den. Eller når forbruket begynner å merkes på lommeboka. Da blir vi fort mer oppmerksomme på hvor mye strøm vi faktisk bruker i hverdagen.
Sistnevnte var tilfellet for John Gjertsen fra Tvedestrand, som for noen år siden fikk en strømregning på 12 000 kroner. Det ble en vekker, og starten på en langt større interesse for eget strømforbruk.

– En stund etter at regningen kom, flyttet vi inn i nytt hus, og da valgte vi å gjøre noen grep. I det nye huset har vi ni flater som varmes opp med elektrisk gulvvarme, og det er oppvarmingen som står for mye av strømforbruket vårt. Derfor satte vi blant annet inn smarte termostater. Nå kan vi styre varmen etter når vi er hjemme.
For John og kona har grepene gitt bedre kontroll på oppvarmingen, forbruket og strømutgiftene. Og alle monner drar, selv om ett enkelt hjem kanskje ikke utgjør all verden i den store sammenhengen. For summen av når og hvor mye strøm vi alle bruker, er nettopp det kraftsystemet må håndtere hele tiden. Strøm er nemlig ferskvare og må produseres omtrent samtidig som den brukes.
Bruke nå eller spare til senere?
Det er nettopp derfor driften av kraftsystemet må følges tett og justeres gjennom hele døgnet.
Både behovet vårt og hvor mye kraft vi kan produsere, endrer seg. Og når nesten 90 prosent av norsk kraftproduksjon kommer fra vannkraft, blir det avgjørende å følge med på hvor mye vann som kommer inn i magasinene.
Kabalen må gå opp i kraftmarkedet hele tiden. For Statkraft handler det om å finne ut hva vannet i magasinene er verdt akkurat nå, sammenlignet med hva det kan være verdt senere. Denne vannverdien er med på å avgjøre når det er riktig å produsere strøm, og når det er bedre å la vannet bli liggende. Værprognoser, strømforbruk, tilsig og hvor fulle magasinene er, er blant faktorene som spiller inn.

Torbjørn Olsen er leder for nordisk energidisponering i Statkraft og jobber med disse vurderingene hver eneste dag.
– Norge er helt spesielt i kraftkontekst. Vi har høye fjell og mye vær, som gjør at vi kan samle vann og ha det liggende på vent til vi trenger det mest. Det er det den norske vannkrafta er, vårt viktigste beredskapslager.
Men det er én ting Statkraft ikke kan styre, og det er hvor mye vann naturen faktisk sender vår vei.
Planlegging på naturens premisser
Forskjellene fra år til år kan være enorme, forteller Olsen.
– Det kan faktisk variere med 60 prosent forskjell i nedbør fra et tørt til et vått år. Den forskjellen er nesten to ganger strømforbruket til alle norske husholdninger. Sånn er det å leve av naturens ressurser. Vi kan ikke styre hva vi får, men hvordan vi disponerer det. Og det er min jobb.
Året vi er inne i har vist hvor fort forutsetningene kan endre seg. Etter en tørr vinter og sommer i deler av Sør-Norge, gikk vi inn i høsten med mindre vann i magasinene enn normalt.
– I år har det regnet og snødd mindre enn vi kunne forutse ut fra historiske modeller. Da blir det ekstra viktig at vi er koblet sammen med landene rundt oss og kan hente kraft inn når vi trenger det. Den kraften kan komme fra vind, sol, kjernekraft, vannkraft eller andre kilder. Det er det som er forsyningssikkerhet. At vi kan hente kraft utenfra når vi har underskudd, og samtidig spare på vannet vårt når vi kan.»
Nettopp derfor er Norge koblet sammen med kraftsystemene i landene rundt oss. I perioder med mye vann og høy produksjon kan vi sende kraft ut. I tørre perioder kan vi hente kraft inn og samtidig spare på vannet i magasinene. Slik kan landene hjelpe hverandre når forholdene varierer.
Samtidig handler god disponering om mer enn bare tørke. Vannet må forvaltes forsvarlig både når det er fare for flom og når det er knapphet, og vurderingene som gjøres underveis kan få betydning langt fram i tid. Både for oss og naboene våre.
Mer enn bare strømregningen
Også Gjertsen ser på kraftutvekslingen som en del av et større bilde.
– Vi er en del av en verden, og derfor er jeg positiv til kraftutveksling. Fordi det handler om å bidra med de ressursene man har, og få noe tilbake når man trenger det. I det store bildet tenker jeg at det gjør Norge og Europa bedre rustet.
Hjemme i Tvedestrand følger han ikke like tett med på strømprisene som tidligere. Med Norgespris har kraftprisen blitt mer forutsigbar, og det er mindre å hente på å flytte forbruket til timene der spotprisen er lavest. Men det betyr ikke at strømforbruket er blitt uten betydning for regningen. Norgespris betales fortsatt per kilowattime, mens nettleie, avgifter og eventuelle påslag kommer i tillegg. Jo mindre strøm du bruker, desto mindre betaler du.
Samtidig har Norgespris svekket det økonomiske insentivet til å styre forbruket etter svingningene i kraftmarkedet, men for John handler sparevanene også om noe annet enn å finne den billigste timen.
– Før kunne justeringene utgjøre flere tusen kroner på strømregningen. Nå er utslagene mindre, men jeg tenker fortsatt at energi er en ressurs som bør komme alle til gode. Det mest miljøvennlige energialternativet er jo den energien du ikke bruker, avslutter han.
Nysgjerrig på hvordan kraftsystemet egentlig henger sammen? Les mer på statkraft.no/KraftForklart.