Fisk i regulerte vassdrag

Fiskeutsetting er ikke alltid den beste løsningen 

Fiskeutsetting er én måte å begrense noen av konsekvensene på. Statkraft kan også være pålagt å sette ut fisk eller forbedre leveområdene for fisk. Kravene kan være en del av konsesjonen, altså tillatelsen til å regulere vassdraget. 

For å finne gode løsninger undersøker vi hvordan fiskebestandene utvikler seg i regulerte elver og magasiner. Undersøkelsene kan både være en del av vårt eget arbeid og et krav fra myndighetene. 

Undersøkelsene gir oss kunnskap om:

• Hvordan fiskebestandene utvikler seg over tid 
• Hvordan fisken påvirkes av reguleringen 
• Hva som kan fungere i det enkelte vassdrag 

Undersøkelsene hjelper oss å vurdere hvordan vi best kan ta vare på fiskebestandene i hvert enkelt vassdrag. Noen steder kan vi oppnå mer ved å forbedre fiskens leveområder, det som gjerne kalles habitattiltak. Målet er å gi fisken bedre muligheter til å formere seg naturlig. 

• Skape bedre oppvekstområder for ungfisk 

Andre steder er det begrenset hva vi kan gjøre med leveområdene, eller fisken formerer seg ikke i stort nok antall til at bestanden opprettholdes naturlig. Da kan det fortsatt være nødvendig å sette ut eller flytte fisk.

Fiskeanleggene våre 

Statkraft har fiskeanlegg flere steder i Norge. Hva vi jobber med, avhenger av fiskebestandene, vassdragene og kravene som gjelder lokalt. Arbeidet omfatter blant annet bevaring og oppbygging av fiskebestander, produksjon og utsetting av fisk, stamfisk og forbedring av leveområder.

Bjerka genbank

Bjerka er genbank for fiskestammer fra Rana, Røssåga, Fusta, Vefsna, Bjoreio og Vikja. Her samarbeider vi blant annet med Miljødirektoratet om å bygge opp fiskebestandene i Vefsnaregionen etter behandling mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Vassdrag og områder: Rana, Røssåga, Fusta, Vefsna, Bjoreio og Vikja.
Arbeid: Genbank, oppbygging av fiskebestander, fiskeutsetting og forbedring av leveområder.

Rossåa fiskeanlegg

Rossåa fiskeanlegg setter ut laks i Surna, Bævra og Toåa og driver genbankbasert kultivering.

Vassdrag: Surna, Bævra og Toåa.
Arbeid: Laks, stamfisk og genbankbasert kultivering.

Eresfjord fiskeanlegg

Eresfjord fiskeanlegg setter ut laks og sjøørret i Eira og Aura. Anlegget har også eget anlegg for vill stamfisk.

Vassdrag: Eira og Aura.
Arbeid: Laks, sjøørret, stamfisk, fiskeutsetting og forbedring av leveområder.

Eikesdal innlandsfiskeanlegg

Eikesdal produserer innlandsfisk til regulerte magasiner i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Områder: Regulerte magasiner i Trøndelag og Møre og Romsdal.
Arbeid: Innlandsfisk, stamfisk, fiskeutsetting og forbedring av leveområder.

Eidfjord fiskeanlegg

I Eidfjord samarbeider Statkraft med Miljødirektoratet om å bevare laks og sjøørret i Hardangerregionen. Anlegget har blant annet stamfisk og eget klekkeri.

Område: Hardangerregionen og regulerte magasiner.
Arbeid: Laks, sjøørret, innlandsfisk, stamfisk og bevaring av fiskebestander

Vikja

I Vikja registrerer vi laksesmolt på vei mot sjøen og legger ut rogn i samarbeid med fiskeanlegget i Eidfjord.

Vassdrag: Vikja
Arbeid: Stamfisk, smoltfelle og utlegging av rogn

Hva er forskjellen på genbank og genbankbasert kultivering? 

En genbank brukes for å ta vare på fiskebestander som er sårbare eller truede. Det genetiske materialet kan brukes dersom det senere blir nødvendig å bygge opp en bestand igjen, for eksempel etter behandling av et vassdrag mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris.

Genbankbasert kultivering bygger på mange av de samme prinsippene, men har et annet formål. Her bruker vi stamfisk som er produsert i anlegg som et supplement til vill stamfisk fra elvene.

Tilgangen på vill stamfisk varierer. Enkelte år kan det være vanskelig å få nok fisk til å produsere det antallet som skal settes ut. Ved å ha stamfisk i anlegg blir vi mindre avhengige av å hente fisk fra elva hvert år. Det gjør at flere fisk kan bli igjen i vassdraget og gyte naturlig, samtidig som vi kan gjennomføre utsettingene vi er pålagt.

Fiskehelse og genetikk 

Når vi produserer fisk som skal settes ut, er det viktig å redusere risikoen for sykdom og uønskede genetiske påvirkninger på lokale fiskebestander.

Laks og sjøørret som brukes i avl, blir derfor kontrollert for sykdom og gentestet. Gentestingen bidrar blant annet til at fisk med genetisk innblanding fra oppdrett ikke brukes som stamfisk. Sykdomskontrollen skal redusere risikoen for at sykdom føres videre til fisken som produseres.

Målet er å kunne sette ut fisk uten å påvirke de lokale fiskebestandene på en uønsket måte.