Nye Smøla vindkraftverk

Norge trenger mer fornybar kraft. Vi skal elektrifisere samfunnet, bidra til at eksisterende industri blir mer bærekraftig og vi skal gjøre det mulig å etablere ny grønn næring. Vindkraft gir i dag den rimeligste kraften, og er den kraftkilden som raskest gjør det mulig å øke produksjonen. Vår erfaring gjennom mer enn 20 år med vindkraft på Smøla viser at det er gode vindressurser. Gjenbruk av foretatte investeringer og allerede etablert infrastruktur begrenser nye inngrep i naturen. Det muliggjør også en opprettholdelse av eksisterende næringsstruktur og videreføring av lokale arbeidsplasser med kompetanse innen vindkraft.

Prosjektet vil videreføre og kunne gi økte positive effekter for Smøla kommune og regionen. Et fornyet Smøla vindkraftverk vil bidra med eiendomsskatt og produksjonsavgift til kommunen. Det vil også bety en videreføring av arbeidsplasser i parken, skape arbeidsplasser i utviklingsfasen og gi grunnlag for ny næringsutvikling.

I nåværende fase legges det opp til et prosjekt innenfor rammen av nettkapasiteten som er tilgjengelig. Når dagens turbiner byttes ut med større turbiner vil det medføre en økning i produksjon sammenliknet med i dag.

Statkraft er 100 prosent eid av den norske stat og har bygget og driftet kraft i Norge i 125 år. Vi er en langsiktig og forutsigbar eier med fokus på lokal verdiskaping, og har til hensikt å eie og drive dette vindkraftverket om det blir bygget.

Statkraft er 100 prosent eid av den norske stat og har bygget og driftet kraft i Norge i 125 år. Vi er en langsiktig og forutsigbar eier med fokus på lokal verdiskaping, og har til hensikt å eie og drive dette vindkraftverket om det blir bygget.

Statkraft mener det er positivt at kommunene har fått en sterkere rolle ved at det må fattes planvedtak før det kan gis konsesjon. Lokal oppslutning er en nøkkel for at vi skal lykkes med grønn omstilling. I alle våre prosjekter har vi sterkt fokus på bærekraft. Utbyggingen skal gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. Et av de viktigste prinsippene for oss er å være en god nabo. Hvis kraftverket blir en realitet, kommer Statkraft til å være til stede i lokalsamfunnet i minst 25 år. Vi er opptatt av dialogen med berørte parter og opptatt av å lytte.

I våre prosjekter legger vi til rette for transparent deling av informasjon, tidlig involvering og tilrettelegger for tilbakemeldinger og klager. Vi er også svært opptatt av å veie prosjektenes fordeler og ulemper mot hverandre, og av å finne gode, avbøtende tiltak der det er mulig.  Statkraft har bygget og drevet vindkraftverk på Smøla i mer enn 20 år. Utbyggingen av Smøla 1&2 var et samarbeid med kommune og andre interesser.

Moderne turbiner på 6 - 8 MW installert effekt har typisk en kildestøy på rundt 105 dB(A). Denne avtar med avstanden til tårnhuset, der generatoren sitter, og dersom man er over 600-800 meter unna turbinen vil støyen normalt være under myndighetenes krav til støy ved hus og hytter. Dette kravet er i Norge på Lden=45 dB(A). Til sammenlikning tilsvarer 40 dBA støyen fra et kjøleskap. Samtidig vil lokale terrengforhold kunne påvirke utbredelsen av støyen fra en vindturbin, og avstanden til nærliggende bebyggelse må i noen tilfeller økes for å komme under grenseverdien. Støy er et forhold som vil utredes nærmere i den videre planleggingen av prosjektet.   

Vindturbinene vil synes. Som en del av konsesjonsprosessen vil det bli utarbeidet visualiseringer med synlighet fra utvalgte punkter i kommunen. Det vil også bli laget kart som viser hvor synlige de vil være fra omkringliggende områder, og hvordan synligheten endrer seg for det nye vindkraftverket sammenliknet med eksisterende vindkraftverk.

Smøla er et viktig område for fugl, og det har i mange år vært forsket på hvordan vindkraftverket påvirker fuglelivet på øya. Dette er et av temaene som skal belyses grundig i konsekvensutredningene. Blant forslagene til nye føringene i konsesjonssystemet fra NVE, finner vi blant annet skjerpede krav til for- og etterundersøkelser av fugleliv og andre miljøfaglige temaer. Forøvrig er det opparbeidet mye kunnskap og erfaringer gjennom bygging og drift av Smøla 1&2 som vil bli lagt til grunn.

Plan- og konsesjonsprosessen stiller strenge krav til miljøkartlegging. Når konsekvensutredningsprogram er fastsatt kan vi gå i gang med nødvendige konsekvensutredninger av viktige temaer og forhold i tilknytning til prosjektet. Her vil konsekvenser for en rekke områder som fugleliv, klima, landskap, biologisk mangfold, folkehelse, kulturminner mm, bli kartlagt og utredet, og deretter lagt frem for myndighetene som en del av konsesjonssøknaden. Konsesjon kan bare gis dersom de samlede fordelene ved prosjektet overstiger ulempene det medfører. Mange av disse forholdene er godt kjent og dokumentert gjennom mer enn 20 års drift av det eksisterende kraftverket. Dette vil danne utgangspunkt for fornyelsen og hensynet til omgivelsene.

Det er viktig å skille mellom direkte inngrep og synlighetsområde. Større vindkraftverk vil være synlig over store områder, men det direkte inngrepet i form av veier, oppstillingsplasser osv. representerer om lag kun en liten andel av det totale arealet. For et fornyelsesprosjekt er nye inngrep svært begrenset og vil være mindre enn 1% av det totale arealet. Det er altså betydelige arealer mellom turbinene og veiene der vegetasjonen og øvrig natur forblir som tidligere. 

I Norge produserer vindkraften på land om lag 15 TWh eller 10 % av den totale kraftproduksjonen på fastlandet. Dagens vindkraftverk på Smøla produserer om lag 350GWh. Med et fornyet vindkraftverk forventes det at produksjonen vil øke betraktelig, opp mot 40%. En moderne vindturbin med levetid på 25 år bruker 6-7 måneder på å produsere energimengden som krever for å tilvirke og avvikle den.

Norge har blant Europas beste vindressurser. Det betyr at vi kan produsere fornybar energi fra vind som er rimelig, effektiv og rask å realisere. Vindkraftprosjekter bidrar til verdiskaping og lokale arbeidsplasser, samtidig som vi styrker krafttilgangen i Norge.

For å sikre god strømforsyning og oppnå klimamålene trenger vi løsninger som kan tas i bruk nå. Vindkraft er den teknologien som kan bygges raskest og til lavest kostnad. Kjernekraft tar lengre tid å få på plass. I tillegg er det dyrt, krever større investeringer, og behov for oppbygging av kompetanse som gjør at det vil ta lang tid før det kan bli et reelt alternativ i Norge.  

Kjernekraft er allerede en del av den nordiske kraftmiksen og er en av løsningene for å sikre store nok kutt i klimagassutslipp globalt. Statkraft er positive til at norske myndigheter utreder kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge, slik at vi får en grundig vurdering av fordeler og ulemper ved en eventuell fremtidig utbygging. 

Det er viktig å skille mellom direkte inngrep og synlighetsområde. Større vindkraftverk vil være synlig over store områder, men det direkte inngrepet i form av veier, oppstillingsplasser osv. representerer om lag 3 - 5 % av det totale arealet. Det er altså betydelige arealer mellom turbinene og veiene der vegetasjonen og øvrig natur forblir som tidligere. 

I Norge produserer vindkraften på land om lag 15 TWh eller 10 % av den totale kraftproduksjonen på fastlandet. En moderne vindturbin med levetid på 25 år bruker ca 6 måneder på å produsere energimengden som krever for å tilvirke, drifte og avvikle den.   

Klimaendringene er en den aller største trusselen mot naturmangfoldet. Skal vi stanse den globale oppvarmingen må vi bytte ut fossil med fornybar energi. Om lag halvparten av energibruken i Norge er fremdeles fossil. Derfor er det nødvendig å bygge ut mer fornybar kraft, også vindkraft. All kraftproduksjon innebærer naturinngrep eller andre miljøutfordringer. Det som er avgjørende er å sikre at utbygginger gjennomføres på en mest mulig skånsom måte for natur og omgivelser. I alle våre prosjekter gjennomfører vi et omfattende arbeid med å kartlegge miljøtilstand og hvordan vi kan minimere inngrep i naturen. 

Produksjon av fornybar kraft må komme først hvis vi skal lykkes med klimaomstillingen. Oljesektoren, transportsektoren og industrisektoren er de tre største kildene til utslipp i Norge i dag, med om lag 82 % av det totale klimagassutslippet. Det finnes et svært treffsikkert virkemiddel for å kutte utslippene fra disse sektorene, nemlig en storstilt elektrifisering med fornybar energi. Vi kan ikke vente på at disse sektorene skal legge om til f. eks batterier og hydrogen før vi bygger ut ny fornybar kraft i Norge. Gjør vi dette får vi en uforholdsmessig økning i forbruket av kraft sammenliknet med produksjon, som vil drive opp strømprisene, til ulempe for norske husholdninger og eksisterende industri. 

For å få på plass kraftproduksjon trenger vi en kombinasjon av alle tilgjengelige teknologier, både energieffektivisering, vindkraft på land og til havs, solenergi og oppgradering av vannkraftverk. Landbasert vindkraft er blant produksjonsteknologiene med lavest klimafotavtrykk, og har en lav installasjonskostnad per produserte kWh. Vindkraftverk vil derfor bidra til klimavennlige utslippskutt i fremtidens kraftsystem i Norge. I tillegg vet vi at mellom 86 og 89 % av moderne vindturbiner kan resirkuleres. Flere testprosjekter i Norden og Storbritannia utvikler nå teknologi for resirkulering og gjenvinning av turbinblader, med mål om å utvikle kommersielle løsninger på sikt. 

Vindturbiner begynner normalt å produsere ved vindstyrker rundt 3 m/s, produserer på maks effekt fra 12 m/s og bremser ned produksjonen ved 25-30 m/s. 

Den totale kapasitetsfaktoren for et vindkraftverk i Norge vil typisk ligge på mellom 35 og 40 %.  I 2021 var samlet kapasitetsfaktor fra norsk vindkraft på 32,9 %, mens vannkraften samlet sett hadde 47 %. Kapasitetsfaktoren sier noe om hvor stor del av året et vindkraftverk vil gå med tilsvarende full effekt, dvs i et tenkt tilfelle der det blåser konstant som gir full utnyttelse av turbinene   

Erfaring fra våre vindkraftverk i Norge viser at det produseres mellom 80 og 90 % av årets timer, selvfølgelig med varierende kapasitet avhengig av vinden. Når det snakkes om 1/3 av tiden er dette et tall som henviser til hvor mange timer i året produksjonen ville vært ved full kapasitetsutnyttelse hele tiden. Vindkraft har i tillegg en produksjonsprofil som samsvarer godt med behovet gjennom året, med mest produksjon om høsten og vinteren. Til sammenligning ligger gjennomsnittlig kapasitetsfaktor eller andel av året med tilsvarende full kapasitetsutnyttelse for norsk vannkraft på under 50 %. Det vil si at det ikke er nok nedbør eller vann tilgjengelig til å kjøre turbinene på full utnyttelse hele året. 

Industri kan ikke drives utelukkende med vindkraft, men vi har unike forutsetninger for kombinasjonen av vann og vind i Norge. Vindkraft brukes allerede til industrien, både i Norge og i Europa. Store deler av vindkraftproduksjonen er solgt på langsiktige kontrakter til kraftintensiv industri i Norge. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon. Kraftsystemet er allerede godt rigget for et slikt oppsett. Vindkraft produserer også i gjennomsnitt mest om høsten og vinteren, da behovet for kraftproduksjon i Norge er størst. 

Siden turbinens produksjonsnivå avhenger av vindstyrken, vil kraftleveransen fra vindkraftverket variere mellom sesonger, uker og dager. Dette blir dog grundig planlagt i lys av aktuelle værmeldinger, historiske værdata, og i samspill med den regulerbare vannkraften. Vannkraften, som i dag produserer om lag 90 % av kraften i Norge, gjør at vi har svært god reguleringsevne her til lands. På denne måten spiller vann- og vindkraften godt sammen i det norske kraftsystemet, ved at regulerbar vannkraft kan spares i vindfulle perioder med høy vindkraftproduksjon. 

Bladene på vindturbiner er utsatt for store påkjenninger fra vær og vind og har en stor fart, spesielt ytterst på tuppene. Det gir slitasje. Beregninger viser at slitasjen fra hvert blad ligger på ca 50 gram pr. år Bladene på våre turbiner inneholder ikke PFAS. Noe Bispfenol A benyttes som en av ingrediensene i produksjon av et resin. I det ferdige produktet utgjør dette ikke noen fare da det er bundet med de andre bestanddelene i et nytt fast stoff.