FrAmtidens energimarked:
- Norge kommer til å trenge mer fornybar kraft
Med en verden i drastisk endring er framtidsbildet mer usikkert enn før. For å bedre forstå framtidens norske energimarked, har Statkraft derfor satt opp tre scenarier. Kun ett viser at Norge kan nå klimamålene for 2030.
For åttende året på rad slipper Statkraft sitt Lavutslippsscenario, der de analyserer framtidens energimarkeder og hvordan vi ligger an til å nå klimamålene i Paris-avtalen. I år utgis rapporten for første gang i to deler, én global og én om Norge, som viser tre scenarier hver. Viddal er prosjektleder for den norske rapporten.
– Geopolitisk er vi fortsatt i en spent verdenssituasjon som gjør at usikkerheten er større. Derfor har vi i år valgt å gå ut med flere scenarier, både globalt og for det norske markedet, sier Viddal.
"I Norge kommer vi til å trenge mer kraft. Hvis vi skal vekk fra alt fossilt for å kutte utslipp, er det behov for mer fornybar kraft. Da må produksjonen bygges ut."
– Mari Grooss Viddal, energimarkedsanalytiker i Statkraft
– For både forbrukere og industrien er det viktig å ha et sikkert kraftsystem med lave kostnader. Landbasert vind er rimeligst, men her er det mange interessekonflikter, forteller Viddal.
Omstilling kan gi industrivekst
Blant de tre scenariene for Norge er det ett som viser en utvikling hvor vi når klimamålene for 2030.
– Det er en politisk ambisjon at vi skal redusere utslippene innenlands. Når det kommer til Norge, ser vi at omstillingen er i gang og at dagens virkemidler bidrar til store utslippskutt, men vi trenger flere og raskere tiltak hvis vi skal komme i mål. Det kreves en voldsom koordinering og handlekraft for å nå 2030-målet, sier Viddal.
Mange av tiltakene som kan bidra til raskere kutt er kostbare. Samtidig kan energiomstillingen som nå også skjer i Europa og resten av verden gi muligheter.
– Vi har både kraftressurser og industriell kompetanse. Hvis vi klarer å omstille oss på en god måte, kan det gi industrivekst i Norge, sier Viddal.
Årets rapport deles inn i tre hovedscenarier:Netto null: Utslippskutt står høyt på prioriteringslisten, og Norge omstiller energibruk og produksjon raskt slik at klimamålene for både 2030 og 2050 nås, med henholdsvis 55 prosent og 95 prosent lavere utslipp enn 1990. Forsinket 2030: Målene om utslippskutt beholdes, men omstillingen møter mange barrierer, som lokal motstand. Norge klarer å kutte utslipp med 45 prosent innen 2030, som er 10 prosentpoeng unna målet, men vi henter oss inn på veien mot 2050 og klarer å kutte 95 prosent av utslippene. Lav klimaambisjon: Energiomstillingen får en lavere prioritet og hverken Norge eller Europa når klimamålene, men Norge klarer å redusere utslippene med 35 prosent til 2030 og 80 prosent til 2050. |
Viktig analyse for nye investeringer
Alle tre scenariene viser at vi kommer til å trenge mer fornybar kraft. Å prøve å forstå framtiden og dermed lage lavutslippsscenarier, er viktig for Statkraft fordi investeringene de gjør i ulike kraftverk gjerne har 30 års levetid eller mer. Men de håper også rapporten kan være interessant for et bredere publikum.
– Vi håper den kan bidra med fakta og innsikt til debatten om energiomstillingen som vi er midt oppi, sier Viddal.
Hun understreker at analysene bygger på modeller som er en forenkling av virkeligheten.
– Rapporten gir ikke noen fasitsvar, men vi tror den kan bidra til økt forståelse for energiomstillingen og valgene Norge må ta, sier Viddal.
Les om noen av hovedfunnene i rapporten her:
1) Elektrifisering er nøkkelen til 2030-mål, men det krever utbygging
Hittil har Norges utslipp blitt redusert med kun 5 prosent. Dersom trenden fortsetter, ligger vi an til å kutte utslippene med 25 prosent innen 2030. Skal vi mer enn doble kuttene, må det skje endringer, særlig i industri og transport. Elektrifisering er det mest kostnadseffektive i mange tilfeller, men da må kraftproduksjonen og nett bygges ut. Både tiltak i industrien og utbygging av nett og kraft tar tid. Derfor må det tas beslutninger i år og neste år for å rekke det.
2) Vindkraftproduksjon øker mest
Landbasert vindkraft er den energikilden som best legger til rette for at Norge når klima- og industripolitiske mål på en så billig som mulig måte for samfunnet. Norge har gode vindressurser og har vært gjennom en periode med mye utbygging av vindkraft. Dette har til tider vært konfliktfylt, og i framtidig utbygging gjelder det å finne de arealene som tar hensyn til ulike interesser på en god måte. Havvind kan gi store volum etter 2030.
3) Fleksibiliteten i vannkraften blir enda mer verdifull
I dag står vannkraft for 90 prosent av kraftproduksjonen i Norge. Frem mot 2050 vil vekst i andre energikilder gjøre at andelen synker til 60 prosent. Vannkraftens evne til kortsiktig fleksibilitet og sesonglagring kommer til å spille en stor rolle framover med mer variabel vind- og solkraft. Samtidig blir vannmagasinenes rolle i flomsikring og flomdemping enda viktigere med klimaendringer. Bevaring og oppgradering blir nødvendig for å få mer ut av eksisterende vannkraft.
4) Fornybar kraft blir billigere
Kostnadene for sol- og vindkraftproduksjon i Norge ventes å falle videre mot 2030 og 2050. Det kommer teknologiforbedringer innenfor alle de ulike delene av kraftproduksjon. Landbasert vind er rimeligst, men vi venter også betydelige kostnadsreduksjoner for havvind mot 2050. Fra 2040 vil gode havvindprosjekter i økende grad kunne konkurrere med vindkraft på land. Innen solkraft er det ventet voldsom vekst globalt og betydelig kostnadsfall. Derfor venter vi at solkraft vil bidra også i Norge, om enn mer begrenset enn de andre fornybarteknologiene.