Rettigheter for minoritetsgrupper

Statkraft streber etter å skape et arbeidsmiljø som er preget av likeverd, mangfold og respekt for alle mennesker, med oppmerksomhet rettet mot dem som historisk sett har vært marginaliserte, underrepresenterte eller på annen måte ekskluderte. I lys av dette arbeider Statkraft med å skape muligheter og bryte ned barrierer på egen arbeidsplass, i leverandørkjeden og i lokalsamfunnene der selskapet opererer.

Statkraft søker å beskytte og støtte nasjonale eller etniske, kulturelle, religiøse og språklige identiteter som selskapets virksomheter kan ha innvirkning på. Med utgangspunkt i Statkrafts overbevisning om den viktige rollen som ulike bakgrunner og ferdigheter har for virksomhetens suksess, fremmer selskapet også aktivt prinsippet om inkludering gjennom sterke globale retningslinjer for arbeidspraksis.

Videre tilstreber Statkraft å anvende landspesifikke strategier og å utvikle interne initiativer som tar sikte på å motvirke diskriminering og muliggjøre like muligheter for alle uansett kjønn, rase, funksjonshemming og forskjeller i lærings- og tenkemåte (nevrodiversitet). Ved å ha et bredere syn på inkludering enn et enkelt fokus på kjønn har Statkraft som mål å etablere retningslinjer og skape en praksis som gjenspeiler det samme mangfoldet som er til stede hos menneskene og lokalsamfunnene der selskapet har sine daglige virksomheter.

Søkelys på urfolks rettigheter
Når urfolk og stammefolk er tilstedeværende der Statkraft har virksomheter, er deres rettigheter et prioritert område som selskapet søker å forvalte gjennom effektivt og meningsfylt samarbeid med lokale, berørte grupper.

I tilfeller der prosjekter kan berøre sårbare urbefolkningsgrupper, skal innvirkninger vurderes i tråd med Statkrafts uttalte forpliktelser og lovmessige krav. Den kulturelle og religiøse betydningen av spesifikke steder, og spørsmålet om landeierskap og potensialet for konflikt, skal vurderes og behandles i samråd med lokalsamfunn og grupper.

I størst mulig grad søker Statkraft å håndtere eventuelle innvirkninger tidlig i prosjektfasen for å gi tilstrekkelig tid og rom for ressurser til å håndtere problemer som kan oppstå. Statkrafts team er dedikert til å etablere, bygge og opprettholde tillitsbasert relasjoner med lokalbefolkningen, med sikte på å kunne navigere i situasjoner preget av interessekonflikter og til slutt komme frem til løsninger som alle kan leve med.

På grunn av nødvendigheten av å ta hensyn til lokale forhold og kontekst er dette temaet svært spesifikt for hvert enkelt byggeprosjekt. Av den grunn søker Statkraft å kunne utarbeide individualiserte strategier på områder som ikke passer inn i en mer helhetlig tilnærming. Vi søker kontinuerlig å forbedre vår tilnærming og bruke erfaringene som innspill til videre utvikling.

Høyesterettsdom nødvendiggjør fornyet prosess for å sikre at urfolksgrupper på Fosen kan fortsette å utøve sin kultur

Høyesterett avslo i oktober 2021 begjæringen fra Fosen Vind om fastsettelse av erstatning for to samiske sijte (reindriftsgrupper) i forbindelse med Roan- og Storheia-prosjektene, som er en del av Fosen vindparkutbygging. Bakgrunnen for avslaget var at Høyesterett fant lisensene ugyldige da de krenket urfolksrettighetene til samenes sijte under artikkel 27 i den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Retten fant at innvirkningen som vindparkene kunne ha på reinens vinterbeiteområder, innebar en klar risiko for at samenes sijte på sikt må redusere antallet dyr i betydelig grad. Konklusjonen var at dette ville ha en vesentlig negativ effekt på deres evne til å utøve sin nomadekultur, med mindre det iverksettes tilfredsstillende avbøtende tiltak. Olje- og energidepartementet (OED) har bekreftet at det ikke vil bli iverksatt umiddelbare tiltak i forhold til konsesjonen så lenge arbeidet pågår med å identifisere hensiktsmessige avbøtende tiltak som kan iverksettes.

Både Statkraft og Fosen Vind har en klar forpliktelse til å respektere menneskerettighetene og følge FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter. I tillegg til standard konsekvensutredningsprosess var det foretatt en grundig gjennomgang av potensielle innvirkninger på urbefolkningen på Fosen som en del av den opprinnelige konsesjonsprosessen. Dette inkluderte omfattende dialog og engasjement med Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida, de to reindriftsgruppene innenfor reindriftsdistriktet, både fra selskapets og relevante myndigheters side. Selskapene handlet i tro på at lisensene som ble tildelt i 2013, ikke krenket de samiske gruppenes urfolksrettigheter.

En avtale for byggefasen av prosjektene ble oppnådd mellom Fosen Vind og Sør-Fosen sijte og Nord-Fosen siida. Dessverre kunne det ikke oppnås enighet for driftsfasen, og spørsmålet om erstatning for denne fasen ble derfor brakt inn for domstolene for avklaring. OED har etter høyesterettsavgjørelsen skissert en forvaltningsprosess med sikte på å identifisere avbøtende tiltak som ivaretar reindriftsutøvernes rett til kulturutøvelse og opprettholder reindriften på Fosen på sikt. OED vil vurdere relevante endringer i vindparkkonsesjonene for å sikre beskyttelse av samenes urfolksrettigheter. I lys av vår forpliktelse til å respektere menneskerettighetene vil Fosen Vind og Statkraft støtte denne prosessen og har foreslått et konsekvensutredningsprogram, slik OED har bedt om.

Fosen Vind vil fortsette dialogen med Sør-Fosen sijte med sikte på å vedta hensiktsmessige avbøtende tiltak som ivaretar reindriftsutøvernes kulturelle rettigheter i tråd med artikkel 27, både på kort og lang sikt. Fosen Vind har også skissert en plan for vår beredskap for å hjelpe Sør-Fosen sijte ved en utfordrende beitesituasjon vinteren 2021/2022. Vi vil fortsette dialogen med departementet og andre relevante interessenter og bidra til utviklingen av et tilfredsstillende konsekvensutredningsprogram.

(For ytterligere informasjon, se note 35 til konsernregnskapet og www.fosenvind.no.)