Kvinesheia vindpark

Kvinesdal vindpark sett fra Kleiva

Kvinesdal vindpark sett fra Kleiva, omsøkt 2019. Antall turbiner i området er redusert i opprinnelig konsesjon fra 26 til 15.

Kvinesheia vindpark er ett av to prosjekter Statkraft har til hensikt å realisere i Norge etter at utbyggingen for Fosen Vind DA i Trøndelag er fullført i 2020.

I januar 2019 sendte Statkraft inn en endringssøknad på den gjeldende konsesjonen for Kvinesheia vindpark til NVE om økt installert effekt og utsatt driftsstart.

Basert på høringssvar til endringssøknaden fra kommunene, interesseorganisasjoner og andre berørte parter utarbeidet NVE et svar til Statkraft i mai samme år med krav til konsekvensutredninger og videre saksbehandling. 

Teknologi- og kostnadsutviklingen innen vindkraft gjorde det aktuelt og mulig å se på utbyggingsløsningen for dette prosjektet med nye øyne. Med oppdatert kunnskapsgrunnlag for relevante tema lagt til grunn, ble prosjektet optimalisert for mer produksjon og mindre inngrep. Resultatet ble et betydelig mer effektivt prosjekt med et redusert fotavtrykk:

  • Endringer fra konsesjonen i 2016 til ny løsning i 2019:

    • Fra 26 til 15 turbiner
    • 40 % mindre internveier, og dermed naturinngrep
    • 12 % mindre planområde, halvert i Lyngdal kommune
    • Luftspenn erstattet med jordkabel for nettilknytning
    • 88 % mer produksjon
    • Økt eiendomsskatt
    • Høyere turbiner, noe mer synlige

 Arealbruk, veier, støyinformasjon

  • Tidsplan
    Planen er å starte byggingen mot slutten av 2021 og at turbinene driftsettes i 2022. Skulle myndighetsprosessene drøye kan ferdigstilling mulig skyves til 2023.

  • Arealbruk og veier
    I den opprinnelige konsesjonen utgjorde planområdet ca 10 km2. Med det reduserte antall turbiner (fra 26 til 15) er arealet redusert til 8,8 km2. På grunn av endret layout og færre turbiner er lengden på internveiene redusert med ca 40 %. I tillegg kommer en ny adkomstvei på ca 1,6 km samt en utbedring av 2,5 km med kommunal vei. Det totale direkte berørte arealet til internveier og oppstillingsplasser er redusert fra 376 dekar til 267 dekar. Med en økning i installert effekt og dermed også produksjon er arealet pr installert MW redusert med 62 %. Vindkraftverket utgjør allikevel et betydelig inngrep. Det legges derfor stor vekt på å legge veiene slik at de følger terrenget og også minimere skjæringer og fyllinger. Egen veileder utarbeidet av landskapsarkitekt bidrar til at dette blir etterlevet.

  • Ringvirkninger
    Med en total investering på ca 900 millioner viser erfaring at lokale og regionale leverandører vil kunne ta del i ca 20 % av dette. Dette kan være entreprenører, overnattings- og bespisingssteder, transporttjenester osv. Det vil være ca 4 ansatte direkte engasjerte i driften av vindparken. Kvinesdal kommunen vil få i overkant 5  millioner i eiendomsskatt.

  • Energibalanse
    Etter ca seks måneder med produksjon er energien som har gått med til produksjon, transport og montasje av turbinene, inkludert bygging av infrastruktur som veier etc “betalt” ned gjennom turbinenes produksjon. Det er en faktor på ca 40 i forhold til den energien som puttes inn og den som tas ut.

  • Støy
    Konsesjonen setter grenser for støy fra vindturbiner. Dette blir også bestemmende for avstanden til bebyggelse. Kvinesheia vindpark er tegnet slik at ingen beboelseshus vil bli eksponert for støy over fastsatte støygrenser. Enkelte hytter i utbyggingsområdet vil ligge i områder med støyverdier over grensene. Her inngås det minnelige avtaler med hver enkelt om avbøtende tiltak og erstatninger. I og rundt Kvinesheia vindpark vil det være 6 fritidsboliger, en i rød sone og 5 i gul sone for støy som vil ha høyere forventet støy enn grenseverdiene tilsier. En heltidsbolig ligger i underkant av 1 km fra nærmeste turbin, noen få til ligger i overkant av 1 km fra nærmeste turbin.

  • Skyggekast
    Den nye løsningen med redusert antall turbiner og en mer kompakt utbygging gir generelt større avstander til både helårs- og fritidsboliger. Dette gjør at skyggekast vil være mindre synlig, men like mange hytter vil kunne oppleve skyggekast da det er bygget flere etter at konsesjonen ble gitt. Noe større totalhøyde vil gi større sveipet areal pr turbin og også felt for mulig skyggekast.

  • Lysmerking
    Luftfartsmyndighetene stiller krav om lysmerking av objekter over en viss høyde. Det er deres retningslinjer som definerer plassering, type og lysstyrke på lysmerkingen av turbinene. Det vil bli søkt å redusere synligheten fra bakken så langt som mulig gjennom skjerming nedover og dimming i forhold til siktforhold. Dvs. at det i klarvær vil være redusert intensitet på lysene.

  • Iskast
    Isnedfall eller is som kastes fra turbinbladene er en kjent problemstilling med vindturbiner i kaldt klima.
    - Dette inntreffer under spesielle meteorologiske forhold, spesielt rundt 0 grader. Is kan da bygge seg opp på turbinblader. Vi ser det samme på høye bygninger, tekniske installasjoner, master og ledninger.
    - Det utvikles stadig ny teknologi for å forhindre eller bøte på dette fenomenet. I noen blader installeres varmesystemer for å hindre isdannelse eller også for å fjerne is hvis den dannes.
    - Det vil allikevel forekomme isdannelse på bladene under gitte meteorologiske forhold. Iskast vil ved slike forhold kunne utgjøre en risiko ved ferdsel i deler av vindparkene. Det etableres derfor retningslinjer og avbøtende tiltak som reduserer risikoen.
    - Sikkerhetsavstand ved meteorologiske forhold som gir risiko for iskast er ca 2-300 meter fra turbinene. Fare for eventuell iskast blir varslet med skilt og oppdatert i sanntid på nett og mobil.
    - Det blir ofte vist til at helikopter benyttes for å spyle av is med store mengder deicing-væske. Dette er metoder som ikke Statkraft bruker i de vindparkene vi drifter.

  • Subsidier
    Ordningen med grønne sertifikater gikk for Norges del ut i 2021. Vindkraft som står ferdig etter dette får ikke “grønne sertifikater” eller andre subsidier. Kvinesheia vindpark bygges ut på rent kommersielt grunnlag med inntjening kun etter forventet markedspris på kraft.

  • Nettilknytning
    I den opprinnelige konsesjonen var det tegnet inn et luftspenn til tilknytningspunktet for kraftnettet. I den nye løsningen er denne erstattet med en jordkabel. Jordkabel vil redusere sannsynligheten for kollisjon med fugl.

  • Tilbakestilling av området
    Ved nedleggelse skal konsesjonær fjerne anlegget og tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig, jamfør energilovforskriften § 3-4 d.  Konsesjonær skal innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget, å oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer kostnadsdekning for fjerning av anlegget og tilbakeføring av området, jamfør energilovforskriften § 3-4 d. En vindkraftkonsesjon har som regel en 25 års varighet. Statkraft setter av midler årlig til hver vindpark vi eier for å sikre finansiering av tilbakestillingen. Dette er langt frem i tid, men det er like sannsynlig at forholdene tilsier at turbinene fornyes og at det søkes om videre drift gjennom en ny konsesjonsbehandling.

Naturinngrep og dyreliv

  • Naturinngrep Alle former for energiproduksjon medfører utslipp, inngrep eller bruk av areal på en eller annen måte. Konsesjonsprosessen skal avdekke og veie fordeler og ulemper opp mot hverandre. NVE/OED tar den endelige avgjørelsen om fordelene veier opp for ulempene og dermed tillatelse til å etablere vindkraftverket. Ved en eventuell nedleggelse skal naturen tilbakestilles så godt det lar seg gjøre. For Kvinesheia er turbinantallet i forhold til opprinnelig konsesjon nær halvert og antall kilometer med vei redusert med over 40%. Dette gir et langt mindre fysisk avtrykk. Av planarealet på 8,8 km2 er det bare ca. 3 % som blir dirkete berørt selv om turbinene visuelt vil være synlige fra et større areal.
  • Kulturminner Det er påvist kulturminner på Storhei. Turbinene som var plassert her i den opprinnelige løsningen er derfor fjernet. Disse turbinene var også noen av de som stod høyest i terrenget, fjerningen har derfor også bidratt til å redusere synligheten på tross av at turbinene har blitt høyere.

  • Planteliv og naturtyper
    Området domineres av fattige myrer og skrinne, åpne lyngheier delvis bevokst med furu og bjørk. Naturbase har ingen avgrensete naturtyper i konsesjonsområdet eller langs atkomstveien. Det er per juni 2019 ingen registreringer av rødlista karplanter, lav eller moser inne i konsesjonsområdet (eller langs atkomstveien).

  • Dyreliv
    Elg, hjort, rådyr og hare finnes i og omkring området. For disse vil effektene være størst i anleggsfasen. I driftsfasen vil konsekvensene primært skyldes økt ferdsel i området fra drift og evt. allmennhet. Erfaringer fra Hitra, hvor det er stor forekomst av hjort, har vist at hjort i all hovedsak benytter arealet innenfor vindkraftanlegget som tidligere. Det er en rekke næringsfattige ferskvann av ulik størrelse i området, mange av de minste ligger i tilknytning til myrer og er under sakte gjengroing.

  • Fugler
    Det innvendes at ubyggingen forventes å føre til kollisjoner for fugl, særlig i forbindelse med rovfugltrekket som er påvist og fordi rovfugl søker etter mat i området. Utredningene som er foretatt konkluderer imidlertid med at fuglene stort sett vil legge trekket utenom vindkraftverket. Dette fordi trekket er spredt over et stort område og ikke tvinges inn i noen korridor av terrenget i området. Det er påvist hubro i et område som ligger mer enn en km nord for vindparken. Turbinene som stod nærmest dette området i den opprinnelige løsninger er fjernet. I OEDs klagesak for Kvinesheia vindkraftverk ble fugl, herunder hubro, grundig behandlet og det ble gitt flere krav til avbøtende tiltak for hubro. MTA redegjør nærmere for vår oppfølging av avbøtende tiltak. Kraftledningen skal legges som jordkabel i stedet for som luftledning for å redusere risiko for fuglekollisjoner i hele driftsfasen, herunder med hubro. I tillegg skal det i perioden februar-juni i hele anleggsfasen ikke være anleggsvirksomhet innenfor en sone på 1 km fra hubroreir (med unntak av transport langs vei).

  • Insekter
    Det skrives en del om at innsekter drepes i store mengder og fester seg på turbinbladene. Dette er ikke erfaringen fra de vindparkene Statkraft drifter i norsk kystlandskap.

  • Inngrep i myr
    Vindturbinene plasseres på høydedragene i terrenget. Her er det bart fjell med lite løsmasser.
    I utgangspunktet ønsker vi ikke å bygge i myr av teknisk-økonomiske hensyn. Det er dyrere enn å bygge på bart fjell, og det er derfor bare unntaksvis at vi bygger i myr.
    Det er ikke myr på høydedragene på Kvinesheia der turbinene er plassert, men vi kan støte på myr der veiene går lavere i terrenget, for eksempel der internveiene går fra ett høydedrag til det neste. Myr er også betydelige karbonlagre. I prosjekteringen forsøker vi derfor å minimere inngrepene i myr og unngå å punktere disse hvor det allikevel blir nødvendig.

 Materialbruk

  • Materialbruk
    Teknologien er avgjørende for både type og mengde materialer som inngår i turbiner og fundamenter. I Kvinesheia vindpark vil fundamentene og turbintårnene forankres i fjell under forutsetning av at fjellkvaliteten er god. Dette i motsetning til gravitasjonsfundamenter som er normalt på kontinentet og i områder med skog og jordbruksareal. Ved forankring i fjell reduseres bruken av betong og armering med ca 95 %.
    Turbinteknologien er også bestemmende for bruken av metaller og mineraler. Det har vært skrevet og utgitt rapporter om bruk av REE (Rear Earth Minerals) i vindturbiner. Dette er såkalte sjeldne mineraler som bl.a brukes i permanentmagneter i noen typer vindturbiner. I en rapport presentert av NGU (Norges Geologiske Undersøkelser) viser det til at det er ca 480 kg av slike i hver vindturbin. I turbinene som er benyttet i Fosen-utbyggingen er dette tallet ca 15 kg. Flere av de aktuelle leverandørene for Kvinesheia vindpark har turbinteknologi hvor det ikke benyttes denne type mineraler,

  • Mikroplast
    Mikroplast kommer (jf. miljøstatus.no) primært fra bildekk, gummigranulat fra kunstgressbaner, maling (ved flassing, skraping samt dumping av malingsrester), tekstiler, kosmetikk og andre produkter. Anslag over utslipp av mikroplast fra overflateslitasje på vindturbiner tilsier små utslipp. Selve tårnene er av metall, malt med en maling som muligens kan være opphav til svært små mengder mikroplast ved slitasje. Vingene er av en form for glassfiber. Felles for tårn og vinger er at turbinleverandørene etterstreber materialer og overflatebehandling som slites minst mulig slik at de holder seg glatte over hele levetiden. Leverandørene av vindturbiner etterstreber å finne materialer og overflatebehandling som holder seg glatte over hele levetiden. Dette er viktig for å opprettholde produksjonen. Matte eller flisete overflater er derfor ikke ønskelig. For de store turbinene med blader med vekt på over 15 tonn kan slitasjen utgjøre inntil 50 gram pr år pr blad.

  • Olje
    Totalt er det ca 1500 liter med forskjellige oljer og kjølevæske i en turbin på denne størrelsen. Dette er hydraulikkolje, gir-olje og kjølevæske og andre smøremidler. Det er oppsamlingskar i øvre del av turbintårnet som skal håndtere eventuelle lekkasjer. I tillegg er det tett oppsamling i bunnen av tårnet

 

Dokumenter:

Kart

Tittel Størrelse Type
Kvinesheia vindpark kart 2010.jpg 1,1MB .JPG
Kvinesheia vindpark kart 2019.jpg 1,1MB .JPG
Støykart Kvinesheia, hus oktober 2019 1,7MB .PDF
Støykart Kvinesheia, hytter oktober 2019 1,7MB .PDF