Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Italy flag icon
Italy
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Turkey flag icon
Turkey
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Vi får mer ut av vannkraften!

Med økende behov for ren fornybar energi, og høye energipriser, er det mange som spør seg om vi ikke kan få mer ut av eksisterende vannkraftverk. Utbyggingene i Storlia og Vesle Kjela, nord og sør på Hardangervidda, er eksempler på hva som kan gjøres.

mann
Pål Otto Eide
SVP Operations & Maintenance

Pål Otto Eide er direktør for drift og vedlikehold i Statkraft.

Statkraft utvikler vannkraftporteføljen i Norge hele tiden. Det handler  om å forvalte den verdifulle vannkraften vi allerede har godt, og samtidig prøve å få mer ut av de eksisterende anleggene uten store nye naturinngrep.

Oppgradering

Mange av de store vannkraftverkene ble bygget på 1950- og 1960-tallet. Vannveier, tunneler, rørgater, ventiler, turbiner og generatorer blir gjennom årene utsatt for slitasje, og på et tidspunkt må anlegget stenges og rehabiliteres for å kunne fortsette å produsere strøm i nye 50-60 år.

– Statkraft driver kontinuerlig med vedlikehold og rehabilitering av gamle kraftverk, og vi gjør når det er nødvendig og lønnsomt. Vi gjør det først og fremst for å sikre at vi kan fortsette kraftproduksjonen, sier Pål Otto Eide, direktør og leder for Teknologi, Prosjekter og Prosesser i forretningsområdet Produksjon og Industrielt Eierskap.

– Samtidig vurderer vi bestandig mulighetene for å øke produksjonen og/eller fleksibiliteten i anleggene. Fleksibilitet handler om å levere kilowattimer akkurat når systemet trenger det. En studie fra NVE og Statnett viser at fremtidens kraftsystem trenger mere effekt (altså produsere mer strøm på kortere tid) og fleksibilitet til å produsere når det ikke blåser og solen ikke skinner. Vannkraften spiller en særdeles viktig rolle i så måte. Våre oppgraderings- og utvidelsesprosjekter har fokus på dette i tillegg til å levere økt produksjon.

Oppgraderingene Statkraft har gjort de siste 15-20 årene har gitt en økning i kraftproduksjonen på 1,5 [EPO1] TWh, noe som tilsvarer årsforbruket til 90 000 norske husstander. Det tilsvarer en produksjonsøkning på om lag 4 prosent i Statkrafts norske vannkraft.

Ny teknologi

Det er nærliggende å tenke at mer moderne utstyr vil kunne øke norsk vannkraftproduksjon, men den effekten er kanskje mer begrenset enn mange tror. Vannkraft har i veldig mange år vært en utrolig effektiv teknologi, med en total energiutnyttelse av vannet i magasinet på 85-95 prosent. Erfaringsvis kan oppgradering av vannkraftverk gi en økning på 2-5 prosent avhengig av alder og effektivitet i eksisterende anlegg.

Forskning viser imidlertid at ny turbinteknologi kan øke verdien av vannkraften på andre måter. Statkraft har blant annet vært med på å finansiere utviklingen av turbiner som vil gjøre vannkraften enda mer fleksibel og effektiv. Nye turbiner kan gjøre det mulig å produsere med mindre last (altså mindre vann og trykk), og dermed skape et bedre samspill mellom vannkraft og andre mindre fleksible energikilder som sol og vind.

Bedre bruk av vannet

Den sikreste og beste måten å få mer ut av eksisterende vannkraftanlegg, er enten å få mer vann inn systemet eller å utnytte vannressursene bedre. Det er det siste som er gjort i de to kraftverkene i kommunene i Eidfjord i Vestland og Vinje i Telemark.

– Det vi har gjort både i Storlia og Vesle Kjela, er å utnytte allerede eksisterende infrastruktur, og satt inn nye turbiner mellom to magasiner for å øke den totale kraftproduksjonen i anleggene. Dette er en fordel fordi det kan gi mer kraft uten nye store utbygginger og naturinngrep, sier Arne Sandvold, som har vært prosjektleder for begge prosjektene. Hvert av prosjektene tvil gi en produksjonsøkning på cirka 40 GWh, eller strøm nok til 2000 husstander.

Arne Sandvold har nærmere 40 års erfaring fra norsk vannkraftutbygging, og understreker at lønnsomhet er helt avgjørende for gjennomføring av denne typen prosjekter.  

– Det kan høres enkelt ut å plassere et par nye turbiner for å utnytte fallet mellom to magasiner, men begge disse prosjektene innebar også sprenging av tunneler på henholdsvis 1,1 og 2,5 kilometer gjennom fjell, sier Sandvold.

– Det blir kostbart, men kan det gjøres lønnsomt finnes det mange flere prosjekter av denne typen å gå løs på.

Vesle Kjela og Storlia

Samarbeid og skatteendring


En skulle kanskje tro at høye strømpriser var det som gjorde disse prosjektene lønnsomme, men både Storlia og Vesle Kjela ble konsesjonssøkt og påbegynt lenge før dagens rekordhøye strømpriser. Effektive løsninger levert av leverandører og konsulenter er en forutsetning for å finne prosjekter som kan skape mest mulig verdi. Begge prosjektene er konkrete eksempler på hva som er mulig når samarbeidet er godt og kreative løsninger finnes i samarbeidet med byggherre. Prosjektene er også av en størrelse (mindre enn 10MW) som gjør at de ikke belastes med grunnrenteskatt, noe som er med på å sikre nødvendig lønnsomhet.  

I Statsbudsjett for 2021 ble grunnrenteskatten gjort om til en kontantstrømskatt med umiddelbar utgiftsføring av nye investeringer.

– Skatteendringen er viktig for å kunne utvikle flere lønnsomme prosjekter framover, sier Eide.

Han tror endringene i grunnrentebeskatningen vil gjøre at Statkraft vil fremme flere vannkraftprosjekter i tiden fremover.

– Men det vil ta tid å utvikle slike prosjekter, blant annet på grunn av lange konsesjonsprosesser før eventuelle investeringsbeslutninger og bygging. Med bedre rammebetingelser kan vannkraften være med på å levere den fleksibiliteten fremtidens kraftsystem krever.

Storlia kraftverk

Anlegget utnytter vann og et gjennomsnittlig fall på 82 meter fra Bjoreio til Sysen-magasinet. Prosjektet har omfattet bygging av inntak / damkonstruksjon, ca.1,1 km tunnel og kraftstasjon i fjell. Kraftverket har 2 horisontale Francis-turbiner på henholdsvis 6 og 2,5 MW, som til sammen kan sluke 11m3 vann pr. sekund.

Turbin

Vesle Kjela kraftverk

Anlegget utnytter vann og et gjennomsnittlig fall på 55 meter fra Kjela- magasinet til den eksisterende overføringstunnelen mot Førsvatn. Prosjektet har omfattet bygging av ca.2,5 km tunneler og kraftstasjon i fjell. Kraftverket har en vertikal Francis-turbin på 8,5 MW, som kan sluke 20 m3 vann pr. sekund.

Åpning av Storlia og Vesle Kjela



Mer om vannkraft

Del denne artikkelen