Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Italy flag icon
Italy
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Turkey flag icon
Turkey
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Vannkraften styres til det beste for samfunnet

25 apr, 2022

Europa står i en energikrise som gir eksepsjonelt høye kraftpriser, også i Norge. Dette har store negative konsekvenser for mange.

Kronikk publisert i Nationen 4. januar 2022. Av Aslak Mæland, Leder for Statkrafts kraftverksforvaltning i Norden og Tord Hustveit, Rådgiver politikk og eierskap, Statkraft.

Årsaken er imidlertid ikke måten vannkraften disponeres på. Å selge vannkraften til produksjonskostnad vil bare gjøre vondt verre.

De eksepsjonelt høye kraftprisene har skapt mye debatt om kraftmarkedet. Prisnivået fører til svært høye kostnader for både husholdninger og næringsliv på den ene siden og store inntekter til stat og kommuner på den andre siden. Dette skaper en vanskelig situasjon og gir naturlig nok stor diskusjon om energisystemet.

Det som ikke kommer så godt frem i debatten er hvordan vannkraftprodusentene opererer og disponerer vannkraften. Enkelte er av den oppfatning at kraftprodusentene disponerer vannet i magasinene på en måte som ikke er samfunnstjenlig. Dette er ikke riktig. Kraftmarkedet legger opp til at produsentene skal disponere vannet på en måte som er effektiv og best mulig for samfunnet. Den sentrale driveren i dette er prisdannelsen i kraftmarkedet og signalene dette gir til aktørene.

"Kraftmarkedet er designet for å utnytte verdiene av vannkraftressursene best mulig. Det at vannkraftprodusentene produserer når kraftprisen er høy, betyr nettopp at vannet utnyttes når kraftbehovet er størst. "

For en kull- eller gasskraftprodusent er beslutningen om å produsere enkel. Den vil produsere kraft dersom kostnaden ved å drive kraftverket er lavere enn prisen de kan selge kraften for. Ingen rasjonell aktør vil produsere kraft med underskudd, og den viktigste årsaken til den skyhøye kraftprisen i Europa nå er høye gass-, kull- og CO2-priser. Dette medfører høye produksjonskostnader for gass- og kullkraftverk, som dermed må ha en tilsvarende høy kraftpris for å produsere.

For en vannkraftprodusent med vannmagasiner er beslutningen om å produsere mer kompleks. Siden vannkraftverk får drivstoffet (vann) gratis, er produksjonskostnaden for norsk vannkraft kun noen få øre. I den offentlige debatten blir det å selge kraften til produksjonskostnad ofte fremhevet som et alternativ. Det man da ikke tar hensyn til er at magasinene har en begrenset mengde vann på lager.

Et kraftverk med et magasin som vinterstid kan lagre vann til produksjon i for eksempel 1500 timer, vil søke å porsjonere vannet slik at kraften også er tilgjengelig i de periodene med høyest pris. Skulle man tilbudt vannet til produksjonskostnad (noen få øre) ville man endt opp med full produksjon og tomt magasin lenge før vinteren er omme. Det ville ikke vært gunstig, verken for forbrukere eller produsenten.

Vannkraftprodusentene må derfor sørge for at de sparer nok vann til behovet er størst og kraftprisen høyest. Dette gjøres ved å vurdere alternativverdien på vannet i magasinene. Denne vurderingen av vannets alternative fremtidige verdi («vannverdien») gjøres løpende basert på fremtidig forventning om kraftpris. Vannverdien vil variere mellom ulike magasiner og kraftverk, avhengig av i hvilken grad de har mulighet til å lagre vannet til kommende perioder.

Det er krevende å forutse kraftbehov og priser. Stor variasjon i forbruks- og tilsigsforventning gir et betydelig utfallsrom. Bare i Norge kan tilsiget i kraftsystemet gi variasjoner med opptil 65 TWh per år, det vil si nesten halvparten av Norges normale årsforbruk. I tillegg er det stor usikkerhet knyttet til kraftprisene i landene rundt oss.

Her spiller mange faktorer inn, herunder gass-, kull-, og CO2-priser. Beslutningen om å produsere eller ikke er altså avhengig av det totale fremtidsbildet, og er forbundet med betydelig usikkerhet. Når vannkraftprodusenter planlegger bruken av vannet, tas det hensyn til denne usikkerheten.

Kraftmarkedet er designet for å utnytte verdiene av vannkraftressursene best mulig. Det at vannkraftprodusentene produserer når kraftprisen er høy, betyr nettopp at vannet utnyttes når kraftbehovet er størst. Dette er et system som har bidratt til jevnere og lavere kraftpriser, god ressursutnyttelse og god forsyningssikkerhet for både husholdninger og industri over mange tiår.

I en ekstraordinær situasjon som vi har i dag, er det naturlig å se på om man kan videreutvikle eller forbedre dagens energisystemer. Men å se for seg at man skal kjøre vannkraftverk til kostpris vil ha motsatt effekt av hva man ønsker. Det vil gi dårligere ressursutnyttelse, svekket forsyningssikkerhet og vesentlig høyere kostnader for forbrukerne over tid.