Strømsituasjonen: Ansvarlig drift er vår viktigste oppgave

De norske vannkraftmagasinene utgjør nesten halvparten av Europas samlede magasinkapasitet. Likevel er også vår forsyningssikkerhet avhengig av kraftutveksling med andre land. Hvordan kan Statkraft best planlegge kraftproduksjonen når situasjonen er så spesiell som nå?

Arild Tanem
Arild Tanem
Senior Vice President

Arild Tanem er direktør for energidisponering i Statkraft. Enheten Energy Management inngår i Statkrafts forretningsområde Marked.

Vannkraftmagasinene er selve ryggraden i norsk energiforsyning. Det er store forskjeller på magasinene - noen kan lagre vann for bare noen timer, andre i måneder eller år.

Felles for dem er at de kan lagre vann slik at kraften produseres når det er bruk for den. Det er derfor det kalles regulerbar vannkraft, i motsetning til elvekraft som produserer strøm fortløpende. 

Vannmagasinene fylles opp jevnlig med regn om høsten og snøsmelting om våren. Det er imidlertid ingen som vet hvor mye det vil regne i løpet av høsten, eller hvor mye snø det vil falle om vinteren. Her må produsentene basere seg på prognoser, og de slår ikke alltid til.

Sylsjødammen
Snøsmelting og magasinfylling er krevende å anslå fra år til år. Bildet viser Sylsjødammen i juni 2010, magasin for Sylsjø kraftverk. (Foto: Mikal Sveen) 

Ikke selvforsynt

– I teorien er vi selvforsynt med strøm i ni av ti år fordi vi i et "normalår" produserer mer enn vi forbruker. Samtidig er vi sårbare for store variasjoner i nedbør og snøsmelting, sier Arild Tanem, direktør for energidisponering i Statkraft. 

– Nedbøren varierer sterkt fra år til år, samlet sett kan det utgjøre en forskjell på 60 TWh i mulig kraftproduksjon. Til sammenligning utgjør forbruket i Stor-Oslo rundt 18 TWh i året. Det er også stor variasjon i hvor i landet nedbøren faller, noe vi har sett i vinter.

Den store usikkerheten rundt hvor mye vann som blir tilgjengelig, må Statkraft og andre produsenter ta hensyn til når de planlegger produksjonen.

– Vi må ha tilstrekkelig vann i magasinene for kommende vinters produksjon. Samtidig må vi unngå at magasinene blir så fulle at de ikke har plass til vann fra en rask snøsmelting eller våt høst. Dette kan også være viktig for å unngå skadeflom, sier Tanem.

Peltonhjul
I Eidfjord er betydningen av vannkraftproduksjonen demonstrert med et spesielt monument – et stort turbinhjul. (Foto: Shutterstock) 

Norge, et land i Europa

For å redusere usikkerheten i det norske kraftsystemet har Norge i flere tiår vært knyttet opp til naboland med kraftkabler, særlig til Danmark og Sverige. Kablene gjør at Norge kan eksportere kraft når vi har overskudd, og importere kraft når vi har for lite selv. Det skjer fra tid til annen når det er tørrår, som i 2021/2022.

– Norge er, i likhet med andre land, både importør og eksportør av energi. Det gir normalt både trygghet og forutsigbarhet i tilgangen på strøm, men i 2022 er situasjonen ekstraordinært vanskelig. Likevel skal vi være glade for utenlandsforbindelsene. Uten dem måtte vi ha bygget ut mye mer produksjonskapasitet og mer nett, sier Tanem.

– Utenlandskablene har spart fellesskapet for store utgifter og omfattende naturinngrep. Utvekslingskapasiteten gjør det også mulig å eksportere strøm når sol- og vindkraftproduksjonen i våre naboland er lav.

Kabellegging i havet
Den undersjøiske kabelforbindelsen NordLink ble 31. mars 2021 satt i ordinær drift mellom Norge og Tyskland. Dermed var de norske og tyske kraftmarkedene for første gang direkte knyttet sammen, og ikke bare via andre land. Kabelleggingsskipet "Nexans Skagerrak" la kabelen til havs. (Foto: Statnett)

Europeiske priser

Det norske kraftsystemet har i flere tiår vært knyttet til våre naboland, særlig Danmark og Sverige. For snart 15 år siden ble det lagt en kabel mellom Norge og Nederland, og i 2021 ble det åpnet kabler til Tyskland og Storbritannia. De siste månedene har det vært mye debatt om de siste overføringskablene og hvordan de har påvirket norske priser.

– Overføringskapasiteten gjør at prisnivået i Norge påvirkes av nivået i andre land, det er det ingen tvil om. Krigen i Ukraina og Russlands kutt i gassleveranser har gitt svært høye energipriser i Europa og dermed også i Norge, siden vi er en del av et europeisk kraftmarked, sier Tanem.

Han mener likevel at vi ikke ville hatt veldig mye lavere kraftpriser uten disse kablene.

– Sammenhengen mellom strømprisene i Norge og våre naboland har vært tydelig i en årrekke, også da vi hadde overføringsforbindelser bare til Danmark og Sverige. Flere overføringsforbindelser har styrket sammenhengen, men i dagens situasjon med en nedbørsfattig vinter og lav magasinstand ville vi uansett hatt svært høye kraftpriser i Sør-Norge.

Legging av el-kabel
Den 720 kilometer lange strømkabelen mellom Norge og Storbritannia var ferdig lagt i juni 2021 og ble i oktober samme år åpnet for prøvedrift. (Foto: Statnett)

Rasjonering?

Krigen i Ukraina og strupingen av gassen fra Russland har skapt en energikrise i Europa som også vil påvirke Norge. ­

– Vi kan ikke utelukke rasjonering i andre land, noe som igjen kan begrense muligheten for import til Norge. Selv om sannsynligheten ikke er stor for at vi får et slikt sammenfall, er konsekvensene alvorlige, sier Tanem. Han tror det er større sannsynlighet for en "priskrise" enn en forsyningskrise.

– Denne situasjonen tar vi i Statkraft hensyn til. Når vi planlegger produksjon i våre vannkraftverk, vurderer vi grundig usikkerhetsfaktorene. Nedbøren det neste halvåret er en sentral del av dette, og vi gjør detaljerte analyser av mulig produksjon i ulike nedbørsituasjoner. Og nå tar vi også hensyn til at det kan oppstå en situasjon der det ikke er mulig å importere. Det betyr at vi lagrer mer vann.

Europas største vannmagasin, Blåsjø i kommunene Bykle i Agder og Hjelmeland og Suldal i Rogaland, er et godt eksempel.

– Vi har praktisk talt ikke brukt vann fra dette magasinet i juli, og vi har også pumpet vann opp i Blåsjø for å kunne bruke det senere. Økt lagring av vann gir høyere strømpriser nå, men vannet som lagres, kan gi mer produksjon og økt forsyningssikkerhet til vinteren.

Blåsjø
Vannmagasinet Blåsjø er den 12. største innsjøen i Norge og er det største vannkraftreservoaret i Europa. Innsjøen demmer opp de øvre delene av elvene Ulla, Førreåa og Brattelielvi og er hovedmagasin for Ulla-Førre kraftanlegg. (Foto: Nils Lund)

Storbritannia kan bli redningen

Heldigvis er det også forhold i våre naboland som kan gjøre situasjonen litt lysere.

– Storbritannia har god kapasitet for import av flytende naturgass, og prisene på både gass og strøm er vesentlig lavere der enn på kontinentet. Vi kan derfor få en situasjon der Norge kan importere relativt billig strøm fra Storbritannia, selv om man får knapphet på kraft i Tyskland, sier Tanem.

Tyskland bruker allerede relativt lite gass til kraftproduksjon, men kan til gjengjeld øke produksjonen i kullkraftverkene. Dette vil også redusere sannsynligheten for at Norge får mangel på kraft.

– Norge har et robust kraftsystem. Det skyldes de store vannmagasinene våre, men også muligheten til å utveksle kraft med andre land. Nå påvirkes også vi av krigen i Ukraina og kraftkrisen i Europa, men dette vil gå over, sier Arild Tanem.

– På lengre sikt vil Europa få gass fra flere kilder. Sammen med veksten i fornybar energi vil det redusere den europeiske avhengigheten av russisk gass. Opprusting av vannkraft og ny fornybar produksjon her hjemme vil bidra til at vi i Norge også i fremtiden kan importere billig kraft fra våre naboland og eksportere i år når vi selv har overskudd.



Historier fra vår verden – om norsk vannkraft



Forklart av Statkraft – om norsk vannkraft

Del denne artikkelen