REPowerEU: Grønn EU-omstilling i hurtigtogsfart

Få uker etter at russiske styrker gikk inn i Ukraina i februar 2022, lanserte Europakommisjonen energiplanen REPowerEU. Den skal på kort tid både gjøre EU uavhengig av russisk olje og gass og sette fart på den grønne omstillingen.

Anne C. Bolle
Anne C. Bolle
Vice President EU Affairs

Anne C. Bolle er direktør og arbeider med EU-spørsmål i enheten Corporate Politics & Ownership i Statkrafts hovedkontor i Oslo.

Hele Europa var vinteren 2021/2022 preget av en energikrise som i første rekke skyldtes mangel på naturgass. Som en konsekvens skjøt gassprisene oppover allerede før krigen i Ukraina. Og med Russlands invasjon ble det klart for mange europeiske land at de ikke kunne fortsette å være avhengige av russisk olje og gass.

Ikke bare setter dette mange EU-land i en sårbar politisk og økonomisk situasjon, men inntektene som Russland får fra salget av olje og gass, er med på å finansiere krigen i Ukraina.

Noe måtte gjøres, og det raskt.

Gassrør med knute på
(Illustrasjon: Shutterstock)

Fra maraton til sprint

EU var allerede i gang med en ambisiøs grønn omstilling gjennom vekststrategien European Green Deal, som skal gjøre Europa til det første klimanøytrale kontinentet innen 2050, og lovpakken Fit for 55, som forplikter unionen til å kutte klimagassutslippene med 55 prosent innen 2030. Den russiske invasjonen av Ukraina fikk EU til å høyne innsatsen, og svaret var energiplanen REPowerEU.

REPowerEU handler om raskt å redusere avhengigheten av russiske fossile energikilder ved å fremskynde omstilling til ren energi og forene kreftene for å oppnå et mer motstandsdyktig energisystem og en ekte energiunion, skriver EU-kommisjonen i sin presentasjon av energiplanen for Europaparlamentet 18. mai 2022.

– Hvis EUs grønne vekststrategi, European Green Deal, var en maraton for å nå klimamålene, er dette en sprintøvelse sier direktør Anne C. Bolle, som arbeider med sentrale EU-spørsmål i Statkraft.

– Den omstillingen av Europas energimiks som EU hadde planlagt å gjennomføre på ti år, skal nå gjøres på tre. Det som er litt spesielt, er at denne utviklingen ikke er et resultat av nye klimamål, men av sikkerhetspolitiske utfordringer. Krigen i Ukraina setter fart på den grønne omstillingen, men motivasjonen er i første rekke å redusere avhengigheten av russisk olje og gass.

Diversifisering, sparing og økt produksjon

REPowerEU-planen foreslår tre hovedgrep som til sammen skal gjøre det mulig for EU-landene å bli uavhengige av russisk olje og gass på kort tid.

For det første skal importen av energi diversifiseres. Det betyr at EU-landene skal kjøpe LNG (flytende, nedkjølt gass fraktet på skip), naturgass og hydrogen fra flere land. Målet er å fylle gasslagrene til minst 80 prosent innen 1. november 2022 og til 90 prosent innen vinteren 2023. Landene skal også i større grad samarbeide om innkjøpene og samkjøre bruken av infrastruktur for mottak, lagring og distribusjon av både LNG, gass og hydrogen.

I slutten av juli ble medlemslandene enige om frivillig å kutte gassforbruket med 15 prosent. Gasslagrene begynnes også å fylles, og utfasingen av kull- og kjernekraft utsettes i noen land.

Green deal-illustrasjon
Gjennom Green Deal-planen skal EU kutte utslipp av klimagasser og øke bruken av fornybar energi. REPowerEU-planen er enda mer ambisiøs for raskere å nå unionens klimamål. (Illustrasjon: Shutterstock) 

Mer fornybar kraft

Sentralt i den nye energiplanen står også en kraftig økning i EU-landenes produksjon av fornybar elektrisitet for industri, bygninger og transport. Dette vil ikke bare på kort sikt redusere behovet for russisk olje og gass, men vil på litt lengre sikt generelt redusere behovet for fossile brensler.

Solenergi er noe som raskt kan tas i bruk, og det foreslås blant annet at både offentlige og private bygninger må være forpliktet til å installere solceller på taket.

Det tredje grepet er en rekke tiltak for å spare energi. Sparetiltakene skal på både kort og lang sikt redusere energiutgiftene for husholdninger og næringsliv og på en rimelig og effektiv måte bidra til å redusere energibehovet.

Holdningskampanjer skal gjøre forbrukerne mer bevisste på betydningen av energisparing. Samtidig oppfordres EU-landene til å ta i bruk ulike støtteordninger som kan stimulere til valg av mer energieffektive produkter og løsninger.

Energikrav til bygninger vil bli skjerpet. Medlemslandene oppfordres også til å gi avgiftslettelser til ulike energisparetiltak. EUs felles mål for energisparing er foreslått å øke fra 9 til 13 prosent innen 2030.

Vindturbiner og hus
Foto: Shutterstock

Noen av forslagene i REPowerEU

  • Øke importen av LNG og naturgass fra flere land

  • Felles innkjøpsordning for medlemslandene

  • Energieffektivisering både i husholdninger og næringsliv

  • En egen solenergistrategi for å doble produksjonskapasiteten innen 2025

  • Installasjon av 600 GW solkraft innen 2030

  • Plikt til å installere solceller på nye bygninger

  • Raskere installasjon av flere varmepumper

  • Forenklet konsesjonsbehandling for fornybar energi

  • Øke produksjonen av grønt hydrogen til 10 millioner tonn

  • Øke importen av grønt hydrogen til 10 millioner tonn

  • Øke produksjonen av biometan til 35 milliarder kubikkmeter innen 2030

Les mer på EU-kommisjonens sider: REPowerEU

Muligheter for Statkraft

– For et selskap som Statkraft er i første rekke den økte satsingen på fornybar energi et viktig signal, sier Bolle.

– Vi er allerede Europas største leverandør av fornybar kraft, og EU-kommisjonens plan forutsetter bygging av mye mer landbasert vind, havvind og sol de neste årene. Vi har en del prosjekter i gang, og vi har både kompetanse og erfaring som vil være verdifull for EU. Statkraft er også godt posisjonert som en fremtidig leverandør av grønt hydrogen.

Skal EU lykkes med å akselerere utbyggingen av fornybar energi, er det imidlertid nødvendig å redusere saksbehandlingstiden og forhindre juridiske omkamper.

­­– Et av forslagene i planen er at EU skal korte ned behandlingstiden for konsesjonssøknader, sier Anne C. Bolle.

– EU ber også medlemslandene definere "go-to areas", det vil si områder der risikoen for skader på natur og miljø er mindre enn andre steder, slik at fornybarprosjekter kan settes i gang raskt. I tillegg skal fornybar energi defineres som "kritisk infrastruktur", noe som vil redusere faren for at prosjekter som allerede har fått konsesjon, må gjennom omkamper i rettssystemet. Dette kan likevel bli et krevende punkt. Utbygging av fornybar kraft møter politisk og folkelig motstand i mange EU-land, i likhet med i Norge.

Hydrogen-illustrasjone
Hydrogen som er produsert med fornybar kraft, kalles for "grønt hydrogen". EU har store ambisjoner om å øke egenproduksjonen og importen av grønt hydrogen. (Illustrasjon: Shutterstock) 

Marked for grønt hydrogen

Som gassprodusent har Norge allerede kunnet levere mer gass til Europa, og REPowerEU vil gi muligheter for ytterlige gasseksport i årene som kommer. På litt lengre sikt er det imidlertid EUs mål ikke bare å gjøre seg mindre avhengig av russisk olje og gass, men generelt å minske avhengigheten av fossile brensler.

Hydrogen er spesielt trukket frem som en mulig erstatter for dagens bruk av naturgass, ikke minst i industri og transport. Forutsetningen er at hydrogenet er produsert med fornybar energi, såkalt grønt hydrogen.

– Det har jo vært mye snakk om blått hydrogen i Norge, med andre ord hydrogen som er produsert fra naturgass i kombinasjon med karbonfangst. Dette er ikke nevnt i REPowerEU. Planens høye ambisjoner om både produksjon og import av grønt hydrogen kan likevel være interessant for Norge på sikt, fremholder Bolle.

Ifølge REPowerEU skal EU selv produsere 10 millioner tonn grønt hydrogen innen 2030 – og importere like mye.

– Også her har Norge et godt utgangspunkt. Vi kan bruke de store norske fornybare energiressursene til å produsere grønt hydrogen og posisjonere oss som en fremtidig eksportør av hydrogen til EU.

Hvem skal betale?

Det er anslått at kutt i russisk olje og gass vil spare Europa for 100 milliarder euro i året. Samtidig er det ikke tvil om at REPowerEU vil kreve betydelige økonomiske innskudd fra medlemslandene, hvis målet skal nås om et Europa som er uavhengig av Russlands energiforsyninger.

REPowerEU er foreløpig en plan og et forslag som EU-kommisjonen skal diskutere med unionens medlemsland. Det er imidlertid liten tvil om at medlemslandene og deres borgere ønsker å kutte båndene til Russland. Ifølge en meningsmåling ønsker 85 prosent av EUs borgere at unionen så snart som mulig skal gjøre seg uavhengig av energi fra Russland.

Hvor raskt det faktisk kan skje, gjenstår å se.



Relaterte Explained-artikler



Landserieartikler om EU-land

Del denne artikkelen