Her produseres Norges grønneste fjernvarme

Skogsflis fyres og gir en temperatur på over 1000 grader i kjelen i varmesentralen

Mann studerer måleinstrument
Sted: Ås
Foto: Kitchen

Fra Ås varmesentral i Viken fylke.

Vann varmes opp i varmesentralen og pumpes sakte ut i kilometerlange rør for å varme opp – eller kjøle ned – tusenvis av bygg

Ås varmesentral
Sted: Ås
Foto: Kitchen

Ås varmesentral ligger like ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Fjernvarme er ikke nytt, men det er en del av den fornybare løsningen

– Det er mye som gjør fjernvarme til en av fremtidens energiløsninger, sier Per Weidenhaijn, kundekontakt for Sør-Norge i Statkraft Varme AS.

– Først og fremst er fjernvarme en svært fleksibel løsning. Vi kan fyre med nesten alt som brenner. Hvert anlegg kan derfor ha flere ulike energikilder. I Trondheim fyrer vi med restavfall fra husholdning og næring, samt restprodukter fra kloakken. Og i Moss med havreskall fra produksjonen av havregryn, forteller han. 

– I flere anlegg bruker vi spillvarme fra industrien – varme som tidligere har gått rett til himmels, bokstavelig talt. Vi kan også bruke deponigass og andre lokale ressurser i mange fjernvarmeanlegg. Det er dessuten fullt mulig å bruke både vann- og vindkraft til å drive elkjeler som distribuerer varmt vann til bygninger og hjem. Og sol selvsagt, enten som solcellepaneler for å lage strøm eller som solfangere som varmer opp vann direkte.

– Sjøvann kan også flere steder brukes som energikilde, enten ved at temperaturen heves med en med en varmepumpe eller som avkjøling av bygg gjennom et kjølenett.

Innvendig i fjernvarmeanlegg
Sted: Ås
Foto: Kitchen

I varmesentralen varmes vannet opp til godt over normalt kokepunkt, men siden vannet er under høyt trykk, er også kokepunktet høyere.

Eksempelet Ås

På fjernvarmeanlegget til Statkraft Varme i Ås i Viken benyttes flis, kvist og bark fra skogbruk og treforedlingsindustrien. Det gir varme til den enorme bygningsmassen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og til andre boliger, blokker og bygg i området.

– Her brenner vi flisen på over 1000 gloheite grader, sier Ole Jonny Ellingsen, driftssjef for Statkraft Varme på Sør-Østlandet, mens han inspiserer flammene via en liten luke i den svære kjelen.

Vann varmes opp til godt over normalt kokepunkt, men siden vannet er under høyt trykk, er også kokepunktet høyere.

– Vi får inn både bark og flis med ulik fuktighetsgrad. Vi må passe på blandingen av de to komponentene for å holde en jevn temperatur. Flis og bark har nemlig ulik brenselsverdi, forteller Ellingsen.

– I tillegg har vi røykgasskondensering, så vi utnytter varmen fra gassen mest mulig. Gassen som kommer ut av fyringskjelene, er på 160-170 grader. Når den går ut av røykgasskondenseringen, holder den bare 40-50 grader. Vi har dermed svært høy virkningsgrad på anlegget, sier han.

– Som backup har vi en 6 megawatts kjele for bioolje, som er en fornybar ressurs. Men den kjelen brukes bare hvis vi av eller annen grunn har nedetid på anlegget. Det kan for eksempel være vedlikehold, tester eller myndighetskontroll på hovedanlegget, og da må vi kunne holde varmen i kjelene.

Fjernvarmeanlegget i Ås har en ekstra oljefyr hvis det skulle være noen tekniske problemer. Denne er stort sett aldri i bruk og er bare installert for å gi anlegget ekstra redundans, noe som er lovpålagt. I praksis er anlegget hundre prosent basert på fornybare energikilder.

  • Lastebil med flis
    Sted: Ås varmesentral
    Foto: Kitchen

    På fjernvarmeanlegget i Ås benyttes flis, kvist og bark fra skogbruk og treforedlingsindustrien. Det gir varme til den enorme bygningsmassen til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og andre boliger, blokker og bygg i området.

  • Lastebil tømmer flis
    Sted: Ås varmesentral
    Foto: Kitchen

    Anlegget mottar lastebiler med tonnevis med flis daglig.

  • Kran henter flis
    Sted: Ås varmesentral
    Foto: Kitchen

    En gigantisk, automatisert traverskran grafser trofast med seg flis og flytter det inn i et digert flislager. Kranen er programmert til å plassere flisen i jevn spredning utover i lageret.

  • Flis fores inn i ovn
    Sted: Ås varmesentral
    Foto: Kitchen

    En innmatingsmekanisme med transportbånd og skruer forer flisen inn i forbrenningskjelene.

Varme høner

Det varme vannet sendes via fjernvarmenettet ned til Ås sentrum og forsyner en del boliger og bygg på veien. Anlegget forsyner også varme til de nye studentboligene i Ås.

Der skal også studentenes svette t-skjorter og sure sokker bli vasket i fjernvarmedrevne vaskemaskiner. Også hvitevarer kan nemlig med fordel driftes av fjernvarme, noe som er vesentlig mer energieffektivt enn bruk av elektriske hvitevarer.

– Et av de største byggene på Ås som nå forsynes med fjernvarme, er den nye Veterinærhøgskolen som er en del av NMBU. Her varmer vi kuer, hester, høner og katter i tillegg til en hel del studenter og forelesere, smiler Per Weidenhaijn.

Bygget har 2.400 rom fordelt over hele 63.100 kvadratmeter og har miljøstandard som et passivhus.

Dette er fjernvarme:

 

Studerer fremtidens energiløsninger

– Det er fantastisk at vi har et så moderne fjernvarmeanlegg på campus, sier Lars Kåre Grimsby, førsteamanuensis ved NMBU.

Grimsby underviser ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) i et tverrfaglig studie om blant annet fremtidens energiløsninger, miljøforvaltning og internasjonale relasjoner.

– Vi er jo grunnleggende interessert i bærekraftige løsninger på nåtidens og fremtidens store utfordringer, og da er jo ressursbruk en nøkkel her. Overgangen til fornybare ressurser er noe av det vi jobber mye med, sier han.

Lars Kåre Grimsby
Lars Kåre Grimsby, førsteamanuensis ved Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier (Noragric) på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) på Ås.

En viktig del av studiene handler om utfordringer og løsninger i land sør for ekvator. Men i stadig økende grad setter foreleserne fokus på hvordan vi kan utvikle bærekraftige løsninger i vår egen bakgård.

Grimsby synes det er nyttig og inspirerende å kunne ta studentene med til Statkrafts fjernvarmeanlegg i Ås.

– Å kunne besøke anlegg gir oss et helt annet perspektiv på realismen i de løsningene vi ellers bare leser om. Slik får vi også sett nøyere på utfordringer som er knyttet til infrastrukturen. Noe av det vi bruker anlegget til, er å vise studentene gjennom et virkelig eksempel hvordan termodynamikk og fysikk virker. Altså fysikkens lover i praksis, og hvorfor det er relevant for oss, sier han.

– Dette er en gyllen anledning til å knytte teori opp mot det virkelige liv. Studentene synes det er veldig positivt, sier han. 

– Vi som sitter på kontoret og studerer løsninger, blir fort fanget opp i store tall, om energimiksen i et land og hvordan det påvirker klimaet eller ikke. Men det å faktisk se hva som kreves, kompleksiteten i det hele, det å få detaljinnsikten – det er kjempeviktig, sier Lars Kåre Grimsby.

– Man blir litt mer ydmyk når man ser hva som faktisk kreves for å få til en utvikling mot en bærekraftig fremtid, både lokalt og internasjonalt.

Foto: Mikal Sveen

Om Statkraft Varme

  • Statkraft Varme er Norges nest største fjernvarmeaktør og leverer til sammen om lag 1 TWh gjennom 500 kilometer med fjernvarmerør til 40.000 kunder over hele landet. 

  • Det største fjernvarmeanlegget står i Trondheim og forsyner store deler av byen. I tillegg har Statkraft Varme anlegg i Harstad, Sandefjord, Moss, Nannestad, Namsos, Stjørdal, Gardemoen og Ås, samt fire anlegg i Sverige.

  • Gjennom produktet Fjernvarme Pluss tilbyr Statkraft Varme også opplegg for snøsmelting, elbillading, kjøling og varmedrevne hvitevarer.

  • Statkraft Varme har om lag 130 ansatte.

Nettstedet til Statkraft Varme