Sted: Luster, Vestland fylke
Foto: Norman Kjærvik

Styggevatn ved Jostedalsbreen i Luster kommune i Vestland fylke er regulert med en demning på 55 meters høyde. Magasinet har kapasitet er på om lag 350 millioner kubikkmeter vann og er hovedreservoar for Jostedal kraftverk.

Lei av dystre meldinger om global oppvarming? Det finnes også klimanyheter som kan gi håp for fremtiden.

 

Her er fem gode klimanyheter

1. Isbreer holdt stand

Hvordan kan det ha seg at isbreer i Norge holdt seg nærmest konstante i et av historiens varmeste år?

Trenden fra de foregående årene fortsatte, og 2020 føyde seg inn i rekken som et av historiens varmeste år. Likevel var det noe forunderlig som skjedde med breene på Vestlandet. De holdt stand.

En favoritt blant brevandrende turister er Nigardsbreen – en arm av Jostedalsbreen, den største isbreen på det europeiske fastlandet. Dessverre har Nigardsbreen minket jevnt i årevis. 600 meter med is har helt forsvunnet. 

Statkraft-hydrolog Even Loe er blant dem som aller mest har besøkt Nigardsbreens topp. Breen har blitt mer enn bare en arbeidsplass, den er også målet for utallige skiturer og sommerlige utflukter med familien.

I 2020 snødde det imidlertid så mye at breen oppnådde positiv massebalanse, med andre ord falt det mer snø enn breen smeltet. Dette må da være bra?

Svaret er både ja, nei og kanskje. Isolert sett er det en positiv nyhet – om enn noe tilfeldig.

– De naturlige variasjonene fra år til år vil uansett være så store at vi kan forvente år med positiv massebalanse selv om klimaet blir varmere, sier Loe.

Even Loe
Statkraft-hydrolog Even Loe i "den blå lagunen" i Nigardsbreeen. (Foto: Statkraft)

For at brefrontene skal kunne fortsette å vokse, trengs det positive massebalanser over tid. Ingrediensene er snørike vintre og kalde somre – eller gjerne begge deler. 

Kalde somre kan nok virke mindre og mindre sannsynlig, men titt og ofte har breene i vest opplevd rikelig med snø. Breene ligger så høyt at de kan få mye nedbør i form av snø selv om klimaet blir varmere. 

Men hva om man snur på det og heller stiller spørsmålet: Hva skal til for at breene kan forbli som de er, eller til og med vokse? Den vitenskapelige forklaringen er nokså klar.

– Om summen av massebalansen i positive år er større enn summen i negative år, for eksempel over en periode på 10 år, vil nok mange brefronter på Vestlandet rykke frem, sier Loe før han advarer:

– De dramatiske endringene kommer først når det blir så varmt at vi får mange år der det regner høyt til fjells deler av vinteren.

Nettopp det stadiet er vi trolig et godt stykke unna – inntil videre. Kanskje tenner Nigardsbreen et lite håp likevel.

Sted: Eidfjord, Vestland fylke
Foto: Tommy Andresen

"De dramatiske endringene kommer først når det blir så varmt at vi får mange år der det regner høyt til fjells deler av vinteren."

2. CO2-utslippene ble redusert

Covid-pandemien ga kloden et pusterom. Færre flyreiser og mindre bilkjøring ser ut til ha redusert CO2-utslippene våre. Hvor lenge kan det vare?

Ifølge beregninger fra FNs miljøprogram og The Global Carbon Project gikk verdens samlede CO2-utslipp ned med 7 prosent i 2020. Det er USA og Europa som bidrar til de største reduksjonene. 

Et av medlemmene i The Global Carbon Project, Glen Peters, som er forskningsleder ved CICERO Senter for klimaforskning, mener nedgangen i utslipp er positivt fordi det viser at vi kan redusere utslipp. 

– Men vi trenger ikke gjøre det på denne måten i fremtiden. Vi får heller forsøke å kopiere noen av utslagene. Folk må få lov til å besøke bestemoren sin, smiler han.

Glen Peters
Glen Peters, forskningsleder i CICERO.

Pandemien har sendt CO2-utslipp en god del prosent nedover, men det er en annen, nærliggende sak Peters også legger vekt på: Fornybar energi har globalt sett gjort det veldig sterkt i forhold til fossile kilder. 

– Fornybar energiproduksjon har vist seg motstandsdyktig og til og med vokst. Bruken av kullkraft har hatt et kraftig fall. Det er interessant at kull ser ut til å være den mest sårbare fossile energikilden, sier Peters.

Forskningslederen er opptatt av å se nedgangen i CO2-utslipp som en mulighet vi må gripe. Vil vi for eksempel klare oss med mindre mobilitet og reising? spør han retorisk før fokuset lander på et spesifikt fremkomstmiddel:

– Vi kunne oppmuntret folk til å sykle mer... I Oslo, for eksempel, er det bygget mange nye sykkelveier, og dette kan vi utvikle videre.

Sykkelentusiasten Peters er imidlertid enig med andre forskere i at CO2-utslippene vil gå opp igjen. Men hvor stor eller liten denne "rebounden" blir, er han ikke sikker på. Økning i utslipp kan også være planlagt, sier han og følger opp med et scenario:

– Hvis myndighetene bestemmer seg for å bygge en haug av solcellepaneler og vindturbiner, vil CO2-utslipp få en "rebound" på grunn av produksjon- og byggeinnsatsen. Men senere etter kan du høste fruktene. 

– Og det samme kan gjelde for elbiler.

Sted: Norge
Foto: Mer

Ladeselskapet Mer har et nett av ladestasjoner i Norge og planlegger å ekspandere i flere europeiske land.

CO2-utslippene gikk ned under covid-pandemien, ikke minst som følge av færre flyreiser og mindre bilkjøring. Hva skjer etter pandemien? Har vi lært?

3. Stornasjonene har gitt klimaløfter

Stormaktene Kina og USA vil bli klimanøytrale. Mener de alvor eller bløffer de?

Høsten 2020 kom Kinas president Xi Jinping med en overraskelse til FNs generalforsamling: Kina, verdens største bidragsyter til klimagassutslipp, skal bli karbonnøytrale innen 2060. For første gang gikk Kina med på et løfte om et langsiktig klimamål utover 2030. 

USA ville ikke være dårligere. President Joe Biden høynet Kina med ti. Presidenten jobber nemlig for at USA skal bli karbonnøytrale innen 2050, ti år før Kina. 

Men hva betyr slike løfter i det store og hele?

– Når flere og flere blir med, spesielt de store landene, så øker klimaambisjonene. Det blir en kappløpsdynamikk, sier Helga Stenseth, strategi- og analysedirektør i Statkraft.

– Nå kan klimaløfter bli en fordel for nasjoner sammenlignet med det som var tilfellet tidligere. Det kan bli en stor ulempe om land henger bakpå med klimamål.

Helga Stenseth
Helga Stenseth, strategi- og analysedirektør i Statkraft. (Foto: Statkraft)

Selv om historien forteller at klimaløfter kan være vanskelige å innfri, er Stenseth optimist. Kinas overraskende løfte vil ha en positiv, indirekte virkning på for eksempel EU. 

– Det positive her er at Kina, USA og flere setter en retning som er riktig. 

Stenseth mener optimismen forsterkes av at fornybar kraft stadig blir billigere og enklere og bedre å ta i bruk.

– Jeg blir også optimistisk siden fornybar energi er så billig. På mange måter representerer for eksempel elbil også en bedre teknologi. Det er jo vesentlig mer behagelig med elbil, skyter hun inn. 

– Barna mine synes ikke det lukter vondt å kjøre bil lenger.

Sted: Ukjent
Foto: Shutterstock

Visste du at fornybar kraft er billigere enn fossile alternativer i to tredjedeler av verden?

4. Grønn vekst i børsmarkedene

Fornybare selskaper har for alvor dukket opp på Oslo Børs og i andre av verdens børser. Har de kommet for å bli?

I 2020 tok Oslo Børs steget opp på den europeiske toppen når det gjelder børsnoteringer av fornybare selskaper. Bare Stockholm-børsen holdt samme fornybare tempo. 

Fra 2016 til 2020 har verdien på fornybare selskaper på Oslo Børs firedoblet seg. Og nye, grønne selskaper har kommet til og blitt børsnoterte.

Den samme tendensen kan ses over store deler av verden. Verdens største kapitalforvalter, BlackRock, har satt klima i kjernen av sin investeringsstrategi. 

I 2020 lød samlede investeringer for det "grønne skiftet" på 500 milliarder dollar – et rekordhøyt tall og en økning på 9 prosent fra 2019, i henhold til en analyse gjort av BloombergNEF. 

Fornybar energi troner på investeringstoppen, og ikke overraskende står elektrifisering av transport for en stadig økende andel.

Norges elbilvekst er et eventyr i seg selv, og det skjer en oppblomstring av fornybare selskaper på børsen. Hvorfor går det så bra med de fornybare selskapene her i landet?

– Norge har et bra utgangspunkt. Vi har selskaper som har jobbet innenfor fornybare teknologier lenge. Elektrolyse til hydrogen, for eksempel, har en lang historie i Norge, påpeker Statkrafts strategi- og analysedirektør Helga Stenseth.

– I tillegg er bærekraft nå øverst på agendaen til mange selskaper. Mennesker begynner å merke klimaendringer på kroppen. Det er generelt mye mer diskusjon om klima enn før.

Stamåsen vindpark
Sted: Stamåsen, Sverige
Foto: Torbjörn Bergkvist

"Norge har et bra utgangspunkt. Vi har selskaper som har jobbet innenfor fornybare teknologier lenge."

5. Fornybar kraft er nå billigere

Lenge regjerte fossile alternativer som de billigste kildene for kraftproduksjon. At fornybar energi koster for mye, er en unnskyldning som ikke lenger er holdbar. 

Både vind- og solkraft slår nå fossile alternativer på pris. Over tiårsperioden fra 2010 til 2020 ble det 82 prosent billigere å produsere kraft fra solceller, ifølge Det internasjonale byrået for fornybar energi (IRENA).

I markeder med gunstige solforhold er solenergi nå det aller billigste alternativet.

På samme måte som i land med gunstige solforhold, har vi gode vindressurser i Norge. Dermed er norsk vindkraft relativt billig, ikke minst også takket være teknologiske fremskritt og mer effektive vindturbiner.

Kostnadene for onshore og offshore vindkraft har falt med henholdsvis 39 og 29 prosent siden 2010, ifølge IRENA. 

Graf om utvikling i energipriser

– Det er blitt billigere å bygge ut fornybar kraftproduksjon enn fossil, konstaterer Helga Stenseth.

Hvorfor har det blitt slik?

– Det handler om å øke volumene. Med økte volumer får man stødig forbedring og en industrialisering. Volumer gjør at kostnader faller mye. Teknologien blir litt og litt bedre for hver gang. 

I de fleste økonomier er det likevel fortsatt billigere å produsere kraft med eksisterende kapasitet enn å bygge helt nytt. Om får år vil dette snu, ifølge Stenseth.

– Dersom man velger å bygge nytt, er fornybart utvilsomt billigst. Og best!

Tysso II vannkraftverk
Sted: Tyssedal i Ullensvang kommune
Foto: Statkraft

Kraftverket Tysso II ligger ved Ringedalsvannet i Tyssedal i Ullensvang kommune i Vestland fylke.

Utelukkende investeringer i fornybar kraft

Statkraft har over 100 års erfaring innenfor fornybar energi. Statkraft utvikler og drifter kraftanlegg i Norge og utenlands og kjøper og selger fornybar kraft. 100 prosent av selskapets investeringer i videre vekst skal gå til fornybar energi.

Vil du vite mer om Statkrafts virksomhet?