Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
Finland flag icon
Finland
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Italy flag icon
Italy
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Turkey flag icon
Turkey
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Havvindkraft: Store muligheter – og noen utfordringer

Havvindparker har til nå vært basert på bunnfaste vindturbiner på grunner nær kysten. Norge starter sin satsing på havvindkraft med å bygge en bunnfast vindpark langt til havs, foruten en flytende havvindpark basert på teknologi som er under utvikling.

Gry Johanne Åmodt
Gry Johanne Åmodt
Leder nye prosjekter, Statkraft

I 2020 pekte norske myndigheter ut to områder i Nordsjøen for utbygging av havvindkraft.

I Sørlige Nordsjø II er det planlagt å bygge ut inntil 3000 MW havvind fra bunnfaste turbiner på 60 meters dyp. Parken vil ligge om lag 150 kilometer fra land.

På Utsira Nord skal det bygges en flytende havvindpark på inntil 1500 MW, noe som krever en helt annen teknologi. Begge prosjekter er nokså ambisiøse, men lykkes Norge med dem, kan det legge grunnlaget for en ny, stor vindkraftindustri.

Kart over Nordsjøen

Kartet viser de to planlagte områdene for havvindkraft. På Sørlige Nordsjø II er det planer for bunnfaste turbiner. På Utsira Nord skal det bygges flytende turbiner.

Ute av øye, ute av sinn

Verden trenger mye ny fornybar energi i årene som kommer, og etterspørselen øker etter Russlands invasjon i Ukraina. EU ønsker å gjøre seg uavhengig av russisk gass og akselerere overgangen til fornybar energi. Dette gjør kraft fra havvind ekstra aktuelt og relevant.

Vindkraft på land har møtt mye motstand mange steder, så ideen om å plassere vindkraftanlegget i havet, der det er bra med vind og turbinene er ute av syne, virker forlokkende. Når det likevel i 2022 ikke allerede finnes flere slike vindparker, har det sine forklaringer.

– Å bygge ut havvind er mer teknisk krevende og har vært betydelig mer kostbart enn å bygge på land, men nå ser vi at kostnadene faller, sier Gry Johanne Åmodt, prosjektleder for havvindkraft i Statkraft.

– Etter hvert som bransjen har fått mer erfaring, kuttes kostnadene både på installasjon, på produksjon av selve turbinene og på drift og vedlikehold. Den viktigste forklaringen på lavere kostander er nok likevel at vindmøllene stadig blir større. En moderne turbin kan i dag rage like høyt som Eiffeltårnet og produsere dobbelt så mye strøm som for ti år siden, sier hun.

God energikilde

Havvindkraft er ikke bare mindre konfliktfylt enn landvindkraft, men det er også en bedre og mer stabil energikilde.

I Nordsjøen er det høye og stabile vindhastigheter på 9-11 m/s i gjennomsnitt. Den sterke vinden til havs er dessuten jevnere enn på land, noe som gir vindparkene en høy brukstid, eller kapasitetsfaktor. Ofte kan havvindparker skilte med kapasitetsfaktorer over 50 prosent. Disse egenskapene gjør at havvind vil kunne bidra til å balansere kraftmarkedene. Turbinene kan bygges relativt nær markedene i de mange store byene langs kysten av Europa.

– I Europa ellers, og spesielt i Nordsjøen, er det store arealer som har gode vindforhold og er godt egnet for bunnfast teknologi. Det gjør at det vil bli bygget ut mye bunnfast vindkraft i land som Danmark, Tyskland, Nederland og Storbritannia i årene som kommer, sier Åmodt.

– EU og Storbritannia har til sammen planer om å bygge ut 100 GW vindkraft innen 2030, og disse planene vil bli realisert uavhengig av hva Norge velger å gjøre. De norske havvindplanene er i så måte nokså beskjedne med sine 4,5 GW. Den kraftige veksten i havvind i Europa vil føre mye ny fornybar kraft inn på markedet og vil sammen solkraft og landbasert vind endre den europeiske kraftsektoren helt fundamentalt.

Havvind_BUNNFASTE.gif
Bunnfast havvindkraft krever ulik fundamentering avhengig av hvor dypt turbinene skal stå. 

Best på bunnen

Det blåser mye langs norskekysten, men det er ikke mange områder som er grunne nok til bunnfast vindkraft. Det gjør at Norge har kraftige insentiver for å utvikle teknologi for flytende havvindkraft.

– Bunnfast havvindkraft er etablert teknologi. Avhengig av hvor dypt det er, kan du plassere turbinene på "monopiles"  eller mer stabile "jackets". Dette er relativt enkelt og effektivt og fungerer på havdyp opptil 60 meter, slik som på Sørlige Nordsjø II. Blir det dypere, må du i dag over på flytende havvind, og det er en teknologi som fremdeles er på utviklingsstadiet. Flere teknologier er under utprøving, og prosjektet Utsira Nord vil gi muligheter for å teste ulike konsepter. Her kan norske aktører trekke på vår lange erfaring med offshoreinstallasjoner. Flytende havvindkraft åpner for innovasjon og industriutvikling som vi senere kan eksportere, tror Åmodt.

– Det er ikke bare i Norge vi er omgitt av hav som er for dypt for bunnfast havvind. Det gjelder også i stor grad folkerike land som Japan, Sør-Korea og USA. Med tett befolkning, lite tilgjengelig landareal eller lite egnet havareal for bunnfaste varianter kan flytende havvind blir et interessant alternativ for disse landene.

Enorme muligheter

Det vil trolig ta nærmere ti år før de norske havvindprosjektene er realisert og kan levere strøm til husholdninger og næringsliv, men like viktig som strømmen er erfaringsbyggingen og teknologiutviklingen som ligger i disse prosjektene.

– For Norge er det viktig å komme i gang med  å teste ut muligheter og identifisere utfordringer ved utbygging av offshore vindkraft, for vi har et betydelig potensial. Faktisk er det anslått at det er et potensial for å bygge ut 700 GW vindkraft sør for Trondheim. Man vil jo aldri ønske å bygge ut hele dette arealet, men det sier noe om de enorme energiressursene vi har i norsk havvind. Det viser også hvilke muligheter som ligger i å utvikle energiproduksjon og ny industri med utgangspunkt i den norske offshorenæringen. Er det noe vi kan, så er det å bygge store installasjoner langt til havs.

Havvind_FLYTENDE.gif
Ulike varianter av flytende havvindkraft med forankring til havbunnen av turbinene. 

Hybrid eller radial tilknytning?

Strømmen som produseres ute i havet, må føres til land, noe som krever transformatorer og sjøkabler. Sjøkabler over såpass store strekk som til Sørlige Nordssjø II vil øke kostnadene betraktelig sammenlignet med mer kystnære prosjekter.

Flere av de industrielle aktørene som ønsker å konkurrere om de norske havvindprosjektene, har vært tydelige på at det må være muligheter for å føre strømmen i land flere steder, hvis Sørlige Nordsjø II skal være lønnsomt uten subsidier. For Utsira Nord, som ligger nærmere kysten, er planen uansett å føre strømmen i land i Norge.

– I debatten skilles det gjerne mellom en "hybrid" eller en "radial" tilknytning. Enkelt forklart er en radial tilknytning en enkel kabel som går fra havvindparken og inn til land i Norge. Dette vil være løsningen for den flytende havvinden på Utsira Nord. For utbygginger i Sørlige Nordsjø II er det mulig å se for seg flere løsninger, fordi området ligger midt i Nordsjøen med nærhet til flere land. Enten kan vi bygge en kabel bare til Norge, en kabel til Norge og ett annet land, eller en kabel til flere andre land i Nordsjøbassenget. Hva som vil være den beste løsningen, skal utredes av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og er til syvende og sist et politisk spørsmål, sier Åmodt.

Auksjon om utbygging

Før utbygging kan begynne, skal oppdragene auksjoneres bort til interesserte aktører. Dette er enorme prosjekter som krever flere ulike typer kompetanse, så her vil flere aktører gå sammen om å komme med tilbud. En rekke konstellasjoner har signalisert at de vil søke.

Statkraft vil søke om å få bygge ut flytende havvindkraft på Utsira Nord sammen med Aker Offshore Wind og Ocean Winds. Likedan har Statkraft inngått et partnerskap med BP og Aker Offshore Wind med intensjon om å søke om konsesjon for Sørlige Nordsjø II. Hvem som skal få bygge ut de to havvindprosjektene, blir trolig avgjort i løpet av 2022.

I tillegg til satsingen i Norge jobber Statkraft med prosjekter for havvindkraft i Irland. Havvindparken North Irish Sea Array utenfor kysten av fylkene Dublin, Meath og Louth vil omfatte 500 MW og skal kunne forsyne inntil 500.000 irske husstander med fornybar energi.

Vindturbin
Foto: Statkraft

Om Statkraft og vindkraft

Vindkraft er en av de raskest voksende energikildene i verden. Statkraft har bygget ut landbasert vindkraft i rundt 20 år og er den ledende produsenten av vindkraft i Nord-Europa.

Les mer om Statkraft og vindkraft

Del denne artikkelen