Du husker de forrige årene med ekstrem tørke, ødelagte avlinger og skogbranner – eller med voldsomme skybrudd, flom og jordskred? Vil det hele bare gjenta seg? Hundre år med meteorologiske data sier lite om hvordan fremtiden blir. Det eneste vi vet sikkert, er at alt er usikkert.

Åkerlandskap i Norge
Foto: Getty Images

Alle videoer: Getty Images

En kald, nedbørsfattig vinter som avløste en varm sommer med tørke og skogbrann – 2018 var et ekstremt tørt år i Norge.

Pøsende regnvær
Foto: Getty Images

Overfylte vassdrag og magasiner, flommer og ras – 2020 var derimot et ekstremt vått år.

Varm himmel
Foto: Getty Images

Ekstreme værår

En varmere atmosfære gir oss mer og mer ekstremvær. Hvordan kan vi forutsi fremtiden når det ekstreme er blitt normalen?

– Vi var temmelig anspente våren 2020, vi hadde en svært alvorlig situasjon. Det var mye snø i fjellene, og smeltingen lot vente på seg, sier Ingeborg Kahlbom Wathne, rådgiver for nordisk energidisponering i Statkraft.

Norges vassdrags- og energidirektoratet (NVE) sendte ut flomvarsel med opptil 90 prosent risiko for flom flere steder i Norge. Heldigvis uteble de store skadeflommene.

– Det var en kombinasjon av flere heldige omstendigheter som gjorde at vi unngikk flom, forteller Kahlbom Wathne. Hun leder en kompetansegruppe innenfor forskning og utvikling i Statkraft, der en oppgavene er å utvikle nye, avanserte modeller og teste ny teknologi som skal gi bedre informasjon som igjen kan forbedre energidisponeringen til Statkraft.

– Det er et stort og komplekst område, men veldig spennende, sier hun.

Ingeborg Kahlbom Wathne
Ingeborg Kahlbom Wathne er rådgiver innenfor energidisponering i Statkraft. (Foto: Kitchen)

– Vi hadde heldigvis gode data som gjorde at vi kunne regulere vassdragene, slik at vi var forberedt til å ta imot de store vannmengdene. I tillegg uteble de store nedbørsdagene. Hadde det regnet skikkelig, ville snøsmeltingen gått raskere, og vi kunne fått problemer flere steder i landet.

Det er nettopp tilgangen til data og gode analysemodeller som gjør at Statkraft kan foreta forholdsvis presise beregninger om tilsig av vann til de ulike magasinene.

Statkrafts mål er å være best i klassen på å forutsi de hydrologiske forholdene, det vil si når og hvor vannet kommer. Oppgaven til selskapet er å optimalisere verdien av vannet. Strømmen skal produseres når man får produsert mest mulig av den til best mulig pris. Og det er gjerne slik at når prisen er høyest, er samfunnets behov for strøm størst.

Foss med mye vann
Foto: Getty Images

"Det var en kombinasjon av flere heldige omstendigheter som gjorde at vi unngikk flom."

Det var ikke mindre krevende i 2018. Men da var situasjonen stikk motsatt, med lite snø i fjellene og magasiner som var langt fra fulle. I visse vannkraftanlegg gikk det ikke an å produsere strøm i hele tatt.

– I 2020 hadde vi vanvittig mye vann, så mye at vi fikk rekordlave strømpriser – ja, til og med negative strømpriser i en liten sommerperiode. Magasinene var så fulle at flere anlegg måtte tappe magasinene uten å produsere for å unngå skadeflom.

– I 2018 var det for lite vann, og vi måtte prøve å holde på det lille vannet vi hadde, mens vi analyserte oss frem til det mest optimale tidspunktet å produsere, sier hun.

Elkstremår_graf_600x343.jpg
Tørkesommeren 2018 var utenom det vanlige, med store avvik fra normalen både for temperatur og nedbør. 

Samfunnsansvar

Det er imidlertid ikke så enkelt at Statkraft bare kan lempe vannet gjennom turbinene når prisene er på topp.

– Vi har jo også påtatt oss et viktig samfunnsansvar, påpeker Kahlbom Wathne.

– I tillegg til å bidra til å redusere flomfare er vår oppgave å passe på at det verken er for mye eller for lite vann i elvene og vassdragene, fordi vi i henhold til konsesjonskrav fra myndighetene også skal sørge for best mulige vilkår for fiske- og dyrelivet.

Sterkt fagmiljø

– Det som er kult med Statkraft, er at vi skal være ledende på dette med å vite når vi skal produsere vannet vårt. Det gjør at vi har et veldig sterkt fagmiljø som hver eneste dag jobber med å finne ut hvor mye vannet er verdt. Det høres i teorien veldig enkelt ut, men det er utrolig komplisert.

Oppgaven er å finne ut hvor mye det skal regne, når det skal regne og ikke minst hvor det skal regne. Og det siste er viktig, for at ekspertene skal kunne beregne seg frem til hvilke magasiner vannet havner i.

– Og så har vi en kompliserende faktor ved at 60 prosent av vannet vårt kommer ned i form av snø. Snøen skal smelte før vannet siger ned i magasinene, så det gjelder å beregne når smeltingen vil foregå og hva vannekvivalenten til snøen er, sier hun.

En faktor som ytterligere kompliserer analysene, er de uforutsigbare klimaendringene. Et varmere klima gjør at snøen smelter tidligere enn før, eller den legger seg ikke som snø i det hele tatt i noen områder.

Elkstremår_graf2_600x324.jpg
100 år med værdata viser en tydelig trend: Været blir våtere!

Global oppvarming kompliserer

Til tross for at meteorologene har sanket værdata i over 100 år, hjelper det lite når global oppvarming snur opp ned på hele regnestykket og alle beregninger.

– Vi ser at vi har hatt flere store flommer de siste årene. Det henger godt sammen med at vi har en varmere atmosfære som gir oss mer fuktighet. Det er det som bidrar til at vi får flere ekstremer fremover, sier vakthavende hydrolog Erik Holmqvist i NVE. I tillegg til å jobbe tett opp mot kraftbransjen, arbeider han med å overvåke risikoen for flom.

– Når du tilfører mer energi i form av varme, vil luften kunne holde på mer fuktighet, og så får vi en større sirkulasjon. Mer fordamping, mer nedbør og større vannføringer.

– Her er det store regionale og lokale forskjeller. Vi ser områder i Sør-Norge og i Sverige der klimaendringene også kan gi lengre perioder med tørke, sier han.

– Når vi putter inn data om nye flommer og ekstremer i opptil 100 år gamle datasett, ser vi i flere tilfeller større verdier enn det som har ligget i materialet frem til nå. Disse ekstremverdiene påvirker beregningene man tradisjonelt har utført.

I tillegg er det en lang rekke usikre faktorer som påvirker ligningen, blant annet:

 

  • Vi kjenner ikke i detalj alle effektene ved global oppvarming.

  • Vi vet ikke i hvilken grad vi klarer å redusere utslipp av klimagasser.

  • Vi vet ikke hvordan atmosfæren reagerer på reduksjon av klimagasser.

  • Energiutveksling mellom hav og atmosfære er høyst uforutsigbar.

Vanning av tørr åker
Foto: Getty Images

Når ekstremene blir stadig mer ekstreme, blir det mer krevende å forutsi nedbørsmengden basert på historiske data.

Nært samarbeid

NVE og Statkraft samarbeider tett med løpende utveksling av data, som igjen brukes til å kalibrere beregningsmodellene.

NVE lager forskjellige fremtidsscenarioer med ulike fremskrivninger av nedbørs- og temperaturutviklingen. For å kunne si noe om ventede endringer fremover i tid er det viktig å ha modeller som gjenspeiler den virkeligheten vi har i dag.

– Klimaendringene gjør at vi får en større uforutsigbarhet i hvordan situasjonen blir i fremtiden. Vi kan ikke i like stor grad som tidligere bruke de historiske værdataene til å si hvordan fremtiden vil arte seg, sier Ingeborg Kahlbom Wathne.

– Værvarselet gir varsling om de 10 neste dagene, men vi har ganske lite kunnskap om hva som skjer etter de 10 dagene og deretter de neste 10-20 årene fremover i tid. Men den informasjon er veldig viktig for oss, forteller hun.

Bistand fra kunstig intelligens

En av hovedoppgavene til det nye forskningssenteret Climate Futures, der Statkraft bidrar som en av rundt 30 næringslivspartnere, er å utvikle nye løsninger for å forutsi og ikke minst håndtere klimarisiko fra 10 dager til 10 år fremover i tid.

Ved å bruke avansert maskinlæring skal forskningssenteret utvikle nye og mer treffsikre algoritmer. Målsettingen er å bygge kunnskap om hvordan klimavariabler som nedbør, vind og temperatur samhandler, slik at de fysiske modellene kan forbedres.

– Det virker som vi får nye utfordringer slengt på oss hele tiden. Derfor bruker vi betydelige ressurser for å utvikle modeller som hensyntar en fremtid som er mer komplisert å forutsi enn noensinne, sier Ingeborg Kahlbom Wathne.

"Det er er ingenting som tyder på at det blir mindre ekstremvær fremover. Og nettopp derfor er mer kunnskap helt kritisk."

Sol mot blå himmel
Foto: Shutterstock

Hvorfor går strømprisen opp? Eller ned?

Været påvirker både tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet, og en økende andel fornybar kraft forsterker sammenhengen mellom vær og kraftpris. Så blir det litt mer komplisert når vi tar kjernekraft, kull, gass og CO2-kvoter med i regnestykket. Statkraft forklarer – Explained by Statkraft. 

Lær mer