Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Turkey flag icon
Turkey
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Kraftigere innsats kreves for kursendring mot klimamål

21 Oct, 2021

Statkrafts årlige Lavutslippsscenario maner til langt sterkere handling for å styre verden i retning av å nå 1,5-gradersmålet. Fornybar kraftproduksjon utgjør fortsatt kjernen i en slik strategi, men vi vil ikke lykkes uten utslippsfritt hydrogen, ifølge rapporten.

– Verden er mobilisert til å samarbeide med ett mål for øyet – å redusere oppvarmingen av planeten vår. Dette er århundrets viktigste oppdrag, og vil definere vår generasjon. Med gradvis gjenåpning av samfunnet, stiger utslippene tilbake til nivåene fra før pandemien. Dette forsterker vårt syn om at en storstilt omlegging av energisystemet er helt nødvendig for å nærme oss en 1,5-gradersbane, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen i Statkraft.  

Hvert år utvikler Statkraft sitt Lavutslippsscenario, en omfattende analyse av utviklingen i verdens energimarkeder. Analysen danner grunnlaget for Statkrafts framtidige investeringer og for sjette året på rad deler vi nå våre nøkkelfunn:

GRØNNE INVESTERINGER: Veksten i fornybar energi er «ustoppelig» 

Til tross for den økonomiske tilbakegangen i 2020, økte investeringene i grønne teknologier globalt. Investeringer i fornybar energi økte med sju prosent i 2020 sammenliknet med 2019. 

Det er allerede i dag billigere å velge fornybar kraft det fleste steder når ny kapasitet skal bygges. Sol- og vindkraft vil etter hvert utkonkurrere eksisterende kull- og gasskraftverk flere steder i verden. 

Kostnadene har fellende trend. Hver euro investert i sol eller vindkraft i dag tilsvarer rundt fire ganger så mye produksjon som for ti år siden. 

De neste tretti årene skal produksjonen av sol og vindkraft øke til å forsyne to-tredeler av det globale kraftsystemet. Solkraftproduksjonen og vindkraftproduksjonen vil bli respektivt 21 og 7 ganger så stor som i dag. 

Kraftetterspørselen mer enn dobles innen 2050, og denne veksten og mer vil bli dekket av fornybare energikilder. I 2050 vil fornybar energi forsyne ca. 80% av det globale kraftsystemet. 

Elektrisitet fra en gradvis mer fornybar kraftsektor er nøkkelen til avkarboniseringen i Lavutslippsscenarioet. 

ELEKTRIFISERING: Elektrifisering kutter utslipp lokalt og globalt 

Elektrifisering er den viktigste metoden for å kutte CO2-utslipp. Andelen elektrisitet i verdens samlede energietterspørsel i 2050 vil mer enn dobles, til 47%. 

Spart energi er den mest miljøvennlige energien som finnes. Elektrisitet har mer effektiv energibruk enn fossile brensler i de fleste tilfeller. For å varme opp et hus, trenger en varmepumpe kun 1/3 av energien i forhold til en gasskjele. Det samme gjelder elbil, som også kun trenger rundt 1/3 av energien til en fossilbil. 

Hvis elektrisiteten kommer fra fornybare kilder, blir utslippene null. Elektrisitet fra en gradvis mer fornybar kraftsektor er nøkkelen til avkarboniseringen i Lavutslippsscenarioet. 

2020 var et viktig år for elektriske kjøretøy. Globale salg av batteridrevne elektriske biler økte med 40%, på tross av at totale salgstall for biler generelt sank. 

Ifølge Lavutslippsscenarioets estimater vil nesten alle nye lettere kjøretøy verden over være batteridrevne i 2050, og rundt halvparten av nye tyngre kjøretøy vil kjøre på batteri eller hydrogen.  

" I 2020 ble det bygget ut et rekordhøyt nivå av ny sol- og vindkraftkapasitet. Men skal vi klare å begrense global oppvarming ned mot 2 grader må vi installere mer enn dobbelt så mye som dette hvert år frem mot 2050.  "

FRA 2 GRADER TIL 1.5 GRADER:  En dramatisk oppskalering er nødvendig

Vi forventer at fallende teknologikostander i kombinasjon med styrket klimapolitikk vil begrense global oppvarming ned mot 2 grader. Skal verden lykkes med å begrense oppvarmingen ned mot 1,5 grader derimot, vil det være behov for et vesentlig taktskifte i den globale klimapolitikken. 

2-gradersmålet er også krevende. I 2020 ble det bygget ut et rekordhøyt nivå av ny sol- og vindkraftkapasitet. Men skal vi klare å begrense global oppvarming ned mot 2 grader må vi installere mer enn dobbelt så mye som dette hvert år frem mot 2050.  

HYDROGEN: Setter fart på det grønne skiftet 

Grønt hydrogen vil være essensielt for å begrense klimaendringene i henhold til nivåene bestemt i Parisavtalen. 

Regionale hydrogenmarkeder og sesonglagring vil bli viktigere i takt med større variasjoner i kraftpris. 

Hydrogen vil spille en viktig rolle i kraftsystemet i 2050. På en dag med mye vind kan elektrolysører drevet av vindkraft produsere tonnevis med grønt hydrogen. Elektrolysører og hydrogenlager kombinert kan tilby industrien en jevn strøm med grønt hydrogen. 

Lavutslippsscenarioet anslår at rundt 10% (9,6%) av global kraftetterspørsel vil komme fra grønn hydrogenproduksjon i 2050. I Europa vil det utgjøre mer enn 20%.   

De siste fem årene har kostnadene for elektrolysører falt med rundt 60%. Kostnadene forventes å reduseres videre på grunn av økt standardisering, automatisering og teknologiforbedring. Vi forventer at investeringskostnadene for grønn hydrogenproduksjon faller ytterligere 60% frem mot 2050. Kombinasjonen av fallende kostnader for både fornybar energi og elektrolysører bidrar til at satsning på grønt hydrogen blir enda mer attraktivt. 

Mesteparten av utslippsfritt hydrogen vil brukes i industrien: både for å erstatte eksisterende grått hydrogen, og for å redusere utslipp i sektorer hvor direkte elektrifisering er umulig eller for dyrt, eksempelvis i stålindustrien.  

contact profile
Lars Magnus Günther
Pressekontakt