Land

Global flag icon
Global
Albania flag icon
Albania
Brazil flag icon
Brazil
Chile flag icon
Chile
France flag icon
France
Germany flag icon
Germany
India flag icon
India
Ireland flag icon
Ireland
Netherlands flag icon
Netherlands
Norway flag icon
Norway
Peru flag icon
Peru
Spain flag icon
Spain
Sweden flag icon
Sweden
Turkey flag icon
Turkey
United Kingdom flag icon
United Kingdom
United States flag icon
United States

Bidens klimamøte kan gi en ny start

22 Apr, 2021

I dag, på Earth Day, møtes verdens politiske ledere på et klimatoppmøte i regi av USAs president Joe Biden. Dersom de store blokkene er enige om viktigheten av karbonpris, vil møtet gi et sterkt signal verden over.

Innlegg av Statkrafts konsernsjef, Christian Rynning-Tønnesen

 

Tiden frem mot klimatoppmøtet i Glasgow i november er en stor mulighet til å fremme oppslutning om klimatiltak blant verdens ledere. Dersom de tre store økonomiene i verden – USA, EU og Kina – understreker viktigheten av en karbonpris, vil det gi en sterk signaleffekt. Nasjoner, bedrifter og enkeltpersoner i store deler av verden vil da måtte forholde seg til at klimagassutslipp aldri igjen blir gratis.

Forurenser betaler 

Med Joe Bidens nye løfte om å kutte USAs klimautslipp med 50 prosent innen 2030, trenger vi gode verktøy for å kutte utslipp. Et av de sterkeste virkemidlene er karbonprising. Prinsippet med karbonprising er at den som slipper ut klimagasser, må betale for utslippene. Dermed vil det lønne seg å redusere utslipp eller gå over til nullutslippsløsninger, som fornybar energi.

Et viktig mål må være at alle klimagassutslipp skal omfattes av karbonprising, skriver Statkrafts konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

EU har allerede en karbonpris. Siden 2005 har det europeiske markedet for handel med karbonkvoter vært operativt. USA har ikke en felles karbonpris, men flere amerikanske delstater, med California i spissen, har innført karbonprising gjennom kvotemarkeder. I februar i år åpnet Kina for det som vil bli verdens største marked for CO2-handel. Med lanseringen av det kinesiske kvotemarkedet vil i underkant av en fjerdedel av globale utslipp være omfattet av en form for karbonpris.

Et viktig mål må være at alle klimagassutslipp skal omfattes av karbonprising.

De tre store kan vise vei

Med Joe Biden i Det hvite hus, lanseringen av EUs Green Deal og Kinas ambisjon om null utslipp innen 2060 kan den globale klimapolitikken ta viktige steg fremover.

Ideen om en global avtale om karbonprising har vært et ønsket, men uoppnåelig ideal i klimapolitikken. De siste årene har vi imidlertid sett at det ikke er nødvendig at alle nasjoner skal enes om ett og samme system. Fremveksten av en rekke nasjonale og regionale ordninger for karbonprising viser at mange land er villige til å gå i front. På samme måte som klimaforhandlingene fikk en ny giv med nedenfra-og-opp-tilnærmingen i Parisavtalen, har karbonprising fått sitt gjennombrudd nasjonalt og regionalt dette tiåret.

Denne utviklingen kan nå forsterkes om de tre store verdensøkonomiene går sammen om en erklæring at de vil bruke en form for karbonpris som sentralt virkemiddel i klimapolitikken.

Karbonpris virker

Det er mange fordeler knyttet til karbonpris:

·       For det første er det et kostnadseffektivt instrument i klimapolitikken. Kostnadseffektive tiltak er hard valuta når mange andre tiltak krever økonomisk støtte.

·       For det andre er det rettferdig fordi kostnadene følger prinsippet om at forurenser betaler. Det er også viktig at karbonprising kan utformes slik at det skaper inntekter til staten som kan finansiere andre klimapolitiske tiltak og dessuten stimulere til en rettferdig omstilling.

·       Det tredje poenget er at karbonpris virker. Det fører beviselig til utslippskutt og omstilling og gir insentiv til alle investeringer som omfattes av den, små og store. I Europa har vi sett en massiv omlegging fra fossil til fornybar kraftproduksjon som i stor grad skyldes karbonprising. Det er en viktig grunn til at utslippene som omfattes av kvotesystemet, falt med cirka 35% mellom 2005 og 2019.

Selv om karbonpris som virkemiddel ikke alene kan gi tilstrekkelige utslippskutt, bør det være et bærende prinsipp i klimapolitikken.

Må stoppe lekkasjer 

I løpet av det siste året har USA, EU, Kina og mange andre land lansert mål om klimanøytralitet. Målene som er satt, vil kreve store omstillinger, og det kan bli store konkurranseforskjeller dersom utslipp har en pris i noen land og ikke i andre. Det er dermed en risiko for at det kan oppstå lekkasjer, altså at selskaper som har utslipp velger å flytte sin virksomhet til et land uten karbonpris. Jo flere land som innfører karbonpris, jo færre lekkasjer vil dette gi.

Karbonprising har vist seg å virke og er mulig å innføre, selv om det ikke er realistisk at prisen blir lik over hele verden. En enighet mellom verdens tre største økonomiske blokker om å sette en pris på utslipp, kan gjøre 2021 til et historisk vendepunkt for verdens kamp mot klimaendringer.