Jump to content Jump to navigation Jump to search
Illustrasjon av skiftende værforhold
Foto: Shutterstock

Skiftende klima og værforhold påvirker strømprisene.

Slik virker det: Hvorfor går strømprisen ned?

Været påvirker både tilbud og etterspørsel i kraftmarkedet. Når det er milde vintre, bruker vi mindre strøm til oppvarming. Samtidig vil en mild vinter ofte være vindfull og nedbørsrik. Strømprisen faller. En økende andel fornybar kraft vil forsterke sammenhengen mellom vær og pris.

Aslak Mæland
Aslak Mæland
Vice President

Aslak Mæland er produksjonsplanlegger i Statkrafts forretningsområde Marked og IT.

Ine Oma
Ine Oma
Market Analyst

Ine Oma er markedsanalytiker i Statkrafts forretningsområde Marked og IT.

Året 2020 hadde rekordlave priser på strøm. Hovedårsaken var et varmere og våtere klima enn normalt. I Norge ga den milde vinteren et lavere strømforbruk enn forventet. Samtidig fikk vi rikelig med påfyll av nedbør. Det førte til høye magasinvannstander og mye snø i fjellet. På toppen av dette kom Covid-19 og bidro til redusert etterspørsel ikke bare etter strøm, men også etter kull, gass og CO2-kvoter.

Kraftekspertene Aslak Mæland og Ine Oma i Statkraft forklarer hvordan alt henger sammen.

Været påvirker etterspørselen

– Veldig enkelt kan du si at vi kan støtte oss på meteorologene for våre analyser for de nærmeste to ukene. Lenger frem i tid må vi ha en mer sofistikert statistisk tilnærming, og da er det den forventede balansen mellom tilbud og etterspørsel som normalt gir høyere priser om vinteren og lavere priser om sommeren. Veldig høye eller veldig lave priser oppstår når det ikke er balanse i markedet, sier Aslak Mæland, som er produksjonsplanlegger i forretningsområdet Marked og IT.

– Når det er mildt, slik det var vinteren 2019-2020, brukte vi mindre strøm til oppvarming enn forventet, spesielt her i Norden. Som i andre markeder endres prisene ned når balansen mellom tilbud og etterspørselen forskyves. I dagens kraftmarked betyr været mer og mer, fordi været både påvirker etterspørselen og hvor mye energi vi får fra de fornybare kildene vind- og vannkraft.

Barne plasker i vanndam
Skiftende vær gir utslag på strømprisene. (Foto: Shutterstock)

Været påvirker tilbudet

Hovedgrunnen til den tette koblingen mellom vær og kraftpris er at Europa i økende grad produserer strøm fra ikke-regulerbar fornybar kraft som sol og vind.

– Tilgangen på kraft fra vind og sol er avhengig av været fra time til time. Når det er lavtrykk og mildt om vinteren, blåser det ofte, og det kommer mer nedbør enn normalt. Dette kan gi tilsig i vassdragene som gjør av elvekraftverkene må produsere for fullt, samtidig som den regulerbare vannkraften får fylt opp sine magasiner. I tillegg til dette kommer et stort tilbud av vindkraft. Det betyr at et land som Norge, som er størst i Europa på regulerbar vannkraft, tidvis må konkurrere mot overskudd av rimelig vindkraft fra omkringliggende land, forklarer Ine Oma, som arbeider som markedsanalytiker i forretningsområdet Marked og IT. ­

– I en slik situasjon har ikke alltid vannkraftverkene noe valg om å spare på vannet. Noen steder kan vi ikke risikere at magasinene renner over, for det kan i verste fall medføre flom med betydelig materielle skader. Vannkraftprodusenter med svært store magasiner vil likevel forsøke å spare mest mulig vann.

– Når prisene er svært lave, er det mest lønnsomt for oss å kjøpe overskuddskraft fra våre naboland, og i den grad vi kan, spare på vannet til behovet er større, sier Oma.

– Kraftprisen og forventning om fremtidige kraftpriser er vårt viktigste styringssignal. Ved å legge fremtidig prisforventning til grunn kan vi bruke vannet i magasinene når behovet er størst. Dette bidrar til god samfunnsøkonomisk ressursutnyttelse.

Klikk på Play-symbolet og se animasjon om de mange faktorene som bestemmer strømprisene i Norge:

Overløp i Tunhovddammen
Foto: Statkraft

Sommeren 2007 var det stort overløp av vann i Tunhovddammen, som er magasin for Statkrafts kraftverk Nore I i Nore og Uvdal kommune.

Strømprisen faller hvis...

  • det er mildt og vi bruker mindre strøm til oppvarming

  • det er mye nedbør og høy produksjon i elvekraftverk

  • det er mye vann i magasinene for regulerbar vannkraft

  • det blåser mye og vindkraftverkene går for fullt

  • det er lave priser på kull og gass

  • det er lave priser på CO2-kvoter og billig å produsere fossil energi

Hva med kull, gass og kjernekraft?

Også produsenter av kull, gass eller kjernekraft vil forsøke å redusere eller stoppe kraftproduksjonen når prisene er svært lave, men det er en mer omfattende og kostbar prosess enn å stenge et vannkraftverk.

– Et vannkraftverk kan normalt starte og stoppe på få minutter, men dette er vesentlig mer krevende med kull-, gass- og kjernekraftverk. Det er ikke bare å skru av eller på en bryter i slike kraftverk, det er gjerne en tidkrevende og kostbar prosedyre. Likedan er det å starte opp igjen, eksempelvis kan et kjernekraftverk bruke flere dager på en oppstart. Derfor må beslutningene om å stenge være basert på antakelser om lav strømpris over en lengre periode, sier Mæland.

– I 2020 så vi at kjernekraftverk i Europa stengte ned på grunn av svært lave strømpriser. Sist dette skjedde var i 2015.

– Både sol og vind kan nå konkurrere med kull og gass på pris, så hvis klimaendringene gir oss stadig flere mildere vintre med lavt strømforbruk, vil fossile kraftverk bli mindre og mindre lønnsomme.

Tilbudet fra fossile kraftverk påvirkes i tillegg av prisen på CO2-kvoter innenfor EUs kvotesystem.

– Kvotesystemet bestemmer hva det koster å slippe ut CO2. Systemet er utformet slik at det blir stadig færre kvoter, noe som presser kvoteprisen opp. Og med høyere kvotepriser vil det bli stadig dyrere å produsere strøm fra fossile kilder, spesielt kull, mens strøm fra fornybare kilder vil bli stadig mer konkurransedyktige. Dette kan føre til at mange kullkraftverk blir stengt i årene som kommer, sier Mæland.

Maskinhallen i Tysso II
Norge er velsignet med mye forbybar vannkraft. Bildet er fra maskinhallen til kraftverket Tysso II ved Ringedalsvannet i Tyssedal i Odda kommune. (Foto: Statkraft) 

Hvordan kan vi få negative strømpriser?

Året 2020 skapte en nesten "perfekt storm" i det europeiske kraftmarkedet. Mye nedbør, mye vind, mildvær over hele Europa og en pandemipåvirket etterspørsel ga svært lave priser. Det var til og med timer med negative strømpriser i Norge. Det innebærer at man som produsent må betale for å produsere strøm. Hvordan er det mulig?

– Når flere faktorer slår inn samtidig – med lav etterspørsel, mye nedbør og mye vind – kan det bli overproduksjon av kraft. Vindkraft og solkraft får fremdeles subsidier uavhengig av hva kraftprisen er, så da kan produsentene i praksis gi strømmen bort gratis samtidig som de tjener penger på subsidiene, sier Oma.

– Det er en ekstremsituasjon og ikke noe som vil skje ofte. Normalt fungerer markedet godt, ved å balansere forholdet mellom produksjon og forbruk. Det er viktig, for negative priser over lang tid er et tegn på alvorlig ubalanse i markedet. De lave strømprisene vi så gjennom 2020, er egentlig et tegn på at kraftmarkedet fungerer. Tilbudet var vesentlig større enn etterspørselen, og prisen ble deretter.

Hitra vindpark
Statkrafts vindpark på Hitra i Trøndelag. (Foto: Per Bovin)

Viktige kraftkabler

Et felles europeisk kraftmarked er viktig for å stabilisere prisene, samt å legge til rette for mer fornybar energi. Det hadde ikke latt seg gjennomføre uten kraftkablene mellom de nordiske landene og resten av Europa. De bidrar også til forsyningssikkerhet og lavere priser.

– Uten kablene ville strømprisen variert mye mer og vært betydelig høyere på vinteren når forbruket er høyest. Dersom vi ikke hadde kunnet importere strøm til Norge, ville risikoen for kraftunderskudd presset kraftprisen opp selv i år med normale nedbørsmengder. I tillegg ville vi manglet muligheten for å selge kraft til utlandet når vi har overproduksjon, sier Mæland.

– Norge tjener på å handle med andre land. I nedbørsrike år tjener vi på å selge overskuddskraft, og i tørre år kan vi kjøpe rimeligere kraft fra utlandet. Dette bidrar til god ressursutnyttelse og til å sikre oss en stabil og forutsigbar kraftforsyning. Det er bra for alle.



Relaterte saker

Del denne artikkelen

Kontakt oss