Jump to content Jump to navigation Jump to search
Smøla vindpark
Sted: Smøla vindpark, Møre og Romsdal
Foto: Ukjent

Smøla vindpark i Møre og Romsdal var Europas største landbaserte vindkraftverk da det ble satt i drift. Bildet er tatt i forbindelse med åpningen av det andre utbygginstrinnet i 2005.

Myteknusing: "Norsk vindkraft løser ikke klimaproblemene!"

Det kan fort gå hett for seg i debatten om vindkraft. Mange av påstandene som fremsettes, er enten feilaktige, unøyaktige eller misvisende.

Geir Fuglseth
Geir Fuglseth
Kommunikasjonsansvarlig

Geir Fuglseth er rådgiver og kommunikasjonsansvarlig i Statkrafts forretningsområde Vind- og solkraft Europa.

Geir Fuglseth, kommunikasjonsansvarlig i Statkrafts forretningområde Vind- og solkraft Europa, kommenterer her noen av påstandene som er i omløp i den norske diskusjonen om vindkraft.

Ti myter om vindkraft


1. "Vindkraft legger beslag på store arealer."

Svar: Fra 2010 og frem til i dag er det bygget, eller er under bygging, 52 vindkraftverk i Norge. Disse kraftverkene har et samlet planområde på 493 kvadratkilometer eller 0,13 prosent av Norges samlede areal. Hadde alle disse vindparkene vært samlet på ett sted, ville turbinene vært spredd ut over et område på størrelse med Oslo kommune.

2. "Vindkraft gir ikke kommunene økte skatteinntekter."

Svar: Et middels stort vindkraftverk med 20 turbiner vil gi vertskommunen om lag fem millioner kroner i eiendomsskatt hvert år – inntekter som kommunen kan bruke på infrastruktur, idrettshaller, kulturbygg og annet. Vindparken gir mange arbeidsplasser under byggingen og flere permanente arbeidsplasser i driftsfasen, noe som også sikrer skatteinntekter for kommunen. I tillegg vil grunneierne som stiller areal til rådighet, få skattbare leieinntekter.

3. "Vindkraft skaper ikke arbeidsplasser."

Svar: Ifølge Vista Analyse ga vindkraftprosjekter i 2019 ringvirkninger i form av 6000 sysselsatte innenfor bygg og anlegg, hos leverandører og i handels- og tjenestenæringene i Norge. Fornybarnæringens totale verdiskaping var i 2018 på 84 milliarder kroner, noe som førte til inntekter til det offentlige på 69 milliarder kroner gjennom skatter og eierandeler i selskapene.

Fosen-utbyggingen alene ga kontrakter lokalt og regionalt på om lag 2,7 milliarder kroner og 45 nye fast ansatte. Driften av norske vindkraftverk forventes å gi 720 millioner kroner i nasjonal verdiskaping i 2022.

4. "Norsk vindkraft løser ikke klimaproblemene."

Svar: Hvis vi skal nå klimamålene i Paris-avtalen, vil verden trenge store mengder ny fornybar energi. Og landene må samarbeide og dele på ressursene. Vindkraft produserer strøm bare når det blåser, og denne kraftkilden må derfor suppleres med mer forutsigbar kraftproduksjon. I Norge løser vi det med vannkraften, men mange av våre naboland må produsere strøm fra gass og kull – eller kjernekraft – for å sikre en jevn strømforsyning. Hvis de kan kjøpe strøm fra norsk vannkraft, vil det redusere behovene for fossil energi og dermed redusere utslippene av klimagasser.

Mer vindkraft i Norge gjør mer av vannkraften tilgjengelig for våre naboland, og det gjør deres og vår kraftproduksjon mer effektiv. For eksempel kan vi spare på vår vannkraft og kjøpe billig strøm fra Danmark når danskene har overproduksjon, og vi kan selge dem overskuddsstrøm fra Norge når det blåser lite i Danmark.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har beregnet at produksjon av 10 TWh norsk vindkraft ekstra i 2025 vil redusere europeiske klimagassutslipp med rundt fem millioner tonn CO2 årlig. Det tilsvarer utslippene fra hele den norske privatbilparken.

5. "Hvis vi trenger mer fornybar kraft, kan vi ruste opp vannkraftverkene."

Svar: I stedet for å bygge ut vindkraft for å kunne fullelektrifisere Norge hevdes det ofte at dette kan løses gjennom opprusting og utvidelse av eksisterende vannkraftverk, noe som angivelig vil øke kraftproduksjonen med 20-30 TWh Det er et tall som er for høyt.

NVEs beregninger fra 2020 viser at opprusting av turbinene i alle norske vannkraftverk kan øke produksjonen med om lag 4 TWh. I tillegg kan noe hentes på oppgradering av vannveier og rørgater for å stoppe lekkasjer. Vesentlig produksjonsøkning ut over dette vil kreve mer vann, enten ved overføring fra andre vassdrag eller ved større magasiner, noe som vil ha miljøkonsekvenser på linje med nye utbygginger. Halvparten av vannkraftverkene våre har allerede gjennomgått opprusting og/eller utvidelse de siste 20 årene. Dette har gitt oss til sammen 4,5 TWh mer fornybar energi. Statkraft bruker over en milliard kroner årlig på opprusting av eksisterende vannkraftverk.

6. "Vindkrafteiere rydder ikke opp etter seg."

Svar: Alle eiere av vindkraftverk er pålagt å rydde opp etter seg, noe som går fram av konsesjonsvilkårene. Et vindkraftanlegg er en midlertidig installasjon, og konsesjon gis for 25 år.

Hvis det er ønske om at vindkraftproduksjonen skal fortsette ut over konsesjonsperioden på 25 år, må det søkes om ny konsesjon. Hvis ikke, plikter eieren av vindkraftverket å føre området tilbake til slik det var før – så langt det er mulig. Før 12. driftsår må eieren fremvise en økonomisk garanti for at det finnes penger til å gjennomføre dette. I sine regnskaper setter Statkraft av midler til dette fra første driftsår.

7. "En vindturbin vil aldri produsere mer energi enn den forbruker."

Svar: Det hevdes ofte at produksjonen av materialer til vindturbiner, transport og anleggsarbeider krever mer energi enn turbinen gir over sin levetid. Dette stemmer ikke. Livsløpsanalyser viser at nye vindturbiner produserer 60-80 ganger så mye energi som det kreves for å produsere, installere og ta ned kraftverket. Allerede etter tre-fem måneder vil all energien som har gått med til bygging av kraftverket, være tilbakebetalt i form av strøm. Med en normal levetid på 25 år vil en vindturbin produsere opp mot 75 ganger mer enn det forbruket den har gitt opphav til.

8. "Vindkraftutbygging raserer natur og reduserer det biologiske mangfoldet." 

Svar: Bygging av vindkraft medfører naturinngrep, og store vindturbiner er godt synlige. At det medfører en rasering av norsk natur generelt, er en overdrivelse. Det er mulig å finne en balanse mellom utbygging av fornybar energi og naturvern. All bygging av nødvendig samfunnsinfrastruktur som veier, jernbane og strømledninger medfører naturinngrep. Dette gjelder også for bygging av vindkraftverk.

9. "Vindkraft stenger av naturområder for publikum."

Svar: Planområdene ved bygging av vindkraftverk er betydelige, men det direkte inngrepet i naturen i form av veier og areal til turbinene utgjør bare mellom to og tre prosent av dette arealet. Og området er ikke stengt for friluftsliv og alminnelig ferdsel. Tvert om gir nye veier inn til vindkraftverkene folk adgang til områder som før bare var tilgjengelige for noen få. Utbyggingen av vindparkene i Roan (i Fosen-utbyggingen) har gitt en vesentlig økning av friluftslivet i området.

10. "Vindkraft dreper fugler."

Svar: For fugler er den største faren død etter kollisjon med turbinblad eller tap av habitat som følge av vindturbiner og tilhørende infrastruktur. Potensielle konflikter med fugl er noe som må utredes nøye før en vindpark kan få konsesjon.

Studier viser lav dødelighet for fugl som følge av kollisjoner med turbiner. Samtidig vet vi at noen arter er mer utsatt enn andre, dersom vindparker ligger i habitat eller hekkeområder. I tillegg kan selv lav dødelighet påvirke bestanden av enkelte fuglearter med lang levetid, som ørn. I dag truer likevel ikke vindkraft noen bestander noe sted i Norge. Ved Smøla vindpark omkommer i snitt seks havørn hvert år. og samtidig har havørnbestanden vært stabil eller økende på Smøla siden vindparken ble bygget.

Tap av habitat har vist seg å ikke være et stort problem ved vindkraftutbygging. Selv om vindkraft er en stressfaktor for visse fuglepopulasjoner, er virkninger av vindkraft på dyreliv langt mindre enn den kumulative effekten av klimaendringer og andre menneskeskapte stressfaktorer. Svenske forskere anslår at en "gjennomsnittlig" vindturbin tar livet av to-sju fugler per år. Om en går ut fra knappe 3000 turbiner i Sverige, står vindkraften for 6.000-21.000 drepte fugler per år. Til sammenligning anslår Norsk Ornitologisk Forening at katter i Norge dreper over sju millioner småfugler hvert år. Vindkraften har med andre ord en liten påvirkning på fugler i forhold til katter, biltrafikk, bygninger, strømledninger og oljesøl.

Se også



Mer myteknusing...

Del denne artikkelen

Kontakt oss