Jump to content Jump to navigation Jump to search
Fjellområde ved Høyanger
Sted: Høyanger
Foto: Trond Isaksen

Til sammen sju av Statkrafts kraftverksreservoarer skal rehabiliteres i fjellområdet mellom Høyanger og Balestrand. Etter arbeidene skal inngrep og spor i området repareres, og naturen skal på best mulig måte bringes tilbake til slik den var.

Miljøtiltak i vannkraftverk: Hjelper naturen tilbake

Alle vannkraftverk preger landskapet rundt med veier, dammer, rørgater og kraftledninger. I Høyanger skal fjellandskapet repareres for å fjerne avtrykk etter både gamle kraftverk og nye rehabiliteringsarbeider. Om noen år skal du blant annet knapt kunne se spor av alle løsmassene som ble sprengt ut for å lage en ny tunnel.

Trine Hess Elgersma
Trine Hess Elgersma
Concession and Environment Adviser

Trine Hess Elgersma er konsesjons- og miljørådgiver i Statkraft, knyttet til selskapets forretningsområde Produksjon.

Hydro er hjørnesteinsbedriften i Høyanger kommune i Vestland fylke, men verken tettstedet eller selskapets aluminiumanlegg hadde eksistert uten vannkraften.

I mer enn 100 år har kraftverkene fått vann fra en rekke magasiner inne på fjellet mellom Høyanger og Balestrand. Statkraft har det siste tiåret fornyet kraftverkene og driver tre kraftverk i Høyanger – K5, Eiriksdal og Makkoren.

Frem til utgangen av 2023 skal mange av kraftverkenes dammer bli forsterket og utbedret for å møte dagens krav til sikkerhet.

Men hvordan gjør du det når det ikke finnes vei opp på fjellet?

Måtte bygge vei og tunnel

En trallebane langs rørgaten opp fjellsiden har lenge vært eneste atkomst. Men å frakte store, moderne anleggsmaskiner og lastebiler i deler opp en gammel trallebane var ikke aktuelt for de store damarbeidene.

– Løsningen ble å bygge en fire kilometer lang tunnel gjennom fjellet, fra dalen og opp til damanleggene. Samtidig var det nødvendig å oppgradere og utvide den gamle anleggsveien til å tåle moderne anleggsmaskiner, sier Trine Hess Elgersma, miljørådgiver i Statkrafts forretningsområde Produksjon.

Høsten 2020 var tunnelen så godt som ferdig og i bruk av store lastebiler i skytteltrafikk med grus opp på fjellet.

Trallebane ved siden av rørledning
Sted: Høyanger
Foto: Trond Isaksen

Et imponerende skue

Den gamle trallebanen langs rørgaten ned til kraftverket i dalbunnen har lenge fungert som atkomstmulighet opp på fjellet, og den ble brukt til å frakte både folk og materiell opp til området der magasinene og dammene ligger. Til og med en bulldoser ble fraktet opp, men da i deler som ble montert sammen oppe på toppen.

For den pågående rehabiliteringen av dammene ble det besluttet å bygge en egen tunnel, slik at lastebiler trygt kunne frakte materialer og grus opp på fjellet.

Gjenbruk av steinmasse

Å bygge en lang tunnel gjennom fjellet, og deretter utvide og forsterke ti kilometer med vei, setter naturlig nok sine spor. Arbeidet med tunnelen har gitt et enormt berg av grus nede i dalen i form av masse som er hentet ut. Noe av dette blir fraktet opp på fjellet for å brukes på veien og senere til dammene. Gjenbruk av lokal steinmasse sparer tid, penger og miljø.

– I et prosjekt som dette er det selvfølgelig viktig å planlegge godt for minst mulig å skade naturen. Samtidig gjør vi økologiske restaureringstiltak for å reparere noen av de uunngåelige sårene i naturen, sier Hess Elgersma.

– Og når vi først er i gang, gjør vi også det vi kan for å bøte på "gamle synder". Oppmerksomheten om miljøkonsekvensene var ikke like store for hundre år siden. Bevisstheten om naturvern tok seg opp på 1970-tallet, og i dag er det en del av utbyggers forpliktelser at naturinngrepene reduseres mest mulig, og at det gjøres avbøtende tiltak. I dag har vi også kunnskap til å gjøre avbøtende tiltak på en mye bedre måte.

Tunnelåpning
Tunnelen kommer ut i dagen i et vakkert fjellandskap, men både fjellsiden rundt åpningen og områdene rundt er som et åpent sår. Nå er arbeidet i gang med å sette i stand landskapet rundt tunnelåpningen.  Her vil det etter hvert også komme naturlig vegetasjon. (Foto: Trond Isaksen)

Rehabilitering av dammer

Under et besøk i midten av september 2020 tar trallebanen oss opp til om lag 600 meters høyde. Deretter bærer det med bil innover fjellet på den gamle og humpete anleggsveien. Denne første delen av veien, fra enden av trallebanen og frem til Roesvatnet, ligger på nedsiden av tunnelen og vil ikke bli oppgradert. Oppgraderingen skjer fra der tunnelen kommer opp i dagen ved Roesvatnet og videre langs vannene innover i Eringsdal og Langedalen.

Til sammen sju dammer skal rehabiliteres i fjellområdet mellom Høyanger og Balestrand. To av dammene inne i Norddalen har ikke veiforbindelse, så dit skal anleggsmaskiner og mannskap fraktes på flåte, og materialer skal flys inn med helikopter.

Arbeidet med å rehabilitere selve dammene begynner først i 2021, og da må anleggsveien være ferdig. "Reparasjonsarbeidet" etter tunnelen og veien har imidlertid allerede begynt. I området rundt tunnelåpningen er all vegetasjon revet bort, men når skråningene rundt er fylt igjen og dekket med masse, vil selve tunnelåpningen knapt være synlig fra den andre siden av vannet. Området skal tilbakeføres med jord og vegetasjon når anleggsarbeidet er avsluttet, og da vil alle spor etter arbeidene bli borte.

– Når vi skal få tilbake vegetasjon i slike områder, er det viktig å få det til å se mest mulig naturlig ut. Vi må fjerne sprengstein, og vi kan ikke planere ut eller pakke masse sammen slik som du ville gjort på en vanlig tomt. Her skal massen legges løst utover, og torv og frøbank i vekstmassene gjør at det gror naturlig til, sier Hess Elgersma.

Statkraft har engasjert en landskapsarkitekt som bistår med råd om hvordan landskapet skal formes for å gå mest mulig i ett med omgivelsene.

K3 kraftstasjon ved Roevatnet
Kraftstasjon 3 ved Roesvatnet er nedlagt, og både bygningen og den gamle rørgaten skal rives. Deretter skal landskapet settes i stand igjen. (Foto: Trond Isaksen)

Ved Roesvatnet er det også en gammel, nedlagt kraftstasjon og en rørgate som har ført vann fra Høgsvatnet.

– Dette, og flere andre utrangerte kraftanlegg med rørgater og bygninger, skal rives og fjernes før naturen settes i stand igjen. Vi fjerner selvfølgelig alt av grus, betong, metall, asfalt og sprengstein før vi begynner reparasjonsarbeidet.

Midlertidige møteplasser

Når vi denne tidlige høstdagen kjører innover i fjellet, må vi stadig vike for lastebilene. Heldigvis finnes det møteplasser og snuplasser med 200-300 meters mellomrom. Noen av dem er midlertidige og skal fjernes når anleggsarbeidet er ferdig.

– Toppdekket med torv og vekstjord skaves av og blir lagt i ranker for bruk i revegetering, sier Trine Hess Elgersma. Vi stopper ved det som for et utrent øye ser ut som en stor jordhaug med kvist, røtter og gresstuster stikkende ut her og der.

– Dette er jord som er hentet ut i området, og det fungerer som vekstmasse og naturlige frøbanker. Når vi legger dette tilbake, vil det gro til med den vegetasjonen som finnes ellers i området. Vi stiller strenge krav til entreprenøren og andre aktører for å hindre at fremmede plantearter skal spre seg i forbindelse med anleggsarbeidet.

Miljørådgiver Trine Hess Elgersma og HMS-koordinator Børge Austreim fra Statkraft
Miljørådgiver Trine Hess Elgersma og HMS-koordinator Børge Austreim fra Statkraft ved en ranke med jord som senere skal brukes til å reparere spor i landskapet. (Foto: Trond Isaksen)

Landskapsreparasjoner

Ved Høgsvatnet ligger det nye inntaket til Eiriksdal kraftverk, diskré plassert med en betongmur i enden av vannet og med kontrollstasjonen for inntaket bygget inn i en skråning. Herfra går vannet i tunnel og rør under bakken til kraftverket nede i dalen. Det er få spor å se etter byggearbeider, men gressvollen rett ved siden av inntaket er likevel nettopp det.

– Her var det en tipp fra kraftverket som stod ferdig i 2014. Etterpå ble området restaurert med stein og veksttorv for å passe inn med naturen omkring. Nå ser du at vegetasjonen kommer tilbake, først i form av gress, så med lyng og vidjekratt som gror til. Om noen år vil du ikke kunne se spor av denne tippen, sier Hess Elgersma.

Langs anleggsveien innover i Langedalen er det flere skjæringer og skråninger som foreløpig ser ut som åpne sår i landskapet, men som skal dekkes med masse og vil gro til igjen. Ved Stølsvatnet går veien gjennom en morenerygg. Her har det vært nødvendig å sikre mot ras, og det er bygget en støttemur i naturstein nedenfor veien.

– På denne delen av veien vil det også bli plassert stabbestein langs kanten. Det er en gammeldags måte å sikre veier på, men den passer godt inn her hvor det blant annet er en del gamle støler, sier hun.

Arbeider i Langedalen
Arbeider på veien inn mot den siste dammen innerst i Langedalen, ved Hardbakkavatnet. Her var det tidligere veldig bratt, men nå er stigningen jevnet ut.  (Foto: Trond Isaksen)

Store arbeider venter

Anleggsarbeid som dette går over mange år, og sporene vil være synlige i enda flere år. Arbeidet med tunnelen begynte i 2017, og arbeidet på dammene skal være avsluttet innen utgangen av 2023. Deretter blir det opprydding og istandsetting i 2024.

– Det er klart at landskapet blir preget, både under anleggsperioden og etterpå, men dette er jo ikke akkurat noe "uberørt" fjellområde fra før. Her har det vært dammer, kraftstasjoner, rørgater og kraftledninger i snart hundre år, påpeker Trine Hess Elgersma.

– Også rehabilitering av kraftanlegg setter spor i landskapet, men vi mener at vi gjennom god og kompetent oppfølging av miljø- og landskapsplaner sikrer at sporene etter oss blir så små som mulig.

  • Damarbeider
    Sted Høyanger
    Dronefoto: Trond Isaksen

    Vakkert fjellområde – med sår etter bygging av dammer og kraftanlegg. Statkraft ønsker å reparere skadene i landskapet og bringe naturen tilbake slik den var.

  • Eiriksdal kraftverk
    Sted: Høyanger
    Foto: Trond Isaksen

    Nede i dalen, ved siden av Eiriksdal kraftverk, vitner en enorm tipp med grus og stein om arbeidene med å grave ut den nye tunnelen. Noe av massen brukes til å sette i stand anleggsveien. Når arbeidet er avsluttet, vil tippen bli ferdig arrondert og dekket med jord og vekstmasser, slik at den i størst mulig grad glir i ett med landskapet rundt.

  • Eiriksdal tippområde
    Sted: Høyanger
    Foto: Trond Isaksen

    Nede i dalen, ved siden av Eiriksdal kraftverk, vitner en enorm tipp med grus og stein om arbeidene med å grave ut den nye tunnelen. Noe av massen brukes til å sette i stand anleggsveien. Når arbeidet er avsluttet, vil tippen bli ferdig arrondert og dekket med jord og vekstmasser, slik at den i størst mulig grad glir i ett med landskapet rundt.

  • Mur gjennom morene
    Sted: Høyanger
    Foto: Trond Isaksen

    Langs Stølsvatnet går veien gjennom en morene, der det har vært behov for en forstøtningsmur på nedsiden og sikring mot ras i skråningen ovenfor. Langs kanten ned mot vannet blir det stabbestein som sikring.

  • Trine Hess Elgersma og Børge Austreim
    Sted: Høyanger
    Foto: Trond Isaksen

    Miljørådgiver Trine Hess Elgersma og HMS-koordinator Børge Austreim fra Statkraft ved en ranke med jord som skal brukes til å reparere spor i landskapet.

"Oppmerksomheten om miljøkonsekvensene var ikke like store for hundre år siden. Bevisstheten om naturvern tok seg opp på 1970-tallet, og i dag er det en del av utbyggers forpliktelser at naturinngrepene reduseres mest mulig, og at det gjøres avbøtende tiltak. I dag har vi også økonomi og kunnskap til å gjøre avbøtende tiltak på en mye bedre måte."

Trine Hess Elgersma
Miljørådgiver i Statkraft


Se også

Del denne artikkelen

Kontakt oss