Jump to content Jump to navigation Jump to search
Blomstereng med tulipaner
Sted: Nederland
Foto: Shutterstock

Berømt attraksjon i Nederland: Vidstrakte blomsterenger fulle av tulipaner.

Landserie: Nederland trenger kraftig satsing på fornybar energi

Nederlands faktiske kutt i klimagassutslipp har vært små de siste tiårene. Da regjeringen tapte et klimasøksmål, tvang det frem en ny nasjonal klimaavtale som skal få landet på sporet igjen. Det betyr blant annet kutt i forbruket av gass og kraftig satsing på fornybar energi.

Niels van der Linden
Vice President

Niels van der Linden leder Statkrafts enhet for vind- og solkraft i Nederland, kalt Wind & Solar The Netherlands. Enheten er en del av selskapets forretningsområde Vind- og solkraft Europa.

Valerie van Hagen
Valerie van Hagen
Wind & Solar Analyst

Valerie van Hagen er vind- og solkraftanalytiker ved Statkrafts kontor i Amsterdam, en del av selskapets forretningsområde Vind- og solkraft Europa.

Handel, industri og landbruk er hjørnesteiner i nederlandsk økonomi. Industrien er i stor grad basert på import av råmaterialer som videreforedles og eksporteres. Mye av andre EU-lands handel inn og ut av Europa går også via Nederland, ikke minst på grunn av landets viktige havner.

Avhengigheten av internasjonal handel gjør imidlertid Nederland sårbart for svingninger i verdensøkonomien. Landet ble hardt rammet av finanskrisen i 2008, noe som også satte klimapolitikken på vent. 

Flyfoto av containerhavn
Flyfoto av en containerterminal i Rotterdam, en travel havneby for handel inn og ut av Europa. (Foto: Shutterstock)

Klima på vent

Selv om ingen land de siste tiårene har kunnet ignorere klimakrisen, har mange av ulike grunner skjøvet problemene foran seg og utsatt nødvendige tiltak. Nederland er blant dem.

Ifølge Eurostat hadde Nederland en fornybar andel på 7,4 prosent i 2018 – langt unna å nå målet om 14 prosent innen utgangen av 2020. Og ifølge det nederlandske miljøforskningsinstituttet PBL Netherlands Environmental Assessment Agency ligger landet heller ikke an til å nå målene for 2030.

Niels van der Linden, leder for vind- og solkraft i Statkraft Nederland, tror han vet hvorfor.

– Økonomi har vært styrende for energipolitikken i Nederland i mange år. Våre store gassreserver og andre rimelige energikilder, som kull, har vært viktig både for næringslivet og private husholdninger. Fornybar energi har vært for kostbart, sier han.

­­– Som en konsekvens av det har overgangen til fornybare energikilder kommet veldig kort. Skal vi nå våre klimamål, er det likevel ingen vei utenom. Vi vil trenge betydelig mer produksjon fra sol og vind i årene som kommer. Heldigvis ser det ut til at både regjeringen og det nederlandske folk nå har innsett alvoret.

Nederland_energikilder_norsk.gif

Billig gass – og kull

At Nederland har hatt betydelige egne reserver av naturgass, har utvilsomt bidratt til å bremse det grønne skiftet. Ifølge The Oxford Institute for Energy Studies dekker gass om lag 40 prosent av Nederlands energibehov, mot 23 prosent i EU totalt. 95 prosent av de private husholdningene bruker gass til oppvarming.

Nederland står nå foran en gradvis utfasing av gasskraft.  Det enorme Groningen-feltet, Europas største gassfelt, stenges ned etter å ha vært i drift siden 1959. Årsaken er blant annet en rekke jordskjelv i regionen, noe som har uroet både befolkningen og geologene. Nederlenderne må derfor gjøre seg mindre avhengige av gass, eller øke importen.

– Vi har også kullkraft, men den skal være avviklet innen 2030. Det betyr at vi i fortsettelsen enten må kjøpe gass fra andre land eller få til et grønt skifte til fornybar energi og elektrifisering av husholdninger, industri og transport, sier Valerie van Hagen, som er sol- og vindkraftsanalytiker for Statkraft ved kontoret i Amsterdam.

– Den største utfordringen for Nederland er å få til en rask nok overgang fra gass til fornybare energikilder.  Å gjøre industrien grønn blir krevende. Til nå har industrien i stor grad løst sine klimautfordringer med å kjøpe utslippskvoter fra andre land, men nå er det et økende press på å kutte i egne utslipp. Dernest blir det en utfordring å få husholdningene over på elektrisk oppvarming eller andre varmekilder. Hele infrastrukturen er basert på gass, så dette skiftet innebærer en enorm kostnad for det nederlandske samfunnet.

Kullfyrt kraftverk i Rotterdam
Kullfyrt kraftverk i Europoort-området ved Maasvlakte Rotterdam, med lagerbygninger med kull i forgrunnen. (Foto: Shutterstock)

Vant klimasøksmål

Selv om Nederland lenge har ligget litt etter med klimatiltakene, fikk politikerne en kraftig dytt i ryggen da aksjonistgruppen Urgenda i 2015 gikk til søksmål for å få staten til å iverksette klimatiltak i samsvar med internasjonale konvensjoner og eget lovverk. I retten ble den nederlandske staten dømt til å redusere landets klimautslipp med minst 25 prosent i forhold til 1990.

Staten aksepterte beslutningen, men anket dommen på prinsipielt grunnlag. Saken kom opp på nytt i 2018, og nok en gang ble den nederlandske staten dømt. Ifølge domstolen er klimakrisen en så stor trussel mot folks liv og helse at staten har en plikt til å sørge for at de nederlandske utslippene blir redusert så fort som mulig. Aksjonister i mange land har forsøkt seg med tilsvarende søksmål, men foreløpig er det bare i Nederland at staten har blitt dømt til å gjennomføre klimatiltak.

Nederlands CO2-utslipp i forhold til andre land

Klimaavtale

For å komme mer på offensiven i sin klimapolitikk fikk regjeringen i 2019 på plass en nasjonal klimaavtale med forslag til tiltak som skal redusere klimagassutslippene med 49 prosent fra 1990-nivå innen 2030 og gjøre Nederland klimanøytralt innen 2050.

Tiltakene innebærer blant annet energieffektivisering i 1,5 millioner eksisterende boliger, fossilfri oppvarming i alle nye boliger, nullutslippskrav til alle nye biler i 2030 og en ekstra karbonskatt for industrien på toppen av EUs kvotepriser (ETS). Regjeringen vil også subsidiere utbygging av fornybar energi frem til 2025, med mål om en fornybar andel på 70 prosent innen 2030.

Nederlands CO2-utslipp per innbygger

Krever lokal oppslutning

Klimaavtalen er inngått mellom den nederlandske regjeringen og en lang rekke interessenter i samfunn og næringsliv. Niels van der Linden mener dette er avgjørende for at landet skal lykkes.

– I Nederland er det er viktig å få alle interessenter med om du skal gjennomføre denne typen tiltak. Ikke minst er det viktig å få lokalsamfunnene med. Derfor delegerer regjeringen ansvaret til regionene og ber dem komme tilbake med forslag til hvordan klimamålene kan nås gjennom lokale tiltak.  

Som i mange andre land går ikke det grønne skiftet av seg selv. Når kull og gass skal erstattes av vindmøller og solparker, møter det motstand, også i Nederland. Folk kan være tilhengere av fornybar energi, men de vil helst ikke ha vindmøllene i egen bakgård.

– Vi er et lite og tett befolket land og har ikke store arealer å ta av. Vår landbrukssektor er blant de største i verden, og Nederland er verdens nest største eksportør av landbruksprodukter. Fordi det vanligvis er jordbruksland som leies ut til kraftverkene, oppstår det en konflikt mellom jordbruksinteresser og behovet for fornybar energi, sier Valerie van Hagen.

– Tidligere besluttet regjeringen vindkraftutbygging over hodet på folk, noe som skapte mye lokal konflikt og motstand, til og med trusler mot vindkraftutbyggere. Derfor er det en del av klimaavtalen at utbygging skal skje med lokal medvirkning og medeierskap. I Statkraft vil vi alltid ha lokale krefter med ved utvikling av nye prosjekter. Skal folk forstå verdien av lokalt produsert fornybar energi, må de bli hørt. God dialog og støtte fra lokale interessenter er helt avgjørende for om et prosjekt skal være gjennomførbart.

Niels van der Linden mener det er gode muligheter for at Statkraft i fremtiden kan bli en større aktør i Nederland enn i dag.

– Nå er markedet dominert av noen få store utbyggere av sol- og vindkraft, og Statkraft er ikke blant topp ti. Vi skal ikke nødvendigvis bli blant de største, men vi har ambisjoner om å bli større. Landet må øke sin satsing på fornybar energi, og det åpner muligheter for flere aktører – deriblant Statkraft. 

Statkraft har foreløpig bygget én solpark i Nederland, Lange Runde i 2017. Den er landets største, og selskapet har flere andre under utvikling. I tråd med egen strategi opererer Statkraft primært som utbygger i Nederland og ønsker i utgangspunktet ikke å eie eller drive kraftverkene.

Vindmøller
Sted: Nederland
Foto: Shutterstock

Landskap med tulipaner, tradisjonelle nederlandske vindmøller og hus nær kanalen i Zaanse Schans i Nederland.

Fakta om Nederland

  • Befolkning: 17,3 millioner

  • Hovedstad: Amsterdam

  • Styreform: Konstitusjonelt monarki i Europa

  • Statsoverhode: Willem-Alexander

  • Statsminister: Mark Rutte

  • Språk: Nederlandsk, frisisk

Statkraft i Nederland

Statkraft Nederland driver hovedsakelig med markedsoperasjoner og forretningsutvikling.

Det har historiske årsaker, påpeker Stef Peters, leder av enheten Global Environmental Markets og daglig leder for Statkrafts kontor i Amsterdam siden 1999.

– Amsterdam-kontor åpnet i 1998 og var det første utenlandskontoret Statkraft hadde. I starten var vi bare 10 ansatte. Allerede året etter ble det etablert et mye større europakontor i Düsseldorf i Tyskland. Virksomhet ved mange av våre forretningsområder, spesielt knyttet til handel med energi, ble overført dit. Det gjorde at vi i Amsterdam kunne konsentrere oss mer om handel med miljøsertifikater, karbonkvoter og utradisjonell forretningsutvikling.

I dag driver Statkraft Nederland en utstrakt handel med opprinnelsesgarantier, grønne sertifikater, CO2-kvoter og kraftavtaler (PPA) både i Europa, Asia og Amerika.

– Statkrafts kontorer i andre land har stort sett nok med aktivitetene i sine respektive land. Siden det nederlandske markedet er såpass lite, har vi fått anledning til å utvikle flere forretningsområder utenfor Nederland. Eksempler er handel med kraftavtaler (PPA) i Polen og ulike grønne sertifikater i USA, sier Peters, som har mye av æren for at Statkraft fikk kontor i San Francisco i California i 2015.

– USA-kontoret har bare tre medarbeidere, men de gjør en viktig jobb med å selge kraft fra Statkrafts globale fornybarportefølje til amerikanske selskaper, blant annet til store teknologiselskaper som ønsker å gjøre sine datasentre mer klimavennlige. Det er en god forretningsmulighet for Statkraft, og jeg er overbevist om at vi kan ha suksess også i andre amerikanske stater, sier Stef Peters.

Han ser ikke for seg at Statkraft vil satse veldig stort på kraftutbygging i Nederland, bortsett fra noe mer sol og landbasert vindkraft.

– Jeg regner med at vi får fortsette med internasjonal handel. Det er noe vi har lange tradisjoner for i Nederland.

Stef Peters

"Siden det nederlandske markedet er såpass lite, har vi fått anledning til å utvikle flere forretningsområder utenfor Nederland. Eksempler er handel med kraftavtaler i Polen og ulike grønne sertifikater i USA."

Stef Peters
Vice President, Global Environmental Markets, Amsterdam


Se også



Landserieartikler

Del denne artikkelen

Kontakt oss