Jump to content Jump to navigation Jump to search
Vindmøller
Sted: Smøla
Foto: Statkraft

Statkrafts prognoser tegner et bilde av en energisektor som bare blir grønnere og grønnere. Fortsetter trenden, vil energirelaterte utslipp være i tråd med målet om å begrense global oppvarming til under to grader innen 2040.

Lavutslippsscenarier: Togradersmålet innen rekkevidde

Statkrafts prognoser tegner et bilde av en energisektor som bare blir grønnere og grønnere. Fortsetter trenden, vil energirelaterte utslipp være i tråd med målet om å begrense global oppvarming til under to grader innen 2040.

Bilde av Henrik Nissen Sætness
Henrik Nissen Sætness
Senior Vice President

Henrik Nissen Sætness er strategi- og analysesjef i Statkraft og hovedmann bak selskapets årlige Lavutslippsscenario.

– Vi kaller det for et optimistisk-realistisk scenario. Vi er på vei mot en grønnere verden, det er det ingen særlig tvil om, sier Henrik Nissen Sætness, strategi- og analysesjef i Statkraft.

Han er hovedmannen bak den årlige rapporten Statkrafts Lavutslippsscenario, som beskriver den antatte utviklingen av verdens energisystemer frem mot 2040.

Billig og ren energi

Globalt er kraftsektoren den største klimasynderen og derfor svært viktig i kampen mot global oppvarming. Statkrafts prognoser tegner imidlertid et bilde av en sektor som bare blir grønnere og grønnere. Fortsetter trenden, vil energirelaterte utslipp være i tråd med togradersmålet frem mot 2040.

– Det skyldes først og fremst at sol- og vindkraft har blitt vesentlig billigere og kommer til å bli enda billigere i tiden som kommer, forklarer Sætness.

En forutsetning for at utviklingen skal fortsette å gå i positiv retning, er særlig elektrifisering av industri og transport.

Elektrifisering av bilparken

– Hvis det er noe det er enighet om her i verden, så er det at elektrisiteten bør øke mer enn det underliggende energiforbruket, sier Sætness og fortsetter:

– Så kan man jo spørre: hvorfor blir ikke alt sammen 100 prosent fornybart veldig fort? Jo, det skyldes at når solen ikke skinner og vinden ikke blåser, blir det ikke noe strøm. Da må vi løse følgende problem: Hva gjør vi når det ikke er sol eller vind?

Verdifull vannkraft

Løsningen ligger i såkalte fleksible kraftkilder som ikke er avhengige av usikre faktorer som vær og vind. Det kan for eksempel være batterier, lagring i form av hydrogen, eller det kan være vannkraft.

– I motsetning til sol- og vindkraft, som bare er der når solen skinner eller vinden blåser, kan vannkraften styres. I Norge har vi mer av den fleksibiliteten enn det vi trenger selv, sier Sætness.

Andel fornybar kraft i Norge og enkelte andre land

Mens Norge allerede har en kraftsektor som er nesten helt grønn, er kraftsektoren den største utslippskilden i nesten alle andre land. Sætness mener Norge bør utnytte muligheten til å være et foregangsland internasjonalt.

– Norge har en helt unik posisjon. Vi er fullstendig dominert av vannkraft, etter hvert supplert med noe vindkraft. Vi har et så å si helt fornybart kraftsystem. Det er åtte land i verden som har det sånn, og vi er større enn de sju andre til sammen.

Etter mer enn 100 år med vannkraft har mange av de norske kraftverkene et betydelig vedlikeholdsbehov.

– Vi må passe på så vi ikke kaster ut vannkraften fordi vi er så fascinert av de nye, stadig rimeligere teknologiene som kommer. Tvert imot er vannkraften den rene energikilden vi kan stole på når solen ikke skinner og vinden uteblir, sier han.

Henrik Nissen Sætness
(Foto: Alexander Benjaminsen)

Relaterte artikler

Kontakt oss