Land
Karbonfangst: Slik kan avfallsforbrenning bli klimanøytral
Brenning av restavfall gir verdifull energi til oppvarming, men fører også til utslipp av klimagasser. Statkraft ønsker å fange CO2 fra sitt forbrenningsanlegg i Trondheim og lagre det under havbunnen i Nordsjøen.
Bjørn Hølaas er direktør for CC i Statkraft Varmes og leder arbeidet med å realisere fangst og lagring av karbonutslipp fra forbrenningen av restavfall ved Heimdal varmeanlegg i Trondheim.
Industrielle prosesser som sementproduksjon og brenning av restavfall i fjernvarmeanlegg vil føre med seg utslipp av klimagasser. For disse prosessene er fangst og lagring av CO2 – gjerne forkortet til CCS (carbon capture and storage) – eneste mulighet for å kutte utslippene.
Norge har flere store utslippskilder der karbonfangst og -lagring er en aktuell løsning. Statkrafts produksjon av fjernvarme i Heimdal varmesentral i Trondheim er en av dem.
.
God ressursutnyttelse
Å brenne avfall som ikke har annen bruksverdi, er den beste måten å sluttbehandle det på. I Trondheim dekkes en tredjedel av byens varmebehov med fjernvarme som er produsert av blant annet overskuddsenergi fra forbrenning av restavfall. Men avfallsforbrenningen gir også utslipp av CO2.
Heimdal varmesentral har et samlet utslipp på om lag 220.000 tonn CO2 i året fra forbrenning av det som kan deles inn i biogent og fossilt avfall.
Utslipp fra forbrenning av biogent avfall som matavfall, papir, tre og flis inngår i et naturlig karbonkretsløp. Utslipp fra forbrenning av avfall med fossil opprinnelse, som plast og syntetiske tekstiler, har ikke noe slikt naturlig kretsløp og må fjernes. På Heimdal er rundt en tredjedel av utslippet fossilt CO2.
– Vårt varmeanlegg står for 25 prosent av de fossile CO2-utslippene i Trondheim. Målet er å bli kvitt dette gjennom karnonfangst og -lagring. Ambisjonen er at Statkrafts fjernvarmevirksomhet skal være klimanøytral innen 2040, sier lederen av CCS-prosjektet i Statkraft Varme, Bjørn Hølaas.
Statkraft Varme
Statkraft Varme har utnyttet overskuddsenergi til å levere fjernvarme og kjøling siden 1982 og har 130 ansatte i Norge og Sverige. Selskapet produserer årlig over 1 TWh fjernvarme, like mye som 140.000 leiligheter bruker på oppvarming i et normalår.
Lær mer om Statkraft Varme
Opens in new tab or windowHvordan gjøres det?
I et avfallsforbrenningsanlegg er klimagassene blandet med røyken som stiger opp fra pipen.
– Vi planlegger å bruke den teknologien for fangst av CO2 fra røykgass som både er mest effektiv og mest utprøvd, nemlig aminteknologien, forteller Hølaas.
Teknologien bruker kjemikalier som binder seg til CO2-en som finnes i røykgassen, slik at røyken som slipper ut gjennom pipen, er uten CO2. Når karbonet er fanget, kan det kjøles ned og settes under trykk før det kan fraktes bort i væskeform.
– Det er denne metoden som skal brukes ved Norcems sementfabrikk i Brevik og ved avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud i Oslo, påpeker Hølaas..
Arealkrevende fangstanlegg og lang transport, men evig lagring
Et karbonfangstanlegg krever mye plass, noe som er en utfordring på en eksisterende industritomt. Mulighetsstudien som Statkraft har gjennomført, viser at det ikke er plass til et karbonfangstanlegg inne på den eksisterende tomten til Heimdal varmesentral, slik at man er avhengig av å bruke tilgrensende arealer.
– Foreløpige beregninger viser et arealbehov på om lag 7000 kvadratmeter. Vi er imidlertid i god dialog med Trondheim kommune for å finne nødvendig areal til å kunne realisere prosjektet, sier Hølaas.
Når klimagassen er fjernet fra røykgassen, vil den bli transportert flytende og trykksatt i tankbiler fra karbonfangstanlegget til et mellomlager.
– Planen er å kjøre gassen 36 kilometer til et mellomlager på Orkanger. Vi anslår at det vil bli kjørt 21 biler i døgnet, hver med 30 tonn CO2, sier Hølaas.
Fra havnen på Orkanger vil karbongassen bli skipet til en mottaksterminal på Øygarden utenfor Bergen. Derfra vil den gå i rørledning ut i Nordsjøen og bli pumpet ned i porøse bergarter på over 2500 meters dyp. Tettere bergarter over lageret sørger for at gassen ikke lekker ut og havner i atmosfæren.
Prisen vil gå ned
Det er flere grunner til at karbonfangst og -lagring ikke for lengst er tatt i bruk i stor skala. De største hindringene er de store kostnadene i tillegg til teknologiske utfordringer.
– Våre foreløpige beregninger viser at de samlede kostnadene for fangst, transport, mellomlagring og permanent lagring være 2500-3000 kroner per tonn CO2. Denne prisen forventer vi vil gå ned etter hvert. Med en forventet kvotepris for fossile utslipp på 2000 kroner per tonn CO2 i Norge i 2030, og inntekter fra biologiske kvoter, vil det etter hvert kunne bli lønnsomt, sier Hølaas.
Han understreker imidlertid at CCS-prosjektet på Heimdal vil trenge offentlig finansiering, hvis det skal kunne realiseres innen 2030. Planen er å gjennomføre en konseptstudie frem mot høsten 2024, med vurdering av blant annet tilgang til areal, reguleringer, utslippstillatelser, endelig konsept for fangst, transport, mellomlager og permanent lager.
– Gitt positive svar fra konseptstudien vil vi fortsette utviklingen og modningen av prosjektet frem mot endelig investeringsbeslutning sommeren 2027, sier Hølaas..
"Ambisjonen er at Statkrafts fjernvarmevirksomhet skal være klimanøytral innen 2040."
Litt mer om fjernvarme
Fjernvarme: Slik får du energieffektive og miljøvennlige bygg
Fjernvarmeanlegg kan utnytte overskuddsenergi fra lokalsamfunnet til å dekke ulike varme- og kjølebehov. Dette er energi som ellers ville gått tapt, men som i stedet kan være en positiv faktor i...
Les mer
Myteknusing: "Å brenne avfall for å produsere fjernvarme er ikke klimavennlig"
Spillvarme fra avfallsforbrenning er den største energikilden i norsk fjernvarme. Det kan da ikke være særlig klimavennlig, eller?
Les mer
Fjernvarme: Urban energi
Å varme opp byer med ressurser som ellers ville gått tapt, er et viktig bidrag på vei mot en klimanøytral energiforsyning.
Les mer