Slik får Norge mer fleksibel kraft

Under isen på Folgefonna er noe stort i emning. Her skal Mauranger kraftverk utvides og moderniseres. Det er den største vannkraftutvidelsen som er til konsesjonsbehandling i Norge. Sammen med satsing på havvind er dette en del av svaret på hvordan Norge kan få mer kraft og mer fleksibilitet.

Birgitte Ringstad Vartdal
Birgitte Ringstad Vartdal
Executive Vice President

Birgitte Ringstad Vartdal er konserndirektør for forretningsområdet Norden I Statkraft.

Nordmenn har aldri brukt mer strøm enn i 2021, og når samfunn og industri skal elektrifiseres, kommer vi til å trenge enda mer.

Samtidig står vi midt i flere kriser; både energikrise i Europa som følge av Ukraina-krigen og klimaendringer som gir mer ekstremvær med hete, tørke, styrtregn og flom. Store svingninger i strømmarkedet – både i priser, produksjon og forbruk – preger vår tid. Hvordan skal vi håndtere alt dette?

– En løsning på alle disse utfordringene er mer kraft. Fornybar og fleksibel kraft, sier Birgitte Ringstad Vartdal, konserndirektør i Statkraft med ansvar for Norden.

Trykkrør ved Nedre Røssåga kraftverk
Da vannkraftutbyggingen tok til i Norge for 130 år siden, ble kraftstasjoner og rørgater anlagt åpent i terrenget. I senere tiår er nye kraftverk bygget inne i fjell, med vann som føres i utsprengt fjelltunnel ned til turbinene. Bildet er fra byggingen av trykkrør til Nedre Røssåga kraftverk i 2016. Rehabiliteringen og nybyggingen av Røssåga-kraftverkene i Hemnes kommune i Nordland fylke startet i 2012 og er blant de største vannkraftprosjektene i Norge på 2000-tallet. (Foto: Bjørn Grane) 

Statkraft er allerede den største produsenten av fornybar kraft i Europa. Mesteparten av dette dreier seg om en norsk vannkraft som har lagt grunnlaget for grønn industri, sikker kraftforsyning og utvikling av et av de mest elektrifiserte landene i verden.

– De store vannkraftmagasinene er selve ryggraden i norsk energiforsyning, støttet av utvekslingsmulighetene med naboland som gir backup i tørre år der vi ikke er selvforsynte. Likevel må vi sikre oss at vi fremover også har nok kraft, og det betyr fortsatt utvikling av fornybar energi, sier Vartdal.

– Da må vi satse mer på vannkraften og også på andre teknologier som havvind.

En renessanse for norsk vannkraft

En eventuell realisering av Mauranger-prosjektet ved Folgefonna vil kunne gi økt kraftproduksjon på 70-80 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til 5000 husholdninger.

Det høres kanskje ikke så mye ut, men Statkraft planlegger for en drastisk økning i installert effekt; fra 250 MW til 880 MW. For Norge trenger ikke bare mer energi, men også mer fleksibilitet. Det kan oppnås gjennom å øke installasjonen av effekt i anlegget totalt.

Det er viktig å kunne produsere mer strøm på kortere tid når mange ønsker å bruke strøm samtidig, for eksempel på den kaldeste vinterdagen eller i morgenrushet. Kraftverket kan også stå stille når det produseres mye fra andre energikilder, uten risiko for at vann går til spille.

Mauranger maskinsal
Maskinsalen i Mauranger kraftverk. (Foto: Statkraft)

Mauranger vannkraftverk i Kvinnherad kommune i Vestland fylke vil bli Norges tredje største målt i effekt.

Det er 40 år siden Statkraft sist sendte inn en konsesjonssøknad for et like stort vannkraftprosjekt som dette.

Skånsomme fornybarprosjekter

Mens Mauranger-prosjektet ligger noen år frem i tid, har andre nye anlegg allerede sett dagens lys – slik som vannkraftverkene Vesle Kjela og Storlia på hver sin side av Hardangervidda. Her har Statkraft bygget to nye kraftverk i eksisterende vannveier. Samlet vil de to anleggene produsere strøm tilsvarende det årlige forbruket til 4000 husstander, uten store naturinngrep.

I perioden fra 2005 til 2021 har Statkraft investert mer enn 20 milliarder kroner i norsk vannkraft. Det har gitt en årlig økning i kraftproduksjonen på 1,5 TWh, som tilsvarer omtrentlig årsforbruk til 90.000 norske husstander og utgjør en produksjonsøkning på om lag fire prosent av Statkrafts norske vannkraftproduksjon.

– Prosjektene viser Statkrafts tydelige satsing på vannkraft i Norge. Vannkraftens unike evne til å levere energi og effekt når det trengs, gjør den til den fleksible ryggraden i det norske og nordiske kraftsystemet. Vår ambisjon er å utvikle fem nye vannkraftprosjekter i Norge innen 2030. Mauranger er ett av dem, sier Vartdal.

Storliadammen
Sted: Storlia kraftverk i Eidfjord kommune i Vestland fylke
Foto: Statkraft

Nytt i 2021: Storlia vannkraftverk

Storlia kraftverk ligger inne i fjellet i Eidfjord kommune i Vestland fylke og er tilknyttet Sima-vassdraget. Kraftverket utnytter et fall på 75 meter. Anleggets to turbiner gir en årsproduksjon på 40 GWh.

Storlia ble satt i drift i desember 2021 og regnes som et eksempel på hvordan vannressursene i tidligere vannkraftutbygginger kan utnyttes enda bedre uten nye større naturinngrep.

Vesle Kjela kraftverk
Sted: Vesle Kjela kraftverk i Vinje kommune i Vestfold og Telemark fylke
Foto: Statkraft

Nytt i 2021: Vesle Kjela vannkraftverk

Vesle Kjela kraftverk ligger inne i fjellet i Vinje kommune i Vestfold og Telemark fylke og er tilknyttet Tokke/Vinje-reguleringen. Årsproduksjonen er på 40 GWh.

Kraftverkets turbin drives av vann som løper i en tilløpstunnel som er koblet på tappetunnelen fra Kjelavatn. Fallet er på 48 meter. Utløpstunnelen fra kraftverket er koblet på en eksisterende overføringstunnel til Førsvatn.

Prosjektet har medført beskjedne inngrep i terreng og miljø, siden eksisterende infrastruktur i stor grad ble benyttet. Kraftverket hadde oppstart  i fjerde kvartal 2021.

Medvind til havs

Vannkraften er en lagspiller som spiller de andre fornybarteknologiene gode. Med seg på laget har vannet en alliert i horisonten, nemlig havvind med potensial til å øke kraftproduksjonen i betydelig grad.

– I 2050 tror vi at havvind vil utgjøre en femtedel av kraftkapasiteten i verden, sier Vartdal.

Vindturbiner til havs
Det store vindkraftanlegget Sheringham Shoal rett utenfor Norfolk på østkysten av England ble anlagt av Statkraft og Statoil (Equinor) og offisielt åpnet av kronprins Haakon i juni 2012. Statkraft solgte i 2017 sin eierandel til et britisk fond. Havvindanlegget driftes i dag av Equinor. (Foto: Roy Wilkes)

Sammen med partnere har Statkraft flere havvindprosjekter under planlegging i norsk del av Nordsjøen, både i områdene Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II. Selskapet forbereder seg på å levere inn nødvendige søknader så snart prosessene er avklart.

Det vil trolig ta nærmere ti år før de norske havvindprosjektene er realisert og kan levere strøm til husholdninger og næringsliv. Erfaringene som gjøres, og de neste stegene som tas i utbyggingen av havvind, er viktige. På sikt kan nemlig havvind bidra med store volumer innenfor kraftproduksjon.

– Vi må ta hele verktøykassen i bruk for å få nok kraft og stabil kraft i tiden fremover. Det handler om ny fornybar produksjon på land og til havs i tillegg til god drift av vannkraftressursene og fornuftig bruk av kraftutveksling, avslutter Vartdal.



Les mer

Del denne artikkelen