Etablering av datasentre i Norge vil gi store gevinster

09.06.2017 | nyheter

Statssekretær Reynir Johannesson i Samferdselsdepartementet mottar rapporten om virkninger av datasentre fra administrerende direktør Oluf Ulseth i…

En fersk rapport anslår at et "hyperscale" datasenter vil bidra til sysselsetting av over 6800 årsverk over analyseperioden på 12 år, og mer enn 450 årsverk per år når datasenteret er i full drift.

Statkraft har sammen med Energi Norge, Vestfold fylkeskommune og Ryfylke IKS, gitt Menon Economics i oppdrag å kartlegge gevinstene knyttet til etableringen av et "hyperscale" datasenter i Norge. Menon estimerer at et slikt datasenter vil bidra til sysselsetting av over 6800 årsverk over analyseperioden på 12 år, og over 450 årsverk i året når datasenteret er i full drift. I tillegg vil verdiskaping på over 5,2 milliarder kroner kunne knyttes til datasenteretableringen over analyseperioden, med omtrent 320 millioner kroner i årlige effekter etter dette.

I den offentlige debatten blir det ofte påstått at datasentre sysselsetter få, at de har et begrenset verdiskapingsbidrag og at denne verdiskapingen kun inntreffer i IT-relaterte næringer. En slik beskrivelse tar da ikke inn over seg byggefasen, og mer viktig, virkninger for den bredere leverandørkjeden og de katalytiske effektene som følge av en datasenteretablering.

Menon har kommet fram til tallene for sysselsetting og verdiskaping ved å ta utgangspunkt i et hyperscale datasenter (den typen som Facebook har bygget/bygger i våre naboland). Byggingen skjer typisk i tre trinn over en periode på ti år, hvor man gradvis starter opp driften når de enkelte trinnene er ferdig. Man ender da opp med et datasenter bestående av tre store datahaller i størrelsesordenen 30 000 m2 med tilhørende administrasjonsbygg og annen infrastruktur. Hver datahall vil kreve krafttilgang på i overkant av 30 MW fra nettet.

Menon har så ved hjelp av sitt modellverktøy estimert de direkte, indirekte og induserte verdiskapings- og sysselsettingseffektene av en datasenteretablering. Det kan legges til at effektene ikke inkluderer mer dynamiske effekter, som gjør at de reelle effektene av datasenteret sannsynligvis er større. Det tenkes her på kunnskaps- og klyngeeffekter ved etablering av underleverandører og påfølgende kunnskapsspredning.

Et hyperscale datasenter kan sammenlignes med Norske Skogs anlegg på Skogn i Nord-Trøndelag. Fabrikken på Skogn har et kraftforbruk på 1,1 TWh, altså nær det forbruket datasenter i regneeksemplet kan tenkes å ha. Denne fabrikken har også nær 500 ansatte, noe som kan sammenlignes med alle både direkte og indirekte sysselsatte for det datasenteret som er analysert i rapporten.

Statkraft jobber for fullt med å tilrettelegge for etablering av store datasentre i Norge. Dette gjør vi i samarbeid med grunneiere, kommuner og internasjonale investorer. Vi har foreløpig tegnet intensjonsavtaler om tomter med Sandefjord og Skien kommuner.

- Rapporten viser med all tydelighet at det er store sysselsettings- og verdiskapingsmuligheter gjennom å etablere datasenter i Norge. Det er derfor viktig at vi nå får på plass like gode rammebetingelser som våre naboland. Så skal vi i Statkraft gjøre vår del av jobben i forhold til å klargjøre tomter for bygging av datasentre, sier konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

Rapporten kan lastes ned her

Link til mer om Statkrafts satsing på datasentre