Vedlikehold: Sikrer vannkraften evig liv

Riktig forvaltet er vannkraften en nærmest evigvarende fornybar energikilde, og når demninger, rørgater og turbinhaller først er bygget, er kraftverkene i en periode relativt billige å drive. Men etter flere tiårs drift vil kraftverkene ha behov for en grundig overhaling. Statkraft eier flere av de store anleggene som må rehabiliteres, slik at vi også de neste tiårene får full utnyttelse av viktige vannkraftressurser.

– Vannveier, rørgater, ventiler og turbiner blir gjennom årene utsatt for slitasje, og på et tidspunkt er det nødvendig å stenge deler av eller hele anlegget for å gjennomføre utbedringsarbeider, sier Erik Høstmark, som er ansvarlig for å koordinere reinvesteringsporteføljen i Statkraft. Det er snakk om alminnelig og nødvendig vedlikehold for at kraftverkene skal kunne fortsette å produsere strøm.

Erfaringen viser at det må gjøres en total rehabilitering av kraftanlegg omtrent hvert 50. år. Det mest vanlige er å bytte enkeltkomponenter etter hvert som de slites ut, men noen ganger er det riktig å ta hele stasjonen i én omfattende arbeidsoperasjon.

Løsningen i Lio kraftverk

Et eksempel på et kraftverk som Statkraft har rehabilitert, er Lio i Tokke kommune i Telemark. Kraftverket sto ferdig i 1969 og var ganske typisk for mange av de eldre anleggene som trenger rehabilitering. I forkant av en rehabilitering gjennomføres en grundig tilstandskontroll av alle aktuelle komponenter for å få oversikt over hva som må oppgraderes.

Praktisk talt alle komponenter i Lio kraftverk ble byttet ut eller utbedret og oppgradert – dam, vannvei, rørgate med ventil, turbin og generator, transformator, kabler og kontrollanlegg. Rehabiliteringsarbeidet ble gjennomført i 2015-2017.

Kalkulert risiko

Å stenge ned et vannkraftverk for vedlikehold har både direkte og indirekte kostnader. Selve rehabiliteringsarbeidet har sin kostnad, men i tillegg kan det være tapt inntekt ved at kraftverket har begrenset eller ingen produksjon under rehabiliteringen. Fire-seks måneders nedstenging er vanlig ved omfattende rehabilitering. Statkraft søker alltid etter å kunne gjennomføre en planlagt stopp, heller enn at anlegget uventet stopper på grunn av havari i en eller flere komponenter.

Ved et planlagt rehabiliteringsprosjekt vil stasjonen bli stoppet på den tiden av året der inntektstapet er lavest mulig. Ofte tappes magasinet ned for å ha en buffer til å ta imot vannet som kommer i stopperioden. Så vil magasinet fylles opp igjen i løpet av tiden kraftverket står.

– Det gjøres jevnlig tilstandskontroller ved kraftverkene, slik at vi fortløpende kan vurdere når det er riktig tidspunkt å skifte ut komponentene. Tidligere ble utskiftinger gjort etter faste tidsintervaller, nå gjør vi utskiftinger når det er behov, og når risikoen ved å kjøre videre blir for høy, forklarer Høstmark.

Liten produksjonsøkning

Det er nærliggende å tenke at en oppgradering og modernisering av et 50 år gammelt kraftverk vil gi økt kraftproduksjon, men det er ingen selvfølge – og ikke nødvendigvis noe mål. Statkraft bruker mye ressurser på å oppgradere kraftverkenes dammer og vannveier, og resultatet kan være økt flomkapasitet og sikrere dammer uten at det oppnås økt produksjon.

– Rehabiliteringen av et eksisterende kraftverk gir vanligvis verken mer effekt eller større produksjon. Nye ventiler, datasystemer, generatorer og kabler gir bedre driftssikkerhet, men i seg selv ikke økt produksjon. Du kan få litt økt virkningsgrad når du rehabiliterer turbinen med nytt løpehjul, men da snakker vi om én til to prosents økning, forklarer Høstmark.

Målsettingen med å rehabilitere vannkraftverk er derfor først og fremst å ta vare på en viktig ressurs og sørge for at kraftverkene fortsetter å levere strøm i nye 50 år. En større produksjonsøkning vil som regel kreve større inngrep og nye konsesjoner.

Utnytter potensialet

Ved enkelte kraftverk der det er uutnyttet høydeforskjell mellom magasinene, har Statkraft bygget nye småkraftverk. På den måten kan vannressursene utnyttes bedre, og Statkraft kan totalt sett produsere mer strøm uten nye større inngrep i naturen. Slike tiltak som har små miljøkonsekvenser, kan gjennomføres der det er lønnsomt og praktisk mulig.

I praksis kan el-produksjonen ved et vannkraftverk bare økes ved å få mer vann inn i systemet. Det kan bety flere eller større vannmagasiner, noe som vil kreve nye konsesjoner og nye inngrep i naturen – og sannsynligvis skape stor debatt. Å bygge nye, store vannkraftverk med nye demninger og reservoarer er politisk utfordrende i dagens Norge.

– De få gjenværende vassdragene som kunne vært aktuelle, ligger i eller ved vernede områder, og planer for regulering av disse vil utløse betydelig debatt. Å bygge større dammer, eller å utvide magasinkapasiteten på eksisterende anlegg på andre måter, vil nok heller ikke komme på tale. Nettopp derfor er det så viktig at vi tar godt vare på de anleggene vi har, sier Høstmark.

– Vannkraften er en uvurderlig ressurs i seg selv, men den er også svært viktig fordi vi kan magasinere vannet og gjøre produksjonen regulerbar – i motsetning til annen fornybar energi som vind og sol. Med vannkraften kan vi produsere når vi vil og trenger det mest.