Jordlapp med planter
Sted: Vinje
Foto: Siv Dolmen

Denne jordlappen er helt spesiell.

Vegetasjon
Sted: Vinje
Foto: Siv Dolmen

I tre år har den ligget på lager med torv, gress og lokale plantearter. Der er den vannet og tatt vare på.

Sted: Vinje
Foto: Siv Dolmen

Så legges alt tilbake. Nå skal naturen lege seg selv, med frø og røtter som hører hjemme i området. Om få år vil du ikke se at mennesker en gang hentet stein ut fra området.

Naturens eget plaster

I høyfjellet i Vinje flytter store maskiner små jordlapper med torv og gress. Så tar naturen over og gjør resten av jobben selv.

Mountains and water
Sognavatnet
Siv Dolmen

Det oppdemte Songavatnet er magasin for flere kraftverk, de fleste eid av Statkraft.

Songa, Haukelifjell. Høstens rustrøde og strågule farger dekker høyfjellet. Modne multebær dukker opp i myr og vått landskap. Myrull blåser i vinden. Står du her en høstdag, kan du kjenne roen fra det vide landskapet. Fjellene bølger seg om hverandre, blåne bakom blåne. Solen skinner gjennom et slør av tynne skyer.

– Dette gjør vi av respekt for naturen. Naturen leger sine egne sår, men med litt hjelp leges de mye fortere, sier tidligere førsteamanuensis ved Institutt for landskapsarkitektur ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), dr. scient. Per Anker Pedersen.

 

KRAFTEN I VANNET

Songavatnet strekker seg med sine 16 kilometer gjennom fjellandskapet i Vinje. Vannet er oppdemt av to demninger og var i sin tid det største damanlegget i Nord-Europa ved ferdigstillelse på 60-tallet. Regn og vann fra snøsmelting fyller magasinet, som igjen blir til kraft gjennom Songa kraftverk, og flere nedenforliggende kraftverk, de fleste eid av Statkraft. Med en installert effekt på 140 MW gir Songa kraftverket strøm til 24 000 boliger.

De fire siste somrene har demningen på vestsiden av Songavatnet blitt forsterket. Det er lagt hele sju meter stein på utsiden av den opprinnelige demningen.

Songadammen

De fire siste somrene har demningen på vestsiden av Songavatnet blitt forsterket. Det er lagt hele syv meter stein på utsiden av den opprinnelige demningen. Steinen som er brukt er hentet ut lokalt, 850 meter unna. Det åpne steinbruddet dekkes nå med jord, mose, gress og trær i et sirlig mønster.  

Prosessen heter å revegetere. En prosess som de siste 20 årene har fått mer oppmerksomhet og som nå er en selvfølge i alle store byggeprosjekter. I Norge har vi blitt særlig gode på dette.   

– Statkraft har lang historie med vannkraftutbygging og å ta hensyn til naturen. Jeg vil si de har vært med på å drive faget restaurering av natur framover, sier Per.

I løpet av de siste 20 årene har det skjedd store endringer, som handler om respekt for naturen og lokale forhold.  

– Oslofjord-forbindelsen var i sin tid et pionerprosjekt, der det ble mer fokus på tilrettelegging for stedegne planter og tilsåing med økologisk godt tilpasset frø.

Mann på tur
Sted: Songavatnet i Vinje
Foto: Siv Dolmen

"I dag har vi full kontroll på de ulike jordmassene og volumene. Alt dette krever ganske nøyaktige beregninger."

Per Anker Pedersen
Tidligere førsteamanuensis i landskapsarkitektur ved NMBU

 

Sted: Vinje
Foto: Siv Dolmen

Næringskapital. Smak litt på ordet. Det sier noe om stoffene som finnes i jorden, fra helt tilbake til istiden. Det øverste laget med jord, som gir næring til frø og planter, har også god struktur og må tas godt vare på. Der man tidligere la liten vekt på betydningen av toppsjiktet, ser man nå en enorm verdi ved økologisk restaurering.



Want to know more?