Dette bør du vite om vindkraft i Norge

  1. Hvor mye vindkraftproduksjon er bygget ut i Norge?
    Norge har per i dag 36 vindkraftverk med til sammen 625 turbiner. Disse har en samlet installert effekt på 1749 megawatt (MW), og en årlig normalproduksjon på 5,5 TWh (milliarder kilowattimer). Det tilsvarer strømforbruket til over 340.000 husstander. I tillegg er det 16 nye kraftverk under bygging som vil mer enn fordoble dagens vindkraftproduksjon når de kommer i drift. Videre har myndighetene gitt konsesjoner for bygging av ytterligere 39 vindkraftverk i Norge. NVE har laget et interaktivt kart som viser prosjekter under behandling, bygging og i drift.
  2. Hvorfor skal vi bygge mer vindkraft på land i Norge?
    Tilgang på fornybar energi er en forutsetning for å løse klimaproblemene og for å utvikle ny industri og datasentre i Norge. Med fallende kostnader og økende CO2-priser, er vindkraft blitt en stadig mer konkurransedyktig energikilde som kan bygges uten økonomisk støtte. Norge har noen av Europas beste vindressurser, og i stortingsmelding 25 (2015–2016) «Kraft til endring» heter det at Regjeringen vil legge til rette for langsiktig utvikling av lønnsom vindkraft i Norge. Norge har i dag et kraftsystem dominert av fleksibel vannkraft. Vann- og vindkraft samspiller svært godt, ettersom vi kan spare vann i magasinene når det er gode vindforhold, og utnytte vannkraften vår når det ikke blåser. Fornybar energi er dessuten en etterspurt handelsvare som skaffer Norge gode inntekter.
  3. Hvem bestemmer hvor det skal være lov å bygge vindmøller?
    Bygging av vindkraftverk krever konsesjon fra myndighetene. Søknaden behandles av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gjennom en omfattende prosess. Her skal samfunnsverdien av prosjektet veies opp mot naturinngrep og andre ulemper. Konsekvenser utredes og berørte parter får komme med sine merknader gjennom åpne høringsrunder. Vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet, og samlet konsesjonsprosess tar ofte fra tre til syv år. NVE har i april 2019 lagt frem en nasjonal ramme for vindkraft, med kart over de mest egnede områdene i Norge og et oppdatert kunnskapsgrunnlag om virkningene av vindkraft. Dokumentet er på høring til 1. august.
  4. Kan vanlige folk ferdes i vindparkene etter at de er bygget?
    Folk kan som regel ferdes fritt mellom vindmøllene etter at anleggsperioden er over og kraftverket er satt i drift. Veinettet i vindparkene gjør ofte områdene mer tilgjengelige – både for syklister, småbarnsfamilier, bevegelseshemmede og andre. Eksempelvis har utbyggingen av Roan vindpark i Trøndelag, inkludert ny sti fra bebyggelsen opp til vindparken, ført til at fjellområdet blir vesentlig mer brukt til friluftsliv. Mange steder blir vindparkene også turistattraksjoner.
  5. Kommer det støy fra vindmøllene?
    Vindmøller lager lyd, først og fremst ved at vingene skjærer gjennom luften. Opplevelsen vil være subjektiv og naturligvis avhenge av avstand til vindmøllen, hastighet på turbinen, vindretning osv. Avstand til eksisterende bebyggelse er noe av det som vektlegges i konsesjonsbehandlingen. Miljødirektoratet har anbefalt en støygrense fra vindkraftverk på 40 desibel i boligområder. Det tilsvarer lyden fra et vanlig kjøleskap. I alle nyere konsesjonssaker er det stilt krav om at det skal utarbeides støysonekart for vindparken. Gjennom forskning har turbinprodusentene dessuten funnet metoder for å redusere støyen. Les mer i NVEs temarapport om nabovirkninger.
  6. Hvordan påvirker vindmøllene fugleliv, reindrift og annet naturmiljø?
    Alle former for kraftproduksjon vil ha en påvirkning på naturmiljøet, men vindkraft er noe av det mest miljøvennlige vi har. Først og fremst fordi det er utslippsfri og fornybar kraftproduksjon som bidrar til å kutte klimagassutslipp, og dermed styrke livsgrunnlaget for både dyr og mennesker. Konflikter med fugler og annet dyreliv er relativt godt kartlagt gjennom forskning, og en del av NVEs oppdaterte kunnskapsgrunnlag som ble presentert i april 2019. Dette er også blant områdene hvor det kreves konsekvensutredninger ved søknad om bygging av nye vindkraftverk.
  7. Lønner det seg å bygge vindkraft i Norge?
    Utvikling av mer effektiv teknologi gjør at kostnadene for utbygging av vindkraft har falt med hele 70 prosent på ti år. I 2018 beregnet NVE at et gjennomsnittlig nytt, norsk vindkraftverk hadde en energikostnad over levetiden på under 35 øre/kWh. Det er vesentlig lavere enn kull- og gasskraft, men fortsatt høyere enn storskala vannkraft. NVE venter at kostnadene vil fortsette å falle, slik at norsk vindkraft kan være lønnsom uten støtte allerede fra 2020. Energi Norge mener det er et viktig prinsipp at nye prosjekter nå bygges på markedsmessige vilkår, uten nye støtteordninger.
  8. Kan vi ikke heller bygge vindmøllene til havs hvor de ikke synes?
    Mens landbasert vindkraft er i ferd med å stå på egne ben økonomisk, har havvind et godt stykke igjen. Teknologien er mindre moden og kostnadene langt høyere. Dypt hav utenfor norskekysten gjør at turbinene må stå på flytende fundamenter, mens de kan monteres på havbunnen andre steder i Europa. I tillegg er det naturligvis langt dyrere å drifte et kraftverk til havs enn på land. Det er heller ikke slik at havvind er konfliktfritt bare fordi vi ikke ser installasjonene – også her må det tas hensyn til fugleliv, fiskeri og turisttrafikk. Men på sikt vil havvind utvilsomt melde seg på i konkurransen.

Kilde: Energi Norge, Dette bør du vite om vindkraft i Norge,