Hvor stort blir fjernvarmeanlegget på Hjellholmen?
Fjernvarmekonsesjonen fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) gir oss tillatelse til å bygge et anlegg på 23 MW. Det vil gi en årlig varmeproduksjon på cirka 50 GWh. Grunnlasten består av en biokjel på 8 MW, som vil levere 90 prosent av varmeproduksjonen. Topplast og effektreserve vil utgjøres av en gasskjel på 15 MW.
Varmesentralen består av et produksjonsbygg på 397m2 med en administrativ del på 160 m2 i to etasjer. Brensellageret er på 483 m2 og vil romme 2000 m3 med flis. Høyden på lageret er 21 meter. Skorsteinen til anlegget vil bli 40 meter høy.
Vil det bli lukt fra anlegget?
Basert på liknende anlegg som vi har i andre byer, kan vi slå fast at det ikke vil være lukt knyttet til dette anlegget.
Vi har et bioenergianlegg i Trondheim av sammenlignbar størrelse som ligger nært sentrum av byen, ca 200 meter fra St. Olav Hospital og ca 100 m fra nærmeste bolighus. Vi har ikke mottatt noen klager på lukt fra driften av dette anlegget. Videre har vi fem bioanlegg i Sverige av ulik størrelse. Vi har heller ikke mottatt klager på grunn av lukt fra noen av disse anleggene.
Vil røyken fra anlegget legge seg som et teppe over Harstadbotn?
Basert på erfaringer med lignende anlegg som er plassert på steder som bør være mer problematisk enn på Hjellholmen, kan vi slå fast at røyken ikke vil legge seg som et teppe over Harstadbotn. For å forsikre oss om dette, har vi foretatt uavhengige beregninger av minimumshøyden på skorstein, basert på terrengmodeller og stedlige metrologiske data.
Hvordan vil fjernvarmeanlegget påvirke luftkvaliteten i Harstad?
Fjernvarmeanlegget vil være med på å fjerne eksisterende utslipp fra oljekjeler. Utslippet fra varmesentralen på Hjellholmen planlegges i en høyde (40 meter) som sikrer god spredning. En spredning som det ikke er mulig å få til når utslippet skjer i takhøyde. Derfor mener vi at vi får en bedring i luftkvaliteten i Harstad. Utslippene vil bli kontinuerlig målt. Når det gjelder mengder kan beregninger ses i konsesjonssøknaden.
Hva inneholder røyken fra anlegget?
Røykgassen fra anlegget vil i hovedsak bestå av vanndamp fra fuktighet i trevirket. Dampen vil være mer eller mindre synlig avhengig av utetemperatur og luftfuktighet. I tillegg vil anlegget slippe ut noe NOx og CO2.
Vil anlegget medføre mer støy?
Anlegget vil bli konstruert og plassert slik at verken inne- eller utemiljøet forurenses av støy i nevneverdig grad. Vi vil forholde oss til gjeldende forskrifter og retningslinjer for støy som beskrevet av SFT. I byggefasen må det forventes ”normal” støy fra anleggsvirksomheten, en i driftsfasen skal støyemisjonen fra anlegget i sin helhet, målt som støyeffekt 100 m fra anlegget, ikke overstige 40 dB(A).
Som referanse kan vi vise til energigjenvinningsanlegget vårt for avfall i Trondheim. Anlegget ligger ca 200 meter fra nærmeste bolighus og har støykrav tilsvarende det planlagte bioenergianlegget i Harstad. Vi har fått gjennomført flere støymålinger av eksterne firma på anlegget i Trondheim og erfaringene viser at det er vanskelig å måle lydnivået fra anlegget på grunn av bakgrunnsstøy fra trafikk og annen virksomhet. Dette gjelder også målinger utført på natten.
Hvor mye trafikk vil anlegget føre til?
Varmesentralen vil føre til noe ekstra trafikk i forbindelse med tilkjøring av bioenergi (og gass) og borttransport av restprodukter. Dette vil i hovedsak være kortreist transport. Maksimal produksjon vil på sikt innebære to til tre daglige leveranser av bioenergi til varmesentralen, og vi ser i utgangspunktet ikke noe behov for transporter kveld og natt. Varmesentralen er planlagt plassert på næringsområdet i nær tilknytning til hovedvei inn til Harstad sentrum.
I anleggsperioden vurderer vi bruk av sjøtransport for deler av massene som trengs.
Hvilke ulemper vil oppstå i anleggsperioden?
Ulemper i anleggstiden er knyttet til graving og legging av fjernvarmerør. Dette kan være til hinder for trafikken og for adkomsten til enkelte bygg, men søkes løst på en best mulig rasjonell måte. Disse ulempene blir dempet ved at det benyttes kjøresterke bruer over grøfter. Åpne grøfter kan også representere en viss risiko for publikum og for anleggsarbeidere. Alle grøfter blir sikret i henhold til gjeldende forskrifter. Det planlegges normalt ikke å legge grøftene slik at det blir nødvendig å stenge trafikken.
I forbindelse med graving av grøfter, transport av rør, legging av rør og igjenfylling/preparering av grøfter, vil det bli en viss trafikk av større kjøretøyer og anleggsmaskiner. Det kan i enkelte tilfeller bli aktuelt med trafikkdirigering.
Fjernvarmenettet vil i hovedsak følge veisystemet som ligger på offentlig grunn. Det er planlagt god kontakt med lokal planmyndighet rundt dette, også for samordning med andre tekniske installasjoner. I den grad anlegget vil påvirke private grunneiere og rettighetshavere, søkes det frivillige avtaler. Alle arealer vil bli tilbakeført til opprinnelig stand.
Hvorfor bygges det ikke avfallsforbrenningsanlegg i Harstad?
Et forbrenningsanlegg basert på avfall krever betydelige merinvesteringer i forhold til planlagt anlegg, knyttet til en annen type ovn og et helt annet renseanlegg. For å forsvare en slik investering må det være tilgjengelig vesentlig mer avfall enn det vi kan se er tilgjengelig i Harstad-regionen. Også i fremtiden vil tilgang på søppel være anstrengt grunnet de planlagte avfallsforbrenningsanleggene i både Bodø og Tromsø. Bygging av et forbrenningsanlegg basert på en liten avfallsmengde ville ha måttet medføre en vesentlig økning i renovasjonsavgiften for innbyggerne i kommunen.
Hvorfor bygge ut fjernvarme?
Fjernvarme basert på fornybare energikilder som bioenergi, er en miljøvennlig form for oppvarming uten utslipp av klimagasser. Samtidig erstatter den bruk av elektrisitet og olje til oppvarmingsformål. Dermed reduseres CO2-utslippene fra oppvarming. Samtidig bidrar økt bruk av fjernvarme til å redusere knappheten på elektrisitet.
Fjernvarme er også miljøriktig for brukeren. Vannbåren varme skaper et godt inneklima. Vannet som sirkulerer har en temperatur på 50-80 grader, og man unngår problemer med støvbrenning og elektromagnetiske felter.
Økt bruk av fjernvarme er i tråd med lokale og nasjonale klimamål (jf. klimaforliket i Stortinget og lokal klima og miljøplan i Harstad).
Hva innebærer tilknytningsplikten i Harstad?
Innføringen av tilknytningsplikt innebærer at alle bygg i Harstad på mer enn 500 m2 skal bygges med energifleksible løsninger og dermed ha muligheten for bruk av fjernvarme, i tråd med nasjonale målsetninger. Det er opp til byggeier hvorvidt det velges fjernvarme, solfangere, pellets, varmepumpe mfl. til oppvarming. Vi planlegger verken å innføre tilknytningsavgift for bygg eller å pålegge næringskunder å dekke de faktiske rørkostnadene frem til bygget.
Tilknytningsplikt innebærer ikke at byggene har bruksplikt til fjernvarme, men vi har leveringsplikt dersom byggeier ønsker fjernvarme. Erfaring viser at etablering av fjernvarme øker konkurransen i oppvarmingsmarkedet og at fjernvarme er konkurransedyktig.
Vil ikke tilknytningsplikt kunne bli en hemsko for næringsutvikling i byen?
Det er i dag fjernvarmeanlegg i de fleste større byer i Norge og Norden. Erfaringene fra disse tilsier at etablering av fjernvarme og krav om energifleksibilitet ikke oppfattes som noen konkurranseulempe. Snarere tvert i mot. I Trondheim er for eksempel ”Fjernvarmebyen” en merkelapp som flittig brukes av både offentlige og private aktører som et salgsargument for å etablere virksomhet i byen.
Er ikke installasjon av vannbåren varme veldig dyrt?
Norsk VVS har undersøkt kostnadene ved å installere energifleksible løsninger i boliger. Reelle merkostnader for installasjon av vannbåren varme er langt lavere enn det som enkelte har hevdet. Dette underbygges ved at det i dag er bygd hele 70 næringsbygg i Harstad med energifleksible løsninger.
Hvordan er interessen for fjernvarme i Harstad?
Vi har registrert et energibehov på 66 GWh i Harstad. Av dette har vi mottatt positive tilbakemeldinger tilsvarende mellom 30 og 40 GWh, dvs. ca 50 % av det registrerte behovet.
Når starter anleggsarbeidene?
Arbeidet med selve varmesentralen startet vinteren 2010/2011.
Hvorfor plassere varmesentralen på Hjellholmen?
Det er ønskelig å ha minst mulig energitap i rørnettet. Ved å plassere varmesentralene så nært kundene som mulig, sikrer vi minst mulig energitap. Cirka 80 prosent av kundepotensialet ligger i Harstad sentrum og vi ønsker derfor å ha varmesentralen så nært Harstad sentrum som mulig.
Plasseringen av varmesentralen har også betydning for leveringssikkerheten. Plasseringen på Hjellholmen gjør det mulig å legge tre uavhengige fjernvarmekurser ut fra varmesentralen, samt å kople to av dem sammen i en sløyfe. Dette gir en vesentlig større leveringssikkerhet enn om vi bygde varmesentralen slik at vi ble avhengig av én lengre overføringsledning.
Statkraft Varme AS har bygget opp et fjernvarmesystem i Trondheim gjennom snart 30 år med 11 varmesentraler basert på avfall, biobrensel, varmepumper, olje, gass og el., alle plassert i nær tilknytning til boliger. Vi føler oss trygg på at vi har funnet gode løsninger for alle parter også i Harstad.
Hvem skal levere flis til anlegget?
Statkraft Varme har inngått en avtale med det Harstad-baserte selskapet Nordnorsk Bioenergi AS (tidligere Hålogaland Bio) om leveranser av skogsflis til anlegget. Flisen vil bli hentet fra kilder i regionen.
Flisleveransene vil bidra til nye, lokale arbeidsplasser, samt sikre at lokale skogeiere får avsetning for en større andel av tilveksten i skogen.
Første driftsår er flisleveransene estimert til 20 000 løskubikk (5000 tonn), økende til 100 000 løskubikk (25 000 tonn) ved full drift.
I hvilken grad vil lokale leverandører bidra til utbyggingen av fjernvarmeanlegget?
Harstad Maskin og Anlegg har fått ansvaret for gravingen til fjernvarmetraseen. I tillegg er byggeledere, arkitekt, samt teknisk konsulent engasjert fra et konsulentkontor i Harstad.
Vil driften av selve anlegget gi arbeidsplasser i Harstad?
Driftsorganisasjonen ved fjernvarmeanlegget er planlagt med tre faste stillinger, samt to innleide personer.