Rotenonbehandling av Røssåga 2004.
Tirsdag 27. oktober 2009 blir en merkedag for alle som er opptatt av laksevassdragene på Helgeland. Etter 30 år med umulige livsvilkår for laksebestandene i Røssåga og Ranaelva, peker alle piler nå opp igjen.
Siste nytt fra Ranaelva og Røssåga etter at det er gjennomført telling av gytefisk i vassdragene er følgende;
I Røssåga ble det registrert 250 laks og 650 sjøørret. Flere lakser på over 20-25 kilo ble observert
I Rana ble det telt 650 laks og over 1000 sjøørret
Tellingene viser at selv etter et visst uttak gjennom sportsfiske er det mer en godt med fisk på gyteplassene i høst. Dette lover godt for målet med selvrekrutterende fiskebestander.
Historien
46 norske vassdrag har vært og er rammet av lakseparasitten. Med friskmeldingen av de seks vassdragene i Rana er parasitten utryddet i hele 21 vassdrag. Parasitten ble første gang påvist i Rana i 1979 og ett år senere i Røssåga. Dette medførte at den naturlige rekrutteringen av laks falt dramatisk mot et nullnivå. Statkrafts utsettingspålegg i disse vassdragene har siden den gang vært bærebjelken for laksen i disse vassdragene og har utvilsomt vært hovedårsaken til at man i dag, 30 år etter, har fiskemateriale igjen til å bygge opp nye generasjoner og bestander av laks.
Bevaringsarbeidet
Fra 1970- tallet har Statkraft i form av sine pålegg for Rana- og Røssågautbyggingene satt ut fisk, og da i hovedsak laksesmolt i disse vassdragene. Fra 1997 ble utsettingspåleggene derimot endret av Direktoratet for naturforvaltning til å gjelde bevaring, oppbevaring og reetablering av lokale laksestammer som en forberedelse til rotenonbehandlingene. Disse endringene medførte store investeringsbehov ved fiskeanlegget på Bjerka, og forsinkelser i behandlingsplanene underveis har i tillegg medført store utfordringer ved driftsforløpet i anlegget. Denne type omfattende bevaringsarbeidet er aldri utført noen steder, og Statkrafts personell er pionerer i så måte. Hele prosjektet har vært så vellykket at det har vakt internasjonal oppmerksomhet og interesse.
Behandlingen
Aksjonen i Rana/Røssåga i 2004 var utfordrende. Hele seks vassdrag var infisert med Gyrodactylus salaris. I tillegg måtte 15 mindre elver og bekker i Ranafjorden behandles med rotenon fordi de lå nær de infiserte elvene. Hele behandlingen måtte skje i en koordinert aksjon for å hindre at parasitten fra et ubehandlet vassdrag skulle kunne vandre gjennom brakkvann i fjorden og opp i et ferdig behandlet vassdrag. Hovedbehandlingen. Ranaelva og Røssåga er store vassdrag med blant annet kompliserte sideelver, dype kulper og tidevannsproblematikk. Det at Statkraft kan regulere vannføringen i elvene i Rana og Røssåga har forenklet planlegging og gjennomføring av behandlingen betydelig og økt sannsynligheten for å lykkes.
Reetablering
I regi av Statkraft ble det i 2005 startet et reetableringsprosjekt med det mål å reetablere laksestammene i Ranelva og Røssåga etter behandlingen. I den forbindelse ble det satt ned en prosjektgruppe med representanter fra Statkraft, Veterinærinstituttet (VI), samt lokale grunneierlag og foreninger.
Det praktiske arbeidet som prosjektgruppa har vært involvert i omfatter planlegging og praktisk utplanting av rogn, utsett av fisk, vurdering av klekkesuksess, registrering og prøvetak av tilbakevandret voksen fisk, ungfisk undersøkelser samt deltakelse i gytefisk registreringer.
Statkraft har gitt veterinærinstituttet ansvaret for å lede gjennomføringen av prosjektet. Arbeidet omfatter evaluering av måloppnåelsen i reetableringsarbeidet, kvalitetssikre det praktiske arbeidet samt sammenstille rapport for aktiviteten i prosjektet. Videre ønsker vi å dokumentere utviklingen i bestanden av tilbakevandret laks i vassdragene. Hovedmålet med reetableringen er for både forvaltningen og Statkraft at fiskebestandene skal bygges opp til å bli så solide og bærekraftige at utsettinger av fisk eller rogn er overflødig og skal avsluttes.
Bilde 2. Rognplanting: Nedgraving av lakserogn 2009. Til sammen 1,6 millioner rognkorn ble plantet ut denne våren.
Bilde 3. Behandling: Rotenonbehandling av Røssåga 2004

