Miljøaksjoner og kontroverser

Inngangen til 1970-årene er en brytningstid preget av ungdomsopprør, Vietnam-krig og politiske konflikter. Utover i 1980-årene står en økende miljøbevissthet i sentrum. Norsk kraftutbygging er kontroversiell og skaper sterk debatt.

Rundt 1980 står Staten for om lag en tredjedel av installert effekt til strømproduksjon i Norge. Nye metoder for å beregne den fremtidige verdien på magasinvann gir varsel om utvikling mot en mer markedsbestemt kraftprising der kilowatt er kommersiell vare i seg selv.

Men kritiske røster har reist seg mot den sterke kraftutbyggingen, og nye prosjekter blir vanskeligere å gjennomføre. Da det blir kjent at den spektakulære Mardalsfossen i Eikesdal i Møre og Romsdal skal legges i rør, samler miljøaktivister seg sommeren 1970 for å stanse anleggsmaskinene. Vassdraget blir til slutt utbygd, men Mardøla-aksjonens bruk av sivil ulydighet bak kravet om å bevare urørt natur blir stående som en viktig symbolhendelse, bare overskygget av Alta-aksjonen ti år senere. På anleggsstedet i Alta møtes et tusentall demonstranter og flere hundre politifolk til konfrontasjon foran et stort oppbud av presse. Et viktig argument mot Alta-utbyggingen er samers rettigheter som urfolk. Høyesterett avviser at spørsmålet ikke er godt nok utredet. Også Alta kraftverk blir bygd, men den skjerpede miljøkampen bidrar til strengere krav til vassdragsutbygging.

Mot slutten av 1980-tallet går den tradisjonelle vannkraftutbyggingen mot slutten i Norge. En av de siste store utbyggingene er Ulla-Førre i Rogaland, ferdigstilt i 1988 til 7,8 milliarder kroner. Den dag i dag er anlegget det største i sitt slag i Nord-Europa med sine 20 dammer, 125 kilometer med tunneler og årsproduksjon på 4,5 TWh.

1990 blir et veiskille. Uten utsikter til nye store vannkraftprosjekter i Norge blir det desto viktigere å effektivisere drift og linjenett og produsere strøm når den gir størst verdi. Kraftmarkedene blir deregulert og liberalisert. En ny energilov åpner i 1990 for et fritt kraftmarked og konkurranseutsatt kraftomsetning, mens selve kraftoverføringen fortsatt skal være monopolbasert. Statkraft står foran nye tider som kommersielt energiselskap og internasjonal aktør.