Gjenreising og store utbygginger

Straks andre verdenskrig er over, starter gjenreisingen av landet – med vannkraft som viktigste ressurs. Store nye kraftutbygginger skal gi energi til en storindustri som kan gi landet sårt tiltrengte eksportinntekter.

Etter krigen tok Staten over en rekke av de store kraftverkene som den tyske okkupasjonsmakten hadde bygd eller påbegynt byggingen av. Verk som Mår ved Rjukan og Tyin i Årdal ble raskt fullført for å sikre kraftforsyning til henholdsvis gjødsel- og aluminiumproduksjon for eksport.

Fra 1950 til 1960 bygger Staten ut store vannkraftverk over hele landet. Her er tre av de største:  

  • Aura kraftverk i Møre og Romsdal blir åpnet i 1953 etter åtte års byggeperiode og skal levere strøm til produksjon av aluminium i Sunndal. Aluminiumverket blir bygd med midler fra Marshallhjelpen som USA lanserte i 1947 for å støtte gjenreisingen i etterkrigstidens Europa.
  • Røssåga-anleggene i Nordland står ferdig i 1958 og skal produsere kraft til industriutbygging i regionen, blant annet til Norsk Jernverk i Mo i Rana.
  • Tokke kraftverk i Telemark blir åpnet i 1961. Med sine enorme dimensjoner blir Tokke et symbol på hva Norge kan klare av ingeniørbragder. De vannførende tunnelene har tverrsnitt på opptil 75 meter, og det blir anlagt 15 dammer. Kraftverket koster en milliard kroner, men viser seg raskt å være lønnsomt.

Den kraftkrevende industrien gir arbeidsplasser og valutainntekter. Vannkraften er arvesølvet som gjør storsatsingen på industri mulig, og Staten legger til rette for rikelig tilgang på rimelig kraft til metallurgisk og elektrokjemisk industriproduksjon.

De store kraftstasjonene har så langt blitt oppført som monumentale katedraler med fantastisk arkitektur, godt ruvende i landskapet ved fosser og elver. Fra 1950-tallet blir anleggene lagt skjult inne i fjellet. Skiftet representerer en enorm utvikling i teknologi og avansert ingeniørkunst.