Deregulerte kraftmarkeder

Deregulering av kraftmarkedene, internasjonalisering, globale klimaendringer, satsing på ren og fornybar energi – stikkordene er mange for den spennende tiårsperioden Statkraft går inn i frem mot årtusenskiftet.

I mange år – fra Statens første kjøp av foss i 1895 til dannelsen av Norges vassdrags- og elektrisitetsvesen i 1921 og etableringen av Statskraftverkene i 1986 – har kraftproduksjon og kraftoverføring vært i en samlet statlig organisasjon. I 1992 blir dette delt i to statsforetak; Statkraft får ansvar for produksjon og omsetning, mens Statnett får distribusjon. Innenfor de liberaliserte kraftmarkedene blir Norge en pioner, og statseide Statkraft inntar en lederrolle.

Etter delingen i 1992 vedtar Stortinget at Statkraft skal drives som et selvstendig, kommersielt selskap, men fortsatt heleid av Staten. Nytt handlingsrom gir selskapet mulighet til å kjøpe opp regionale kraftverk i Norge. Og øynene blir vendt ut over landegrensene, i første omgang mot vannkraftutbygging i Laos og Nepal.  

I 1994 legges en 250 kilometer lang kraftkabel på bunnen av Østersjøen mellom Sverige og Tyskland. Kabelen integrerer det tyske og svenske kraftmarkedet. Som medeier i Baltic Cable AB får Statkraft innpass på det europeiske kraftmarkedet. Men det første utenlandske oppkjøpet skjer i Sverige, der Statkraft i 1996 blir medeier i Sydkraft. Også det svenske kraftmarkedet blir deregulert, og Sverige og Norge blir et felles energimarked med utstrakt handel gjennom verdens første internasjonale kraftbørs, Nord Pool. Kraftomsetningen endrer karakter fra langsiktige, tosidige avtaler til børsomsetning med spotpris, terminkontrakter og ulike finansielle instrumenter. I 1998 kan Statkraft åpne dørene i Amsterdam i Nederland til sitt første kontor for krafthandel på Kontinentet, og året etter åpner et tilsvarende tradingkontor i Düsseldorf i Tyskland.

Internasjonalt får klimautfordringer og global oppvarming større og større oppmerksomhet. Økt bruk av ren energi fra vann, vind og sol kan bidra til å minske utslippene av klimagasser fra fossile energikilder, og politiske tiltak tar form i EU og andre deler av den vestlige verden til støtte for en dreining mot fornybar energi. Det byr på nye forretningsmuligheter for et selskap som Statkraft.