Statkraft i andre kvartal 2005: Fortsatt høy kraftproduksjon og gode resultater

18.08.2005 08:00 | pressemelding

(Oslo, 18. august 2005) Statkraftkonsernets resultat i andre kvartal var positivt påvirket av fortsatt høy kraftproduksjon. Inntektene fra finansiell krafthandel var betydelige og finanskostnadene ble redusert. Resultatet ble trukket noe ned av kostnadsføring av engangsposter. Kvartalsresultatet ble 1 554 mkr før skatt (511 mkr) og 891 mkr etter skatt (334 mkr). Samlet for første halvår ble resultatet 4 026 mkr før skatt (2 633 mkr) og 2 630 mkr etter skatt (1 825 mkr).

  • Resultat i andre kvartal på 891 mkr etter skatt (334 mkr)[1]
  • Halvårsresultat på 2 630 mkr etter skatt (1 825 mkr)
  • Resultatforbedring som følge av økt kraftproduksjon og reduserte finanskostnader
  • Avtalen om å overta 24 vannkraftverk i Sverige og Finland inngått
  • Besluttet å bygge to gasskraftverk i Tyskland og ett i Norge

- Halvårsresultatet er meget godt og er det høyeste noensinne. Vi har håndtert en markeds­situasjon med reduserte priser og har forvaltet vannressursene og styrt produksjonen på en god måte, sier konsernsjef Bård Mikkelsen.

Markedsforhold og resultater

Konsernets inntekter fra kraftsalget i første halvår økte med 1 897 mkr fra i fjor og ble 5 763 mkr. Konsernet produserte 25,4 TWh i første halvår (17,3 TWh). Den høye produksjon mer enn oppveide at prisen var 2,1 øre/kWh lavere enn i fjor, og inntektene fra spotsalget økte vesentlig. Statkraft hadde høyere magasinbeholdning ved årets begynnelse enn normalt. Tross høy produksjon var fyllingsgraden ved utgangen av halvåret fortsatt høyere enn normalt. Kontrakthandelen med kraft viser fortsatt gode resultater.

Andre driftsinntekter beløp seg til 1 327 mkr (1 530 mkr). Det ble i fjor inntektsført særskilte erstatninger. Videre er fastsatte inntektsrammer for nettvirksomheten redusert. Samlet økte brutto omsetning med 1 694 mkr til 7 090 mkr. Resultatbidragene fra tilknyttede selskaper sank med 184 mkr til 758 mkr, i hovedsak som følge av at Sydkraft har hatt store kostnader til utbedring av skader etter en orkan i Syd-Sverige i januar.

Driftskostnadene utgjorde 2 471 mkr i første halvår (2 153 mkr). Av økningen knytter vel 160 mkr seg til periodiseringseffekter og ny virksomhet, 40 mkr er økt kraftkjøp i sluttbruker­virksomheten og vel 50 mkr fordeler seg på forretningsutvikling og løpende drift. Eiendoms­skatten økte med 57 mkr.

Konsernets driftsresultat økte med 45 % og ble 4 245 mkr i første halvår (2 938 mkr).

Netto finanskostnader ble redusert fra første halvår i fjor grunnet lavere rentebærende gjeld og lavere gjennomsnittlig rentesats på låneporteføljen, og beløp seg til 977 mkr (1 247 mkr). Skattekostnaden økte som følge av høyere skattbare resultater til 1 396 mkr (808 mkr).

Kraftmarkedet var gjennom første halvår preget av god magasinfylling, mer nedbør og høyere gjennomsnittstemperatur enn normalt. Dette ga reduserte priser i forhold til i fjor. Imidlertid har høye brenselspriser i termisk kraftproduksjon og økende pris på CO2 kvotehandel begrenset prisfallet. I gjennomsnitt for halvåret var spotprisen 22,5 øre/kWh mot 24,6 øre/kWh i 2004.

Kraftforbruket i Norden økte med 0,7 % fra første halvår i fjor til 200,6 TWh. Forbruket i Norge var 6,4 % høyere. Den nordiske kraftproduksjonen ble 202,0 TWh, en økning på 4,3 % fra i fjor. Kraftproduksjonen i Norge økte med 24,4 %. Det ble eksportert 1,4 TWh fra det nordiske markedet.

Statkraft inngikk i juli en langsiktig avtale om kraftleveranser på ca 450 GWh/år til og med år 2020 med Rio Doce Manganese Norway AS. Dette kommer i tillegg til en langsiktig kraft­kontrakt med Fesil om å levere ca 900 GWh/år fra 2006 til 2020 som ble inngått i april. Avtalene er et ledd i arbeidet med å erstatte tidligere kontrakter inngått til stortingsbestemte priser med kommersielle kontrakter på markedsmessige vilkår, og dette viser at det er et fungerende marked for langsiktige kraftkontrakter i Norge.

Ny virksomhet

Statkraft inngikk 1. juli avtale med Sydkraft der Statkraft overtar 24 vannkraftverk i Sverige og Finland med en årlig middelproduksjon på 1,6 TWh for ca 3,9 mrd kr. Statkraft overtar virksomheten 1. oktober i år.

Statkraft har besluttet å investere i bygging av to gasskraftverk i Tyskland med en kapasitet på henholdsvis 800 MW og 400 MW. I det minste verket er Statkrafts eierandel 50 %. I det største har Statkraft inngått en kraftkjøpsavtale (Power Purchase Agreement) med nederlandske Essent for 33 % av kraftverkets kapasitet. Essent vurderer også å gå inn på eiersiden i Knapsack. Til sammen vil kraftverkene gi Statkraft en årsproduksjon på mellom 5 og 6 TWh, og konsernets investeringer vil beløpe seg til vel 4 mrd kr.

Naturkraft, hvor Statkraft og Hydro eier hver sin halvdel, har besluttet bygging av et gasskraftverk på Kårstø i Rogaland. Kraftverket planlegges med en ytelse på 420 MW. Statkrafts andel gir en produksjon på 1,75 TWh til en anslått investering på 1 mrd kr.

Kontantstrøm og kapitalforhold

Virksomheten tilførte i første halvår en kontantstrøm på 7,6 mrd kr. Det er da inkludert innbetaling av 2,2 mrd kr i forbindelse med avtalen om utleie av 65 % av kraftproduksjonen ved Rana kraftverk for 15 år og 1 mrd kr i mottatt utbytte. Investeringer beløp seg til 1,1 mrd kr, hvorav halvparten gikk til vindkraftutbygging. Statkraft foretok i andre kvartal innløsning og tilbakekjøp av flere obligasjonslån, og det ble totalt brukt 6,4 mrd kr til finansieringsaktivitetene. Likviditetsbeholdningen ved utgangen av halvåret ble 5,4 mrd kr som var på nivå med årets inngående beholdning.

Etter utløpet av annet kvartal har Statkraft gjennomført salget av eierandelen på 49 % i tidligere Hedmark Energiverk AS (HEAS) til Eidsiva energi Holding AS. Transaksjonen frigjør totalt 2,1 mrd kr og gir Statkraft en gevinst på 272 mkr før og etter skatt.

Utsiktene fremover

Statkraft hadde en beholdning i vannmagasinene ved utgangen av første halvår som var noe høyere enn normalt. Aktuelle terminpriser på kraft fremover indikerer noe høyere prisnivå i andre halvår 2005 enn i andre halvår 2004, og konsernets vannsituasjon gir grunnlag for fortsatt høy produksjon. For 2004 ble proforma årsresultat etter skatt 4,4 mrd kr, og justert for engangsposter 3,2 mrd kr. For 2005 anslås engangspostene å være negative med knapt 300 millioner kroner etter skatt. Med gjeldende pris- og produksjonsforventninger og tilsigs- og markedsforhold omtrent som i et normalår, ventes resultatet av konsernets virksomhet å bli bedre enn i 2004.

Statkraft ønsker å være en ledende europeisk aktør innen miljøvennlig energi. Tuftet på over 100 års kunnskap og investeringer er konsernet godt rustet for videre vekst og utvikling med vilje til varig verdiskaping. Vi står for en bærekraftig utvikling både i miljømessig og økonomisk forstand. Konsernet har en samlet kraftproduksjon på 41 TWh og er med det Nordens tredje største kraftprodusent og den nest største produsent av fornybar energi i Europa. Konsernet har ca 2000 ansatte, inklusive selskapene Skagerak Energi og Trondheim Energiverk. Statkraft har også eierandeler i de norske kraftselskapene BKK, Agder Energi og Fjordkraft samt i svenske Sydkraft.

[1]) Tall i parentes viser sammenlignbare proforma tall for 2004

Kommentarer til vedlagte regnskapsoversikter.
Konsernet Statkraft AS ble etablert 1. oktober 2004 gjennom omorganiseringen av Statkraft SF til aksjeselskap. Virkelige sammenligningstall for 2004 i regnskapstabellene omfatter perioden fra etableringen. For å gi grunnlag for reelle sammenligninger med tidligere perioder er det i konsernets resultatregnskap inntatt proforma resultater for første kvartal, første halvår og hele året 2004. Proforma-tallene er beregnet under forutsetning av at omorganiseringen var gjennomført for hele perioden. I balansen er det tatt inn proforma tall per 30.06.2004, beregnet under forutsetning av at omorganiseringen ble gjennomført på dette tidspunktet.