Europa bør gå foran

11.03.2011 | nyheter

Portrait of Christian Rynning Tonnesen Statkraft

Mer ambisiøse klimamål er både kostnadseffektivt og mulig å gjennomføre, skriver konsernsjef Christian Rynning-Tønnesen.

Denne uken presenterte EU-kommisjonen sitt veikart til en lavkarbonøkonomi i 2050. Veikartet viser at det er kostnadseffektivt å gå fra 20 til 25 prosent kutt i klimagassutslippene innen 2020 for å nå det langsiktige målet om minst 80 prosent kutt i klimagassutslippene i Europa innen 2050. Dette er derfor en god anledning til å be EU gå foran og sette seg ambisiøse klimamål som gir minst 25 prosent reduksjon i utslippene innen 2020. Dette vil bidra til å fremme investeringer i fornybar energi i Europa.

Energi og klima henger sammen

Energisektoren står helt sentralt i denne sammenheng. To tredjedeler av den samlede elektrisitetsproduksjonen kommer i dag fra fossile kilder, og utgjør ca 40 prosent av de samlede klimagassutslippene Slik vi ser det er en overgang til fornybare energikilder derfor det viktigste enkelttiltaket mot klimaendringer.
Kommisjonens klimaveikart viser at det er mulig med en tilnærmet CO2-fri kraftsektor i 2050. Hovedutfordringen er å finne hvilke insentiver som best stimulerer utviklingen av lavkarbon kraftproduksjon og hvordan kostnadene kan fordeles på en rettferdig måte.

Vi trenger en riktig pris på CO2

En riktig pris på CO2 er det viktigste virkemiddelet for å redusere utslipp og stimulere til investeringer i fornybar energi. CO2-prising gjør at forurenseren får en ekstra kostnad, og denne ekstra kostnaden skal bidra til valg av andre energibærere – fra fossilt mot fornybart. CO2-markeder er det mest effektive virkemiddelet for å fremme et lavkarbonsamfunn.
EUs klimakvotesystem (ETS) er en viktig drivkraft mot en lavkarbonøkonomi i Europa. EUs klimakvotesystem bør videreutvikles i tråd med ambisøse klimamål og andre viktige regioner bør følge EUs eksempel.

Vi trenger velfungerende markeder

Vårt utgangspunkt er at liberaliserte kraftmarkeder som gir klare prissignaler til investorer, produsenter og forbrukere vil gi det beste resultatet for alle parter. Hvis man også får til en integrering av kraftmarkedene og en harmonisering av energipolitikken mellom land så vil energien kunne utnyttes der ressursene er best. Fleksible markedsmekanismer som kvotehandel, CDM (den grønne utviklingsmekanismen) og samarbeidsmekanismer mellom land i Europa er viktig for å nå klimamålene til lavest mulig kostnad.

Vi trenger sikker kraftforsyning

Kraft fra vind og sol varierer både over døgnet og over året og følger ikke nødvendigvis forbruket. Det kreves derfor andre energikilder som kan sikre strøm når det ikke blåser og når sola ikke skinner.
Norge har i dag om lag halvparten av Europas samlede magasinkapasitet, og denne reserven kan forbedre den framtidige forsyningssikkerheten i Europa. Norsk vannkraft kan imidlertid utnyttes mye bedre enn i dag, og Statkraft er i full gang med å kartlegge muligheter og utfordringer rundt bedre utnytting av eksisterende vannkraft og utbygging av pumpekraft. For å få til dette samspillet mellom variable energikilder som sol og vind og regulerbare kilder som vannkraft trenger vi nett og kabler. Tilstrekkelig utvikling av nett og kabler i Norge og Europa vil bidra til sikker kraftforsyning og mer stabile kraftpriser.

Statkraft vil bidra

EUs veikart gir en interessant analyse, og viser at det er mulig med en nærmest CO2-fri kraftsektor i 2050. Sammen med konsernsjefene i fem andre europeiske selskaper har jeg derfor skrevet under på en oppfordring om at europeiske myndigheter setter seg mer ambisiøse klimamål. Statkraft har også kompetanse, kapital og vilje til å bidra til ny, fornybar kraftproduksjon i Norge, Europa og verden for øvrig.

Gjennom ambisiøse mål kan vi kombinere fortsatt vekst med en lavkarbonøkonomi som bidrar til at verden ikke varmes opp mer enn vi kan tåle. Verdien av å handle tidlig er langt større enn kostnadene ved å vente.

Denne kronikken sto på trykk i Dagens Næringsliv 11. mars.