Manøvreringsreglement for Alta kraftverk fastsatt

10.02.2010 | nyheter

Sautso area in winter

Altaelva rett nedenfor kraftverket. Det er på denne delen av elva det ønskes mer islegging.

Da olje- og energiminister Terje Riis-Johansen i statsråd 5. februar fikk fastsatt et varig manøvreringsreglement for Alta kraftverk, ble det samtidig satt sluttstrek for et utfordrende og langvarig prosjekt.

-Det fastsatte manøvreringsreglementet balanserer hensynet til lakseinteressene og kraftinteressene på en god måte og tilrettelegger for at Altavassdraget kan opprettholde sin posisjon som en av verdens beste elver for fiske etter atlantisk laks, sa Terje Riis-Johansen da avgjørelsen ble offentliggjort.

Hovedintensjon med det vedtatte reglementet er å legge til rette for økt islegging i Sautsosonen i vinterperioden, noe som bidrar til å bedre forholdene for laksebestanden.

Den lange veien frem

De fleste kjenner til Altasaken og de sterke politiske spenningene som fulgte med denne konflikten for rundt 30 år siden. Usikkerheten om hvordan det ville gå med Altaelva etter utbyggingen førte til at Regjeringen i juni 1979 vedtok et manøvreringsreglement som skulle tas opp til ny vurdering etter fem års drift av Alta kraftverk. Kraftverket kom i drift i 1987 og reglementet ble tatt opp til ny vurdering ut på 1990-tallet. Situasjonen for laksen og isforholdene i Altaelva ble da fortsatt ansett som uavklart og et nytt midlertidig reglement ble derfor vedtatt i august 1996. Dette reglementet ble igjen forlenget med fem nye år i 2002.

Reddet lakseyngelen

Hovedutfordringen i Altaelva har vært å finne frem til en måte å kjøre kraftverket på som kunne hindre at store deler av lakseungene i øvre del av elva (Sautsosonen) døde før de ble smolt og kunne vandre ut til havet. Dette var situasjonen på 1990 tallet. Rundt 2000 hadde forskerne i NINA (Norsk Institutt for Naturanalyse) en hypotese om at det var redusert isdekke på elva som var årsaken til den store dødeligheten. Utfordringen var da å finne en måte å øke ismengden på. Løsningen viste seg å ligge i endret bruk av vanninntakene ved Altadammen i forhold til opprinnelig planlagt. Da dammen ble bygget ble det laget to inntak, ett øvre inntak på kote 255 m og et nedre på kote 183 m. Det øvre inntaket var tenkt brukt bare om sommeren for å holde vanntemperaturen om sommeren så høy som mulig, mens det nedre skulle brukes resten av året. Slik var da også bruken frem til vinteren 2002. Deretter har vi snudd dette nesten opp ned og bruker nå det øvre inntaket også om vinteren, så lenge det teknisk lar seg gjøre. Dette grepet har resultert i lavere vintertemperatur i avløpsvannet på førvinteren, og dermed raskere og mer omfattende islegging av elva. Resultatene har vært gunstige for lakseungene som har hatt lavere dødelighet de senere år. Det er denne nye måten å bruke inntakene på som er nytt i det varige reglementet. Enkelt sagt blir vi nå pålagt å kjøre Alta kraftverk på den måten vi har eksperimentert oss fram til siden 2002.

Fruktbart samarbeid

Veien frem til det varige reglementet ble ikke bare styrt av hydrologiske og laksefaglige undersøkelser og tiltak. I stor grad er resultatet oppnådd gjennom god dialog og tillit som er bygget opp både lokalt og sentralt mellom Statkrafts representanter og Alta kommune, Altaelvens Lakseinteressentskap og fiskeforvaltningen i Finnmark. Denne dialogen blir også ivaretatt gjennom samarbeidet i manøvreringsrådet som nå blir videreført gjennom pålegg i manøvreringsreglementet. Reglementet gir ikke noen endring av kraftgrunnlaget.