Kraft når vinden løyer?

17.08.2010 | nyheter

Portrait of Oluf Ulseth

Europadirektør Oluf Ulseth.

Vindkraft vil utgjøre en stadig større del av europeisk energiforsyning, men hva skal vi gjøre når vinden løyer? Det spør Europadirektør i Statkraft Oluf Ulseth i siste nummer av Kapital. Her kan du lese hele artikkelen.

Verdien av fleksibel kraftproduksjon vil øke fremover, samtidig som behovet for kabler mangedobles.

Europeiske mål om mer fornybar energi vil gi grunnlag for en formidabel vekst i vindkraft i årene fremover. Frem til 2020 anslås det at veksten vil utgjør rundt 300 terawatt, som tilsvarer over 10.000 megawatt i årlig vekst. Dette betyr at vindkraft vil utgjøre en stadig viktigere del av europeisk energiforsyning. Et spørsmål som opptar europeiske kraftselskaper, så vel som myndigheter, er hva vi skal gjøre i de timer og dager der vinden løyer? Behovet for raskt å kunne produsere elektrisitet fra andre energikilder er både en teknisk og en markedsmessig utfordring.

Chart showing of the historical development

Et eksempel på hvilke virkninger vindkraft kan gi i kraftmarkedet så vi i fjor høst i Tyskland. Gjennom ett døgn økte kraftproduksjonen fra vindmøller betydelig (se den svarte linjen i grafen).

Det gjorde at kraftproduksjon fra andre teknologier ble redusert. Man så da at gasskraft og kullkraft (grønn og stiplet svart linje) ble kraftig redusert, mens brunkull og atomkraft (rød og rosa linje), på grunn av manglende fleksibilitet, produserte nesten som før.  Prisvirkningen ble dramatisk (blålinje), og kraftprisen ble en kort periode -500 euro pr. megawatt, altså betaling på over fire kroner pr. kWh for å bruke strøm. I sum har det vært et økende antall timer med negative priser på den tyske kraftbørsen det siste året.

Det er flere måter å løse utfordringen med for mye vindkraft i korte perioder på, men eksempelet over understreker at systemet pr. i dag ikke er fleksibelt nok til å håndtere variasjonen i vindkraftproduksjon på en god nok måte.

Kraftig vekst i vindkraft vil gjøre ubalansen større, noe som betyr at verdien av å kunne håndtere denne utfordringen øker.

I perioder med lite vind må kapasiteten kunne erstattes av andre teknologier, og i perioder med høy vindkraftproduksjon kan annen fleksibel produksjonskapasitet reduseres. Et velfungerende europeisk kraftsystem krever fleksibel kraftproduksjon som storskala vannkraft og gasskraft – som kan produsere elektrisitet i både stille vær og i flau bris. Ved å lagre vannet kan vannkraften leveres når behovet er størst. Både Tyskland, Danmark og Storbritannia planlegger stor utbygging av havbasert vindkraft, som kan skape et nordeuropeisk "vindkraftbelte" rundt Norge. Her ligger det muligheter for økt norsk verdiskaping basert på vannkraft; vindkraft kan importeres på vindfulle dager med for mye vind, og norsk vannkraft kan eksporteres på dager med lite vind.

Det er økt bevissthet om at ny overføringskapasitet, både internt i land og mellom de europeiske landene, er en vesentlig forutsetning for en hensiktsmessig og effektiv utvikling av kraftsystemet. Dette skyldes i stor grad ambisiøse politiske mål om en økt andel fornybar kraftproduksjon, som i betydelig grad vil bestå av vindkraft.

Med utvikling av vindkraft til havs kommer veksten langt unna befolkningssentrene. økt satsing på vindkraft vil derfor medføre behov for store investeringer i ny overføringskapasitet. Samtidig er det i hele Europa vanskelig å få aksept for å bygge ut nye kraftlinjer.

For Norge har Statnett utarbeidet en nettutviklingsplan for sentralnettet, som er elektrisitetens motorvei. I forhold til tidligere plan legges det nå til grunn vesentlig mer overføringskapasitet til utlandet. Det planlegges at det innen 2020 både skal etableres en ny kabel til Danmark og Nederland, hvor det allerede er forbindelser, samt nye kabler til Tyskland og senere også til Storbritannia. I tillegg planlegges det ny overføringskapasitet til Sverige. Dette vil kreve en vesentlig oppgradering av det innenlandske nettet, men vil gi muligheter for økt produksjonskapasitet i Norge og bedre forsyningssikkerheten. Økt kapasitet for kraftutveksling med utlandet vil derfor både kunne bidra til å nå ambisiøse europeiske mål og øke verdien av fleksibel norsk vannkraft.