Friskmelding av Rana- og Røssåga

29.10.2009 | nyheter

Endelig kom meldingen mange har ventet på: Ranaelva og Røssåga er erklært friskmeldt for lakseparasitten Gyrodactylus salaris, og det hele ble markert på bredden av Røssåga med statssekretær Heidi Sørensen tilstede.

Tirsdag 27. oktober 2009 blir en merkedag for alle som er opptatt av laksevassdragene på Helgeland. Etter 30 år med umulige livsvilkår for laksebestandene i Røssåga og Ranaelva, peker alle piler nå opp igjen.

Siste nytt fra Ranaelva og Røssåga etter at det er gjennomført telling av gytefisk i vassdragene er følgende;

  • I Røssåga ble det registrert 250 laks og 650 sjøørret. Flere lakser på over 20-25 kilo ble observert
  • I Rana ble det telt 650 laks og over 1000 sjøørret

Tellingene viser at selv etter et visst uttak gjennom sportsfiske er det mer en godt med fisk på gyteplassene i høst. Dette lover godt for målet med selvrekrutterende fiskebestander.

Historien

46 norske vassdrag har vært og er rammet av lakseparasitten. Med friskmeldingen av de seks vassdragene i Rana er parasitten utryddet i hele 21 vassdrag. Parasitten ble første gang påvist i Rana i 1979 og ett år senere i Røssåga. Dette medførte at den naturlige rekrutteringen av laks falt dramatisk mot et nullnivå. Statkrafts utsettingspålegg i disse vassdragene har siden den gang vært bærebjelken for laksen i disse vassdragene og har utvilsomt vært hovedårsaken til at man i dag, 30 år etter, har fiskemateriale igjen til å bygge opp nye generasjoner og bestander av laks.

Bevaringsarbeidet

Fra 1970- tallet har Statkraft i form av sine pålegg for Rana- og Røssågautbyggingene satt ut fisk, og da i hovedsak laksesmolt i disse vassdragene. Fra 1997 ble utsettingspåleggene derimot endret av Direktoratet for naturforvaltning til å gjelde bevaring, oppbevaring og reetablering av lokale laksestammer som en forberedelse til rotenonbehandlingene.  Disse endringene medførte store investeringsbehov ved fiskeanlegget på Bjerka, og forsinkelser i behandlingsplanene underveis har i tillegg medført store utfordringer ved driftsforløpet i anlegget. Denne type omfattende bevaringsarbeidet er aldri utført noen steder, og Statkrafts personell er pionerer i så måte. Hele prosjektet har vært så vellykket at det har vakt internasjonal oppmerksomhet og interesse.

Behandlingen

Aksjonen i Rana/Røssåga i 2004 var utfordrende. Hele seks vassdrag var infisert med Gyrodactylus salaris. I tillegg måtte 15 mindre elver og bekker i Ranafjorden behandles med rotenon fordi de lå nær de infiserte elvene. Hele behandlingen måtte skje i en koordinert aksjon for å hindre at parasitten fra et ubehandlet vassdrag skulle kunne vandre gjennom brakkvann i fjorden og opp i et ferdig behandlet vassdrag. Hovedbehandlingen. Ranaelva og Røssåga er store vassdrag med blant annet kompliserte sideelver, dype kulper og tidevannsproblematikk. Det at Statkraft kan regulere vannføringen i elvene i Rana og Røssåga har forenklet planlegging og gjennomføring av behandlingen betydelig og økt sannsynligheten for å lykkes.

Reetablering

I regi av Statkraft ble det i 2005 startet et reetableringsprosjekt med det mål å reetablere laksestammene i Ranelva og Røssåga etter behandlingen. I den forbindelse ble det satt ned en prosjektgruppe med representanter fra Statkraft, Veterinærinstituttet (VI), samt lokale grunneierlag og foreninger.

Det praktiske arbeidet som prosjektgruppa har vært involvert i omfatter planlegging og praktisk utplanting av rogn, utsett av fisk, vurdering av klekkesuksess, registrering og prøvetak av tilbakevandret voksen fisk, ungfisk undersøkelser samt deltakelse i gytefisk registreringer. 

Statkraft har gitt veterinærinstituttet ansvaret for å lede gjennomføringen av prosjektet. Arbeidet omfatter evaluering av måloppnåelsen i reetableringsarbeidet, kvalitetssikre det praktiske arbeidet samt sammenstille rapport for aktiviteten i prosjektet. Videre ønsker vi å dokumentere utviklingen i bestanden av tilbakevandret laks i vassdragene. Hovedmålet med reetableringen er for både forvaltningen og Statkraft at fiskebestandene skal bygges opp til å bli så solide og bærekraftige at utsettinger av fisk eller rogn er overflødig og skal avsluttes.