Det er derfor behov for å skaffe kunnskap om betydningen av disse endringene for forvaltning av vassdrag generelt og drift av regulerte vassdrag spesielt. I tillegg til de store abiotiske og biotiske endringene vil vi kunne stå foran en rekke bruksendringer i våre vassdrag. Økte vannmengder vil kunne skape nye produksjonsregimer i regulerte vassdrag, energibehovet (pga. mildere klima) og valg av energikilder og -bærere kan endres. Kombinert med et åpent kraftmarked vil dette kunne øke presset på effektivitet og utnyttelsesgrad i våre vannkraftverk. I et større geografisk perspektiv vil tørke også kunne øke behovet for vann og vanning. Alle slike samfunnsmessige endringer vil igjen kunne føre til endringer som påvirker levevilkårene for organismer i vassdrag. I regulerte vassdrag kan den økte vannmengden også brukes til å redusere de negative effektene av klimaendringene. Dette kan gjøres direkte ved endringer i manøvreringsreglement, eller tekniske endringer i forbindelse med fornyelse av konsesjoner, som både øker kraftproduksjonen og bedrer forholdene for biotaen, eller indirekte ved at økt produksjon i kraftverk i regioner med økte vannressurser reduserer behovet for nye kraftverk, basert på vann eller gass. Det foreslåtte prosjektet tar utgangspunkt i disse forholdene, med målsetning å finne ny kunnskap og redusere skadevirkninger.

Mål, nytteverdi og resultater

Prosjektet skal:

• Beskrive og kvantifisere mulige endringer i abiotiske forhold som følge av nytt klimaregime og endret mønster i kraftproduksjon
  klarlegge hvordan disse endringene påvirker produksjon av invertebrater og fisk i vassdrag
  vurdere tiltak for å bedre miljøforholdene sammen med en optimal utnyttelse av kraftpotensialet
   

• Tilsig, kraftproduksjon, magasinvannstand og vannføringsregime vil endre seg som følge av endringer i klima og driftsmønster i energiproduksjonen. Prosjektet vil vise hvordan disse endringene virker inn på fiskeproduksjon og andre biologiske forhold i regulerte vassdrag. Prosjektet skal også vise hvordan miljøpåvirkninger kan reduseres uten signifikant reduksjon av vannkraftproduksjonen.

• I framtiden forventes miljøsertifisering av energiproduksjon og miljøavgifter på energibærere å bli stadig viktigere. I et slikt perspektiv er det ekstra viktig at miljøaspektene rundt norsk vannkraftproduksjon belyses og at fleksibiliteten i produksjonssystemet utnyttes også i en miljøsammenheng. Prosjektet inkluderer en doktorgrad.

Utførelse og organisering
SINTEF Energiforskning AS (prosjektledelse), NIVA, NINA og NTNU. Prosjektet er organisert i 10 delprosjekter. Les mer på hjemmesidene til SINTEF.