De fleste scenarier for fremtidens klima varsler global oppvarming og endret mønster i nedbør. For å øke kunnskapen om hvordan dette slår ut i norske vassdrag, har vannkraftbransjen gjennomført prosjektet ”Miljøvennlig bruk av vannressursene i et endret klima- og energiregime (VAKLE)”.
Prosjektet har vært ledet av Atle Harby ved SINTEF. Utgangspunktet er et scenario for global klimautvikling som meteorologisk institutt har brukt, for å beregne utviklingen lokalt på en rekke steder i Norge. NVE har videre beregnet endringer i naturlig avrenning.
Mer vann om vinteren
Økningen i årlig avrenning blir størst på Vestlandet og i de østlige delene av Nordland. Vintervannføringen vil øke betydelig i nedbørfelt i sørlige områder av Østlandet og langs kysten av Vestlandet til Trøndelag. Vannføring om våren vil øke i fjellområdene i Sør-Norge, i innlandet i Nord-Norge og i kystområdene i Finnmark. Sommerflommene vil minke i store deler av Norge, mens høstvannføringa vil øke i de fleste regioner.
VAKLE-forskere fra SINTEF, NINA, NIVA og NTNU har utviklet generelle metoder og modeller for å studere virkningen av endret avrenning, og studert Orkla i Sør-Trøndelag spesielt. Forskningsresultatene viser at et fremtidig klima vil gi varmere vann. Forskjellene blir størst i sommerhalvåret, og da spesielt på starten av sommeren. Det vil bli mindre overflateis vinterstid, men trolig flere dager med produksjon av sarr og bunnis.
Mindre is kan gi økt dødelighet
Vinteren er en flaskehals for ungfisk, og isdekke spiller en viktig rolle. Isdekkets betydning for laksefisk er vist i doktorgradsarbeidet som Anders Finstad ved NINA har gjennomført (Finstad, A.G. 2005)
Gjennom vinteren bruker laksungene opplagsnæring som de har opparbeidet seg i løpet av sommerhalvåret. Finstad finner ut at økt vannføring, økt temperatur og endrede isforhold vil forandre leveforholdene for ungfisk i et framtidig klima. Laks som er vant til islagte elver vil bruke mer energi når isen er borte. Den får heller ikke tak i nok mat. Det er sannsynlig at ytre stress som øker energiforbruket i perioder hvor fisken har lavt energinivå, kan være kritisk for fisken.
Røye mer sårbar enn ørret og laks
I de fleste av våre vassdrag kan det bli færre dager med overflateis og trolig tøffere forhold for laksen om vinteren. Effekten av endringer i islegging varierer geografisk og artsmessig. Generelt ser laksefisk i nordlige strøk ut til å være mest utsatt for økt dødelighet når isen forsvinner. Røye med sin ekstreme nordlige utbredelse ser ut til å være enda mer sårbar for fjerning av isdekke enn ørret og laks.
Raskere vekst, lavere smoltalder og økt produksjon
Vanntemperaturen styrer veksten hos laksunger. Fremtidig ungfisk vil derfor få bedre vekstbetingelser om sommeren, på grunn av økt vanntemperatur. En laksunge fra Orkla som i dag bruker ca fire år på å bli smolt, kan i fremtiden vokse ca 20 prosent raskere. Det øker lakseproduksjon.
Etter en oppvekstfase på 2-8 år, avhengig av hvor i landet vi er, går laksungene ut i havet som smolt. Overlevelse hos en smoltårsklasse av laks er blant annet avhengig av en suksessfull utvandring fra elva til havet. Mer enn 90 prosent av smolten kan dø i fjorden og i sjøfasen ved ugunstige forhold. Vannføring og vanntemperatur er de viktigste faktorer som styrer smoltutvandring, og forskerne har laget en modell for smoltutvandring tilpasset Orkla. Resultatene viser små endringer, men smolten vil vandre ut litt tidligere, på lavere vannføring og ved høyere vanntemperatur i fremtiden.
Usikker fremtid
Hvordan den totale effekten av klimaendringer vil bli for laksefiskene er fortsatt usikkert, spesielt der endringer i is-, temperatur- og flomforhold blir store. Usikkerheten er særlig knyttet til hvordan og hvor fort fisken tilpasser seg de nye forholdene.
Noen sannsynlige forhold gjør seg likevel gjeldende:
Vinteroverlevelsen er størrelsesavhengig, slik at stor årsyngel trolig vil greie seg bedre enn mindre årsyngel.
Isolert sett vil høyere vår- og sommertemperatur igi bedre vekst og større laksunger. Dette vil kunne gi høyere smoltproduksjon fordi smoltalderen reduseres, men også fordi vinteroverlevelsen kan bedres, særlig i regulerte vassdrag.
Områder med lav vintervannføring vil med økt tilsig om vinteren få en høyere vannføring og det vil bedre overlevelsen av rogn og ungfisk.
- Prosjektet har bidratt med vesentlig kunnskap om klimavirkningene for norske vassdrag og denne kunnskapen er vesentlig i forhold til en god forvaltning av ressursene i tilknytning til vassdragene sier Jon Ulrik Haaheim, produksjonssjef i Statkraft
Kilder:
Finstad, A.G. 2005: Salmonid fishes in a changing climate : The winter challenge. Doctoral thesis for the degree of Philosophiae Doctor. - Doktorgradsavhandlinger, Norwegian Universityof Scienceand Technology, Faculty of Natural Sciences and Technology, Department of Biology, Trondheim. 27 pp.