Statkraft

Hydrofish

Sammenliknet med energiproduksjon basert på fossilt brensel, så er vannkraft en konkurransedyktig og fornybar energikilde, uten utslipp av luftforurensninger og drivhusgasser. Imidlertid har reguleringen av vassdrag ofte en negativ innflytelse på produksjonen av fisk og andre vannlevende organismer. Regulantene har derfor blitt pålagt å kompensere for tapet i fiskeproduksjonen, som regel ved økonomiske erstatninger eller fiskeutsetninger.

Fram til nå har de forvaltningsmessige tiltakene vært lite fleksible og har fokusert på fiskeutsettinger i et forsøk på å kompensere for tapene i naturlig rekruttering. Fiskeproduksjonen i alpine magasiner synes imidlertid å være mindre avhengig av slike kompensasjonstiltak. Nyere undersøkelser viser at høy produksjon av fisk av god kvalitet kan forekomme, forutsatt at fisketettheten er i balanse med produksjonen av byttedyra. Styrende faktorer synes å være biologiske forhold som naturlig rekruttering (innsjøgyting), tilgjengelige byttedyr og forekommende fiskearter, samt abiotiske forhold som variasjoner i klima, manøvreringsreglement og vannkvalitet.

Prosjektet vil bli inndelt i følgende tre underprosjekter:

  • Næringskjedens struktur
    De bunnlevende (bentiske) krepsdyra som marflo, skjoldkreps og linsekreps er ofte de viktigste for produksjonen av ørret i fjellsjøer. En vellykket forvaltning av reservoaret fordrer at manøvreringsreglementet er fleksibelt slik at det ikke begrenser utviklingen av bentiske næringskjeder. Hovedoppgaven i dette underprosjektet vil være å identifisere omgivelsesesfaktorer som begunstiger den bentiske næringskjeden der krepsdyr er viktige byttedyr. Vi vil benytte nye metoder (analyser av stabile N- og C-isotoper i fiskeskjell) for å bestemme betydningen av de bentiske næringskjedene i reservoarer med ulike produksjonsbetingelser, samt kartlegge den historiske utviklingen basert på arkivert materiale av skjell.

  • Rekruttering
    Formålet her vil være å bestemme i hvor stor grad innsjøgyting er av betydning for rekruttering av ørret i alpine reservoarer. Nyere undersøkelser indikerer at graden av innsjøgyting kan være undervurdert. I innsjøer med utsettingsprogrammer vil vi bl.a. ved bruk av stabile isotoper forsøke å diskriminere mellom naturlig rekruttert fisk og utsatt fisk, og benytte arkivert skjellmateriale for å belyse viktigheten av naturlig rekruttering.

  • Populasjonsdynamisk modell
    Det vil bli utviklet en populasjonsdynamisk modell for ørret der rekruttering og dødelighet uttrykkes som en funksjon av manøvreringsreglementet, fisketetthet og klimatiske forhold. Ved å simulere populasjonsdynamikken og fiskens størrelsesfordeling under ulike fyllingsregimer, er vi - under forutsetning av at kostnadene assosiert ved ulike fyllingsregimer er tilgjengelige - i unik posisjon til å beregne det optimale fyllingsregimet for ørretproduksjon.