Hvordan fungerer saltkraft?
Når vi fører ferskvann og sjøvann inn på hver sin side av en membran, vil naturfenomenet osmose gjøre at ferskvannet trekker over mot sjøvannssiden. Membranen tillater kun at ferskvannet strømmer gjennom membranen, mens saltvannet blir stoppet. Dermed oppstår et trykk på sjøvannssiden som vi kan bruke til å drive en turbin. Trykket er 12 BAR, tilsvarende en foss på 120 meter.
Hva er fordelene med saltkraft?
Saltkraft er en fornybar, miljøvennlig energikilde. Saltkraftverk vil i prinsippet kunne bygges alle steder hvor ferskvann renner ut i havet. Produksjonen kan pågå kontinuerlig, uavhengig av vær og vind.
Hva er de viktigste delene i et saltkraftverk?
Membranen er selve hjertet, i tillegg trengs det en turbin til å produsere strøm og pumper og rør for å transportere vann rundt i anlegget. For øvrig består anlegget av et vannrenseanlegg (for å unngå tette/skadete membraner) og et vaskeanlegg for membranene.
Hvor stort er produksjonspotensialet?
Ifølge våre beregninger har saltkraft et globalt potensial på 1600-1700 TWh årlig, tilsvarende 50 prosent av dagens kraftproduksjon i EU. Potensialet er ca 180 TWh i Europa og 12 TWh i Norge.
Hvorfor har Statkraft valgt å satse på saltkraft?
Dette er i tråd med visjonen vår om å møte verdens behov for renere energi. Samtidig drar vi veksler på vår hundreårige erfaring med bruk av elvevann og turbiner til kraftproduksjon.
Er anlegget på Tofte i Hurum verdens første saltkraftprototyp?
Det er første gang noen produserer strøm ved å blande ferskvann og sjøvann.
Hvordan er prototypen bygget opp?
Prototypen består av membraner, rør, renseanlegg, trykkvekslere og en turbin. Anlegget er modulbasert, det består av 66 trykkrør med opprullet membran på innsiden. I prototypen på Tofte er det totalt 2000 m2 membran laget av celluloseacetat.
Hva er effekten på membranen?
Den vi skal teste nå har en effekt på under 1 watt per kvadratmeter, men vi satser på å sette inn membraner på 2-3 watt etter at vi har kjørt anlegget en stund. Målet er å komme opp i 5 watt.
Hvor mye strøm vil prototypen produsere?
Den er dimensjonert for 10 kW, men i den første tiden vil det ligge på 2-4 kW, nok til å drive en kaffetrakter.
Blir prototypen koblet på nettet?
Dette er et stort laboratorium som bruker mer strøm enn det produserer. Men det vi produserer leveres på nettet til Hurum Energiverk.
Når vil Statkraft bygge et fullskala saltkraftverk?
Prototypen skal være i drift 2-3 år, neste fase er et pilotanlegg på 1-2 MW, før vi eventuelt bygger et fullskala anlegg. Ambisjonen er å bygge et fullskala saltkraftverk i 2015.
Hva skal til for å bygge et fullskala kraftverk?
Først og fremst må membranene bli bedre. Videre må vi klare å overføre trykket til turbinen uten at for mye av energien brukes opp i systemet. Ytelsen på membranene må økes opp mot 5 watt per kvadratmeter.
Hvordan vil et fullskala kraftverk se ut?
Et kraftverk på størrelse med et fotballstadion vil kunne ha en kapasitet på 25 MW, noe som krever fem millioner kvadratmeter med membran. Anlegget vil kunne produsere 166 GWh strøm per år – nok til 30 000 europeiske husholdninger.
Hvor mye vann kreves for et fullskala anlegg?
For å oppnå 1 MW effekt må én kubikkmeter ferskvann (per sekund) blandes med to kubikkmeter sjøvann ved 12 bar. Et typisk norsk anlegg på 25 MW vil trenge 25 m3 ferskvann og 50 m3 sjøvann per sekund. Ettersom teknologien er basert på moduler, kan kraftverket skaleres opp eller ned etter ressurstilgang.
Hvor i Norge kan det være aktuelt å bygge?
Alle steder der rent ferskvann renner ut i havet. Gjerne i nærheten av forbruker/nett. Mest aktuelt på Vestlandet og nordover langs kysten, hvor det ofte er veldig rent vann i elvene.
Hvor i verden er forholdene best for produksjon av saltkraft?
Alle områder i verden hvor det er rikelig tilgang på både fersk- og saltvann. På den nordlige halvkule er særlig Skandinavia, Russland og Canada interessante på grunn av vannressursene. Tilsvarende ressurser finnes også i Sør-Amerika og Afrika.
Hvordan oppsto ideen om å utvikle saltkraft?
Den avdøde amerikanske professoren Sidney Loeb fikk ideen om bruk av membraner til avsalting tidlig på 1970-tallet. Da oppdaget han at en lignende prosess kunne brukes til å lage kraft, altså saltkraft. På den tiden var kraftprisene for lave til at noen ville investere i utvikling av teknologien. Senere begynte forskerne dr. Thor Thorsen og dr. Torleif Holt ved SINTEF å forske på saltkraft. Disse kom i kontakt med Statkraft i 1996. Og etter det startet utviklingen frem til der vi er i dag.