Saltkraft er basert på naturfenomenet osmose, definert som transport av vann gjennom en halvgjennomtrengelig membran. Det er slik planter kan ta til seg fuktighet gjennom bladene – og holde på den.
I saltkraftverket fører vi ferskvann og sjøvann inn i hvert sitt kammer, atskilt med en kunstig membran. Saltmolekylene i sjøvannet trekker ferskvannet gjennom membranen, slik at trykket på sjøvannssiden øker. Trykket tilsvarer en vannsøyle på 120 meter, eller en betydelig foss, og kan utnyttes i en turbin som lager strøm.

Idé fra 70-tallet
Ideen om å produsere kraft gjennom osmose, dukket opp på 1970-tallet. Da var imidlertid membranene så dårlige og kraftprisene så lave at ingen fant det lønnsomt å investere i et slikt prosjekt. Mange år senere brakte forskere ved SINTEF ideen til Statkrafts innovasjonsmiljø. Samarbeidet ble innledet i 1997, og nå var det et helt annet klima for energiprosjekter.
Saltkraftkonseptet har de senere årene vært utprøvd i små testanlegg, blant annet i et laboratorium ved SINTEF i Trondheim og i sjøkanten på Sunndalsøra. Høsten 2009 åpnet  Statkraft verdens første prototyp for et saltkraftanlegg på Tofte, sørvest for Oslo. Totalt har Statkraft investert over 100 millioner kroner i utvikling av saltkraft, og mer skal det bli.

Skal teste teknologi
Prototypen på Tofte skal brukes til testing av teknologi. Hovedutfordringen er å utvikle en membran som trekker nok vann igjennom til å skape et effektivt trykk til å drive turbinen. Når membranen blir god nok, vil saltkraft kunne bli en konkurransedyktig fornybar energikilde.
Statkraft samarbeider med forsknings- og industrimiljøer i Norge, Tyskland og Nederland for å forbedre membranteknologien. Siden Statkraft engasjerte seg i utviklingen av saltkraft i 1997, er ytelsen på membranene mangedoblet.