Dag 11

I Bella Center synes man i løpet av siste døgn å ha gått fra total pessimisme, via spekulasjoner om taktikkeri til forsiktig håp om noe å kunne vise til. Dette er action på høyt nivå som mediene villig refererer fra. Det hjelper godt på at statsledere fortsetter å strømme på.

Min dag har vært noe roligere. Jeg fikk med meg Bellonas side-event om grønne jobber, ”A Good Climate for Jobs”. Der presenterte Global Climate Network en rapport om effekten på arbeidsplasser ved omlegging til klimavennlig økonomi. Interessant å høre hvordan forskere fra andre land ser på rene jobber (low carbon jobs) og utsiktene. Jeg regner meg jo selv som relativt grønn…

Fra paviljongen har det vært rapportert om besøk av general Wesley Clark, blant annet tidligere øverstkommanderende for Nato i Europa. Les mer om hvordan han ser klimautfordringen som en sikkerhetstrussel på Bellonas hjemmeside. Storfint besøk er alltid gøy!

Maren

Dag 10

Øystein har dratt hjem, og jeg har tatt over som Statkraft-er i paviljongen på rådhuset.

I løpet av de tre dagene jeg har rukket å være i klimabyen så langt, er hovedutviklingen at Bella-senteret er stengt for de aller fleste. Dette påvirker utrolig mye av aktiviteten rundt COP15-møtet. Kalde og slukørede deltakere fra organisasjoner, næringsliv og politikk har måttet vike plass for statslederne, de utvidede forhandlingsdelegasjonene og deres sikkerhetsoppbud.

Noen av disse finner veien til rådhusplassen og paviljongen til 101 løsninger. Det skaper mer faglig samtale og diskusjon rundt det interaktive bordet, og kommer i tillegg til de tilreisende og Københavnerne som til nå har utgjort hovedpublikummet. Flere er nysgjerrige på saltkraft, og Statkrafts hjemmesider blir stadig hentet opp for å forklare nærmere.

En annen effekt av Bella-stengningen er at planlagte side-events på senteret mangler både foredragsholdere, paneldeltakere og publikum. Bellona har i dag besluttet å kjøre alle sine gjenstående side-events i lokaler i København sentrum, heller enn på Bella. Onsdags kveld ble det i disse lokalene avholdt et provisorisk informasjonsmøte der Erik Solheim gjennomgikk utviklingen så langt for norske tilreisende. Utfordringene synes mange, men det er fortsatt tro på utvikling de to siste dagene.

Håper at det er mer enn voldelige demonstranter og krangling mellom land som når nyhetsmediene i Norge. Her skjer faktisk mye bra forhandlinger også!

Maren

Dag 5

Det nærmer seg retur til Norge for min del. Det betyr at jeg neste uke får benytte www.cop15.dk (som i grunnen er det den beste kilden til informasjon om forhandlingene for en skarve observatør uansett).

Det viktigste inntrykket jeg sitter igjen med etter noen dager i København er hvor stor konsensus det er blitt rundt realiteten og alvoret i klimaendringene. Jeg forsto dette fullt ut i dag da jeg møtte min første skeptiker i paviljongen på rådhusplassen i løpet av hele uka.

Etter hva man hører fra stormaktenes innledende forhandlinger er alle de store aktørene (USA, EU, G77 og Kina) enige om alvoret i situasjonen. Diskusjonene går mest av alt på hvem som skal betale for kutt i utviklingsland, samt fordelingen av kuttene mellom stormakter.

Som min venn, skeptikeren på torget, fremholdt, er vi prisgitt ekspertenes konklusjoner i klimaspørsmålet. Han har rett i at de aller færreste av oss har mulighet til selv å gå ekspertene etter i sømmene i spørsmål om hvorvidt det er utslipp av drivhusgasser eller solaktivitet som gir opphavet til klimaendringer.

Det ser imidlertid ut til at politikere på høyt nivå, samt befolkningen generelt har kommet til den konklusjon at når et overveldende flertall av eksperter sier at vi er på feil kurs, og at konsekvensene ved å fortsette dagens kurs vil være uoverskuelige, gjør vi lurt i å lytte til ekspertene og endre vårt handlingsmønster.

Å personlig etterprøve alle sanheter i verden er en umulighet. Man må ha tillit til andres konklusjoner på et stort antall av livets små og store spørsmål. Det er derfor med lett hjerte jeg forlater København, vel vitende om at jeg vil få høre hva som skjer videre i COP15-forhandlingene, og overbevist om at resultatet av samarbeidet i UNFCCC på sikt vil bli en felles global innsats for klimaet.

Øystein

Dag 4

Det mangler ikke på forkortelser i UNFCCC (rammekonvensjonen for klimaendringer). Når AWC-KP i dag holdt en briefing til det sivile samfunn, var det anledning for organisasjoner til å stille spørsmål til hvordan forhandlingene går i denne gruppen. AWG-KP er forkortelsen på Ad-Hoc arbeidsgruppen for Kyoto-protokollen. Denne gruppen diskuterer hvilke forpliktelse som skal gjelde for medlemmer av Kyotoprotokollen når første forpliktelsesperiode er over i 2012. AWG-KP er arbeidsgruppen i meeting of the parties of the Kyoto Protocol (COP/MOP; eller bare CMP). I København avholdes nå det femte møtet i Kyotoprotokollen, altså CMP5. Samtidig avholdes også COP15, som er the Conference Of Parties i UNFCCC. Det er her man søker å danne en ny avtalearkitektur som også skal inkludere de landene som i dag ikke er medlem av Kyoto.

Å holde tunga rett i munnen her er selvsagt vanskelig. Og for alle vi som ønsker at verden skal reddes, og vet at dette avhenger av hvorvidt Kina, India, USA og andre Kyoto-outsidere også blir med i en bindende avtale, var det fristende å spørre AWG-KP om hva de trodde om disse landenes forpliktelser i en ny klimaavtale.

Den gode Chairmann i AWG-KP var dermed gjentatte ganger nødt til å gjøre det klart at dette avgjøres i COP15-møtet, og at lederen av LCA er mannen å snakke med hva angår NAPAs og NAMAs (som er henholdsvis klimautslipps- og tilpasningsforpliktelser fra ulike medlemsland av UNFCCC). For, som mr. Chairman påpekte med et bredt smil: We`re just the KP. The good old KP. We`re the good guys.

Øystein

Dag 3

På http://climateinteractive.org/scoreboard kan man følge konsekvensene av forhandlingene i form av global temperaturøkning i år 2100. Dette er basert på et verktøy utviklet av blant annet MIT, som omsetter nasjonale utslippsmål til klimakonsekvenser.

Mandag 7. desember offentliggjorde Sør-Afrika en målsetning om 34% kutt i 2020. Climate Initiative regnet ut at summen av nasjonale forpliktelser som ligger på bordet i dag, inklusive Sør-Afrikas nye mal, vil gi 3.8 grader temperaturstigning i 2100.

De globale målsetningene for å unngå katastrofale konsekvenser av klimaendringer er 1.5 - 2 grader temperaturstigning. Det er altså fortsatt en jobb å gjore her nede pa Bella Center, for å komme med mer ambisiøse nasjonale målsetninger. Kom igjen Kina og USA!

Øystein

Dag 2

Etter en lang dag på Bella Center, slang jeg meg på t-banen inn til sentrum, sammen med Nobelprisvinner Rajendra Pachauri. Kanskje han også var litt oppgitt over danskenes forsøk på å dytte mer klimaansvar over på u-landene.

Det er viktig at den rike verden er seg bevisst at de kumulative (historiske) utslippene hovedsaklig stammer fra dem, tenker jeg, og at det derfor hviler et ekstra ansvar på aktører som Europa og USA. Dette ansvaret må vi ta for at de store og rask voksende økonomiene i "sør" tar tilstrekkelig ansvar for å oppnå en bærekraftig utvikling.

Øystein

Dag 1

Hele byen er kledd i klimagrønt. Fra de vanlige reklameskiltene lyser budskapet "Seal the deal in Copenhagen", eller Hopenhagen, som byen midlertidig er omdøpt til.

På et gatehjørne har noen stilt ut en is-bjørnskulptur som i løpet av dagen har smeltet delvis bort, på et annet gatehjørne viser en fotoutstilling 100 steder du må se før de forsvinner.

De 20 000 menneskene som skal delta i eller observere forhandlingene setter også sitt preg på byen. På hotellet surrer alle verdens språk, og alle verdens dresskoder.

Statkraft-laget er kledd i blå ull og fleece og gjør hva vi kan for å formidle vårt positive budskap om at løsningene er tilgjengelige - det er bare å ta dem i bruk.

Let's seal the deal, Hopenhagen.

Øystein