Miljøaktiviteter i Statkraft

Statkrafts kjernevirksomhet er vann- og vindkraft. Ingen av disse teknologiene genererer vesentlige utslipp til luft og vann, men begge medfører inngrep i økosystemer og landskap. Målet er alltid å gjøre inngrepene så skånsomme som mulig og tilpasse dem til lokale forhold. Statkraft er involvert i mange aktiviteter som skal redusere miljøvirkningene av vår virksomhet.

Vannkraft og miljø

Elver og vassdrag er viktige både som landskapselement og økosystem. Vannveier har en viktig funksjon i både tørke- og flomsituasjoner, og har også en flerbruksverdi for befolkningen i form av rekreasjon, transport og som vannforsyning til husholdninger, industri og landbruk. Ved utvikling og drift av vannkraftanlegg må det derfor tas hensyn til mange interesser.

Statkrafts mål i alle aktiviteter er å oppnå en bærekraftig vannforvaltning og våre miljøaktiviteter knyttet til vassdrag og fisk er omfattende. Eksempler på slike tiltak er miljøtilpasset drift av kraftverkene, tilføring av egnet gyte- og oppvekstsubstrat, fiskeutsettinger, rognplanting, bygging av fisketrapper og forbedring av terskler og vandringshinder.

Det overordnete målet med dette arbeidet er å oppnå bærekraftige og selvrekrutterende fiskestammer. Mange av tiltakene er konsesjonspålagte, men Statkraft gjennomfører også frivillige tiltak, ofte i tett samarbeid med grunneiere og lokale organisasjoner. Statkraft driver to av Norges tre genbanker for laks, vi opererer ni fiskekultiveringsanlegg og er en stor produsent av settefisk og rognkorn i Norge og Sverige.

Planting av øyerogn foregår ved at lakserogn på øyerognstadiet slippes ned i kasser med nevestor grus.

Statkraft gjennomfører omfattende undersøkelser av berørte vassdrag. I Norge er det størst fokus på laks og ørret, mens det i Sverige og Tyskland er et økende fokus på å bidra til å sikre bestanden av ål. Ålen er svært sårbar for turbinskader ved utvandring av regulerte elver, og Statkraft er involvert i flere prosjekter og har implementert ulike løsninger for å møte denne utfordringen. I Sverige flyttes ålen manuelt nedstrøms kraftverket, mens det i Tyskland er utviklet et system for turbinstyring som slår inn når ålen vandrer. Statkraft har åtte elvekraftverk i Weser og alle er integrert i turbinstyringssystemet. Systemet imøtekommer krav både fra EU Eel Regulation (2007) og EUs vannrammedirektiv (2000). Etter tre sesonger med utprøving av turbinstyringssystemet kan Statkraft vise til gode resultater.

I Norge blir det nå gjennomført vilkårrevisjoner for mange kraftanlegg der oppdatering av miljøvilkårene til dagens standard er et mål. Selbusjøen mottok reviderte vilkår i 2014, mens det pågår revisjoner av vassdragene Tokke, Vinje, Røssåga, Surna/Trollheim, Altavatn, Aura, Bævra og Rana.  

EUs vannrammedirektiv er et regelverk som skal sikre en helhetlig og økosystembasert forvaltning av Europas vannressurser. I Norge er dette regelverket tatt inn i Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften). Statkraft jobber tett sammen med myndighetene for å implementere Vannforskriften og for å finne gode miljøløsninger i de vassdrag der vi er til stede.  

For å bedre kunne møte utfordringene som vilkårsrevisjonene og implementering av vannrammedirektivet medfører har Statkraft gjennomført en omfattende kartlegging av våre viktigste miljøutfordringer. Kartleggingen vil danne utgangspunkt for videre forskningsaktiviteter og handlingsplaner. Kartleggingen viste at de viktigste miljøutfordringene fremover vil være knyttet til minstevannsføring og fragmentering av leveområder, biodiversitet og sedimentering.

Her er noen eksempler på Statkrafts miljøarbeid knyttet til vannkraft:

Vindkraft og miljø

Både på land og til havs møter Statkrafts vindkraftsatsing miljøutfordringer. Fugl er et gjennomgangstema, både på grunn av faren for at fugl skal kollidere med vindmøller, og fordi vindparker kan fordrive fuglearter fra deres naturlige leveområder eller danne barrierer for viktige trekkruter.  

Etablering av vindparker med tilhørende infrastruktur kan påvirke livsvilkårene for planter og dyr, spesielt i byggefasen. Det er derfor viktig å finne løsninger som er godt tilpassede til det enkelte sted, og å unngå anleggsvirksomhet i spesielt sårbare perioder. Støy og landskapsestetikk er også tema som blir nøye vurdert i forbindelse med etablering av nye vindparker.  

Offshore er påvirkningene på det marine miljøet spesielt utfordrende, ikke minst fordi det foreløpig er mye vi ikke vet om konsekvensene for sjøpattedyr, fisk og bunndyr. Mye tyder på at negative effekter i hovedsak er knyttet til anleggsfasen, og at offshore-parker faktisk også kan ha positive effekter på miljøet på lengre sikt. En bunnstående vindpark kan for eksempel bidra med skjulesteder for yngel og skape gode oppvekstområder både for fisk og andre organismer.  

Statkraft har siden 2005 vært involvert i FoU-aktiviteter i vindparken på Smøla for å undersøke hvordan havørn og Smøla-lirype påvirkes av vindparken, og spesielt hva som kan gjøres for å unngå kollisjon mellom fugl og turbiner. Vindparken på Smøla har ført til en økt dødelighet for havørn, og det er kun et lite antall havørnpar som nå hekker inne i vindparken. Dette har imidlertid ikke ført til noen merkbar nedgang i antallet havørn i området.  

I 2014 ble det lagt frem en doktoravhandling som konkluderte med at selv om Statkrafts vindpark på Smøla har en negativ effekt på havørnens reproduksjonssuksess i og i umiddelbar nærhet av vindparken, så er havørnpopulasjonen i området fremdeles robust og i vekst. Populasjonsstudier av havørn i Smøla-området tyder på at de fleste av de parene som tidligere hekket inne på vindparkområdet har funnet nye territorier utenfor, og at bestanden av havørn i området er stabil.

Forskningen som Statkraft utfører på Smøla sammen med en rekke samarbeidspartnere omfatter testing av kontrastmaling på turbiner og rotorblader og bruk av UV-lys. Tanken er at økt synlighet reduserer risikoen for kollisjoner mellom fugl og vindturbiner. Forskningsprosjektet er unikt i verdenssammenheng da det ikke har vært gjennomført vitenskapelige tester av denne typen i fullskala tidligere. Resultatene fra prosjektet forventes å foreligge i løpet av 2016. Forskningen på fugl og vindkraft på Smøla har foregått i nærmere 10 år, og har resultert i mye ny kunnskap om samlivet mellom ørn og vindkraft. Den kunnskapen som er generert er svært nyttig, ikke bare for Statkraft, men også for andre vindkraftaktører både onshore og offshore.

Vindparken på Smøla har ført til en økt dødelighet for havørn, og det er kun et lite antall havørnpar som nå hekker inne i vindparken. Dette har imidlertid ikke ført til noen merkbar nedgang i antallet havørn i området. Fotograf: Bjørn Iuell

I 2013 startet forsøkene i Smøla vindpark med å gjøre vindturbinene mer synlige for fugl ved bruk av lys eller kontrastmaling. Målet er at dette skal kunne redusere risikoen for fuglekollisjoner. Forsøkene gjøres i samarbeid med Statoil, Vattenfall, Trønder EnergiKraft, NVE, Norges forskningsråd og Energi Norge, og utføres av Norsk institutt for naturforskning. Fotograf: Espen Lie Dahl

I forbindelse med planlegging og bygging av offshore vindparker er det lagt ned betydelige ressurser for å undersøke mulige miljøeffekter på fisk, sjøfugl og sjøpattedyr som for eksempel sel og nise. Fotograf: Bjørn Iuell

Andre teknologier og miljø

Statkraft har også virksomhet innen andre teknologier, i første rekke produksjon av gasskraft (Tyskland), produksjon av biokraft (Tyskland), produksjon av fjernvarme (Norge og Sverige), nettdistribusjon (Norge) og noe gassdistribusjon (Norge gjennom Skagerak Energi).
 
Gasskraft medfører utslipp av CO2 og NOx, og utslipp av kjølevann. NOx kan bidra til overgjødsling, mens utslipp av kjølevann kan påvirke biodiversitet i nærliggende vassdrag. Statkrafts gasskraftverk er noen av Eurpoas mest moderne kraftverk, med høy effektivitet, gode renseanlegg og lav risko for utslipp. De er lokalisert i industriområder der tilleggsbelastningen fra våre anlegg har liten miljøpåvirkning.

 Oversikt over energieffektivitet i Statkrafts gasskraftverk:
Norge  
Kårstø 58 - 59 % 
Tyskland  
Herdecke 59 %
Knapsack I 58 %
Knapsack II 59 %
Emden 53 %
Robert Frank 43 %

Drift av fjernvarmeanlegg og biokraftanlegg genererer utslipp av NOx, og fjernvarmeanlegg har også utslipp av SOx som kan bidra til forsuring av vassdrag. Mengde utslipp varierer med hvilken energikilde som er brukt. Utslippstall følges nøye opp for å sikre at anleggene forholder seg til gitte konsesjoner.
 
For fjernvarmeanlegg som bruker avfall som råstoff kan det i tillegg være utfordringer knyttet til lukt, og virksomheten genererer store mengder restavfall som er klassifisert som farlig avfall.
 
Miljøutfordringer knyttet til nettvirksomhet er i første rekke elektromagnetisk stråling fra linjer samt påvirkning av landskap som kan forandre det visuelle bildet og områdets rekreasjonsmuligheter.
 
For gassdistribusjon er risikoen primært gasslekkasje. Denne distribusjonen er underlagt detaljerte retningslinjer og kontrollmekanismer som fanger både miljø- og helse- og sikkerhetsrisiko.