Økonomiske resultater*

Gode resultater fra markedsaktivitetene, spesielt knyttet til realisering av betydelige posisjoner i nordisk forvaltningsportefølje og økt bidrag fra markedsaktiviteter i Brasil, motvirket lavere nordiske kraftpriser. Driftskostnadene var noe høyere enn i 2013. Økningen relaterte seg blant annet til nye vindkraftverk, overføring av vannkraftverk fra Statkraft SF til Statkraft AS i 2013, økt prosjektaktivitet og en svakere norsk krone.

Resultatandeler fra tilknyttede selskaper og felles virksomhet var 661 millioner kroner i 2014 (1101 millioner kroner). Nedgangen skyldtes i hovedsak en nedskrivning i Brasil og lavere bidrag fra SN Powers aktiviteter på Filippinene. Nedgangen ble noe motvirket av dekonsolideringen av vindparkene i Storbritannia, reversering av tidligere års nedskrivninger for havvindparken Sheringham
Shoal samt en gevinst ved salg av to datterselskaper i Istad.

Betydelige positive urealiserte verdiendringer på energikontraktene og engangsposter samt negative valutaeffekter under finanspostene påvirket konsernets resultat etter skatt. Effekten av disse var imidlertid samlet sett mindre negativ enn i 2013, og dette bidro til en forbedring i konsernets resultat etter skatt på 3685 millioner kroner sammenlignet med 2013. Valutaeffektene motvirkes fullt ut av omregningseffekter i egenkapitalen, og total økning i egenkapitalen gjennom året var 17 milliarder kroner, inkludert 5 milliarder kroner i ny egenkapital fra eier.

I det etterfølgende legges hovedvekten på fremstilling av resultatet fra den underliggende driften for poster til og med driftsresultat. Urealiserte verdiendringer for energikontrakter
og vesentlige engangsposter i konsolidert virksomhet forklares i avsnittet «Poster holdt utenfor underliggende driftsresultat». Resultatelementer etter driftsresultat analyseres i henhold til
regnskapsmessig resultat.

Avkastning

Målt ved ROACE1 oppnådde konsernet en avkastning på 11 % i 2014, hvilket var 1,5 %-poeng lavere enn i 2013. Nedgangen skyldtes i hovedsak høyere gjennomsnittlig sysselsatt kapital som følge av en økning i gjennomsnittlig anleggsmidler for perioden grunnet investeringer i takt med vedtatt strategi.  Det høye avkastningsnivået i 2010 skyldtes et særlig høyt driftsresultat det året, primært som følge av høye kraftpriser.

Underliggende driftsinntekter

Statkrafts inntekter kommer fra spotsalg, salg på kontrakter til industrien, finansiell handel, nettvirksomhet samt fjernvarme og kraftsalg til sluttbruker. I tillegg leverer konsernet konsesjonskraft. Det fundamentale grunnlaget for Statkrafts inntekter er kraftpris, energidisponering og produksjon. Produksjonsinntektene optimaliseres gjennom finansiell handel med kraft, og konsernet driver med trading og energihandel.

Netto driftsinntekter endte på 20 602 millioner kroner i 2014, hvilket var på nivå med 2013. Segmentet Kontinental energi og handel hadde en betydelig økning i inntektene, mens segmentet Nordisk vannkraft hadde en relativt stor nedgang sammenlignet med 2013. Øvrige segmenter hadde mindre endringer i netto driftsinntekter. Nedgangen for Nordisk vannkraft og Industrielt eierskap knyttet seg primaert til lavere kraftpriser, mens økningen for Kontinental energi og handel hovedsakelig relaterte seg til gode resultater fra den nordiske forvaltnings porteføljen og bedre resultater fra markedsaktivitetene i Brasil.

Underliggende driftskostnader

Totalt økte konsernets driftskostnader med 5 % sammenlignet med 2013. Økningen knyttet seg primaert til overføringen av utleide vannkraftverk fra Statkraft SF til Statkraft AS i 2013, nye vindkraftverk, høyere vedlikeholdskostnader, økt prosjektaktivitet og en svakere norsk krone sammenlignet med andre valutaer.

Underliggende EBITDA og underliggende driftsresultat

Statkraft har historisk sett hatt høye EBITDA-marginer2 som følge av at driftskostnadene for vannkraftproduksjon er lave. I 2012 startet Statkraft ny forretningsaktivitet som tilbyr markedsadgang for mindre produsenter av fornybar energi i Tyskland og Storbritannia. Kontraktene bokføres brutto i resultatregnskapet og øker dermed både salgsinntektene og energikjøpskostnadene betydelig. Denne virksomheten bidrar positivt til konsernets EBITDA, men marginene fra denne virksomheten er lave og
 medfører derfor en reduksjon i den samlede EBITDA-marginen.

EBITDA (driftsresultat før av- og nedskrivninger) falt med 3 % fra 2013 og driftsresultatet med 5 %, til henholdsvis 12 132 millioner kroner og 9111 millioner kroner. Konsernets EBITDA  og driftsresultat stammer i stor grad fra segmentet Nordisk vannkraft, som bidro med henholdsvis 73 % (81 %) og
82 %  (92 %) av totalen.

Gode resultater fra markedsaktivitetene, spesielt knyttet til realisering av betydelige posisjoner i nordisk forvaltningsportefølje og økt bidrag fra markedsaktiviteter i Brasil, motvirket i stor grad lavere nordiske kraftpriser.

Poster holdt utenfor underliggende driftsresultat

Totalt utgjorde urealiserte verdiendringer og vesentlige engangsposter 4449 millioner kroner i 2014 (3413 millioner kroner).

Urealiserte verdiendringer som det er justert for i det underliggende driftsresultatet utgjorde 2396 millioner kroner (3288 millioner kroner). Den største bidragsyteren til den positive resultateffekten var innebygde derivater som utviklet seg positivt som følge av en svekkelse av norske kroner mot euro. Gasskontraktene utviklet seg også positivt i 2014, primaert som følge av realisering gjennom året og fallende råvarepriser, og dette reduserte den negative markedsverdien knyttet til disse kontraktene.

Engangsposter som det er korrigert for i beregning av underliggende resultat beløp seg til 2053 millioner kroner i 2014 (125 millioner kroner).

Gevinster ved salg av eiendeler omfattet salg av kraftpro- duksjonen i Finland, salg av eierandeler i land- og havbaserte vindparker, byttehandel av vannkraftverk samt restrukturering  av SN Power. Salget av den finske vannkraftproduksjonen ga   en regnskapsmessig gevinst på 1213 millioner kroner. Salget  av  49 % av aksjene i et selskap som eier tre landbaserte vind- parker i Storbritannia ga konsernet en regnskapsmessig gevinst på 1063 millioner kroner. Transaksjonen medførte at selska- pet gikk fra å vaere et datterselskap til å vaere en investering i felles virksomhet, og gevinsten viser realisert gevinst fra både ned salget fra 100 % til 51 % samt en oppvurdering fra regnskapsført verdi til virkelig verdi av andelen på 51 % som Statkraft fortsatt eier. Nedsalget fra 50 til 40 % eierandel i hav- vindparken Sheringham Shoal ga en regnskapsmessig gevinst på 283 millioner kroner. Nedsalget medførte at vindparken gikk fra å vaere investering i felles drift til å vaere investering i felles virksomhet. Byttehandelen hvor Statkraft overtok de reste- rende 35 % av  Leirdøla og solgte Svelgen 1 og 2 resulterte i en regnskaps messig gevinst på 99 millioner kroner. I forbindelse med restruktureringen av SN Power fikk Statkraft en gevinst på 109 millioner kroner for salget av Agua Imara.

Vannkraftprosjektet Cetin i Tyrkia ble nedskrevet med 1050 millioner kroner som følge av forsinkelser og skifte av entre- prenør. Pensjonskostnaden ble redusert med 280 millioner kroner knyttet til planendringer i Norge. Planendringene omfatter levealdersjustering og uførepensjon. I en sak som åtte kommuner hadde anlagt mot Statkraft vedrørende konsesjonskraft ble dom avsagt i favør av Statkraft. Dette ga Statkraft en inntektsføring på 56 millioner kroner.

Resultatandeler fra tilknyttede selskaper og felles virksomhet

Konsernet har større eierandeler i de regionale norske kraftselskapene BKK, Agder Energi og Istad samt andeler i selskaper utenfor Norge, der mye av virksomheten skjer gjennom deltagelse i deleide selskaper.

Nedgangen for Internasjonal vannkraft relaterte seg primaert til to forhold, en nedskrivning i Brasil i 2014 samt lavere resultater fra SN Powers aktiviteter på Filippinene. Nedgangen ble noe motvirket av inntektsføring av et forsikringsoppgjør i Chile. Resultatandelene for Vindkraft relaterte seg til de britiske vindparkene som nå presenteres som felles virksomhet, og det var hovedsakelig reversering av tidligere års nedskrivning som bidro til resultatet. Nedgangen for Industrielt eierskap relaterte seg hovedsakelig til urealiserte verdiendringer for energikontrakter i Agder Energi, noe motvirket av salgsgevinster i Istad.

Finansposter

Økningen i andre finansinntekter relaterte seg primaert til gevinster knyttet til SN Power-transaksjonen.

Netto valutaeffekter var -4791 millioner kroner (-9403 millioner kroner), og oppstod i hovedsak som følge av en svekkelse av norske kroner mot euro. Effektene stammer for det meste fra interne lån og valutasikringskontrakter, og var i hovedsak urealiserte. Disse effektene motvirkes fullt ut av omregningseffekter i egenkapitalen.

Skatt

Regnskapsmessig skattekostnad var 4045 millioner kroner (2303 millioner kroner). Økningen i skattekostnad skyldtes hovedsakelig høyere resultat før skatt og at Statkraft i 2013 fikk tilbakebetalt tidligere års kildeskatt knyttet til utbytte fra aksjeposten i E.ON.

Kontantstrøm

Konsernets drift genererte en kontantstrøm på 8896 millioner kroner i 2014 (9499 millioner kroner), en nedgang på 6 %.

Endring i kortsiktige og langsiktige poster hadde en negativ effekt på 2726 millioner kroner (-2444 millioner kroner). Endringen i 2014 relaterte seg hovedsakelig til kontantsikkerhet (cash collateral).

Det ble mottatt 729 millioner kroner i utbytte (1051 millioner kroner), primært fra BKK og Agder Energi.

Netto investeringer3 utgjorde totalt -5450 millioner kroner (+547 millioner kroner). Dette var hovedsakelig investeringer i varige driftsmidler på -8801 millioner kroner samt netto likviditet ut av konsernet på 770 millioner kroner knyttet til restruktureringen av SN Power. Investeringer i foretak på -765 millioner kroner knytter seg hovedsakelig til kapitalinnskudd i SN Power for kjøp av Statkraft SFs 20 % eierandel i Theun Hinboun Hydropower Company i Laos. Salg av virksomhet tilførte konsernet 4688 millioner kroner.

Netto likviditetsendring fra finansiering var +3168 millioner kroner (-6807 millioner kroner), hvorav ny egenkapital tilført fra eier utgjorde 5 milliarder kroner. Opptak av gjeld var 1917 millioner kroner (865 millioner kroner), primaert knyttet til kortsiktig lån fra Statkraft SF samt prosjektfinansiering i Peru. Nedbetaling av gjeld utgjorde 3900 millioner kroner (4714 millioner kroner).

Omregningseffekter på bankinnskudd, kontanter og lignende utgjorde 362 millioner kroner.

Statkraft måler evnen til å møte framtidige forpliktelser gjennom måltallet «Korttids likviditetsevne»4, og ved utgangen av 2014 var dette måltallet innenfor målsettingen som er mellom 1,5 og 4,0.

Kapitalstruktur

Hovedmålsettingene for konsernets styring av kapitalstruktur er å ha en fornuftig balanse mellom soliditet og ekspansjonsevne, samt å opprettholde en sterk kredittrating. Det viktigste måltallet for konsernets styring av kapitalstruktur er langsiktig kredittrating.

Virkemidler ved styring av kapitalstruktur på lang sikt er i hovedsak opptak og nedbetaling av langsiktig gjeld, samt inn- og utbetalinger av innskutt kapital fra og til eier. Konsernet er ikke pålagt eksterne krav med hensyn til styring av kapitalstruktur annet enn det som følger av markedets forventninger og eiers krav om utbytte.

Konsernet søker å hente fremmedkapital fra ulike lånemarkeder. Ved låneopptak søker Statkraft å sikre en jevn tilbakebetalingsprofil, og nåvaerende forfallsprofil er i tråd med dette målet. Eventuelle nye låneopptak planlegges i henhold til likviditetsprognose, investeringsbeslutninger og salg av aktiva.

Ved utgangen av 2014 utgjorde netto rentebaerende gjeld5 23 638 millioner kroner mot 32 240 millioner kroner ved inngangen til året. Nedgangen relaterte seg til både nedbetaling av gjeld og økt bankinnskudd. Netto rentebaerende gjeldsgrad var 21,2 % mot 31,2 % ved utgangen av 2013.

Lån fra Statkraft SF til Statkraft AS utgjorde 400 millioner kroner ved utgangen av året.

Omløpsmidler, utenom likviditetsbeholdningen, var 21 780 millioner kroner (17 387 millioner kroner), og kortsiktig rentefri gjeld var 20 662 millioner kroner ved utgangen av 2014 (17 073 millioner kroner).

Ved utgangen av året hadde Statkraft en egenkapital på 88 059 millioner kroner mot 71 107 millioner kroner ved inngangen til året. Dette tilsvarte 52,5 % av totalkapitalen (46,3 %). Økningen i egenkapital knytter seg til et positivt totalresultat på 10 284 millioner kroner og kapitalinnskudd fra Statkraft SF på 7350 millioner kroner.

Finansiell styrke og rating  

Et viktig mål for Statkraft er å beholde ratingen hos de to store ratingbyråene, Standard & Poor’s og Moody’s. Et viktig nøkkeltall Statkraft følger i forhold til rating er kontantstrøm fra drift i forhold til netto rentebaerende gjeld. Statkraft har en gjeldende rating på A- fra Standard & Poor’s og Baa1 fra Moody’s.

Investeringer

I tråd med konsernets strategi er det stor prosjektaktivitet, spesielt innen vannkraft og vindkraft. Konsernet har god fleksibilitet i investeringsprogrammet, og vurderer løpende planene i forhold til markedsutsikter og finansiell styrke.

Totalt investerte Statkraft 11 180 millioner kroner i 2014, hvorav 3844 millioner kroner i Norge. Om lag to tredjedeler av investeringene var i ny kapasitet. Vedlikeholdsinvesteringene knytter seg primaert til nordisk vannkraft. De største investeringene i ny kapasitet knytter seg til vindkraft i Sverige og  Storbritannia samt internasjonal vannkraft.

 

* Tall i parentes viser sammenlignbare tall for 2013.

1) ROACE (%): (Driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer energikontrakter og vesentlige engangsposter x 100)/Gjennomsnittlig sysselsatt kapital.

2) EBITDA-margin (%): (Driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer energikontrakter og vesentlige engangsposter x 100)/Brutto driftsinntekter justert for urealiserte verdiendringer energikontrakter og vesentlige engangsposter.

3)  Netto investeringer inkluderer investeringer betalt ved kvartalsslutt, innbetalinger fra salg av anleggsmidler, netto likviditet ut fra konsernet ved overtakelse av virksomhet samt inn- og utbetalinger av utlån.

4)  Korttids likviditetsevne: (IB likviditetsevne + Prognose innbetalinger neste 6 måneder)/(Forfall gjeld og utbytte neste 6 måneder + (Grenseverdi x Prognose utbetaling fra driften/Investeringer neste 6 måneder).

5) Netto rentebærende gjeld: Brutto rentebaerende gjeld – Bankinnskudd, kontanter og lignende eksklusiv bundne midler – kortsiktige finansielle plasseringer.