Marked og produksjon

Den største delen av Statkrafts produksjon er i Norden, og i 2014 var 93 % av produksjonen i dette markedet. I tillegg har konsernet konsolidert produksjon (produksjonen til investeringer som Statkraft fullkonsoliderer i regnskapet) i Tyskland, Storbritannia, Tyrkia, Peru og Nepal. I øvrige land er konsernet involvert gjennom tilknyttede selskaper og felles virksomhet.

Disse kraftmarkedene reflekterer den globale økonomiske utviklingen med et modent europeisk marked som har lav vekst og fremvoksende markeder med høy vekst. Til tross for ulikheter i markedene blir alle påvirket av globale trender som priser på olje, gass og kull, klimaendringer og -politikk samt produksjonskostnader.

Kraftmarkedet i Europa  

Kraftmarkedene i Europa er påvirket av utflating i etterspørselen og at vekst i fornybar produksjonskapasitet har medført et mindre behov for øvrig kraftproduksjon. Som en følge av disse to forholdene er kraftprisene på kontinentet moderate og prisen for CO2-utslipp har falt til et lavt nivå.

Kraftprisene i Norden var i 2014 preget av høyere temperaturer enn normalt. Fyllingsgraden holdt seg rundt normalen gjennom det meste av året, og ved utgangen av 2014 var den 96 % av normalt nivå. Den gjennomsnittlige systemprisen på Nord Pool var 29,6 EUR/MWh, 22 % lavere enn i 2013 og 28 % lavere enn gjennomsnittet for årene 2009-13.

Kraftprisene i Tyskland var preget av god tilgang på ikke-regulerbar kraftproduksjon (sol- og vindkraft) samt relativt lave priser på kull. Den gjennomsnittlige spotprisen (base) var 32,8 EUR/MWh, 13 % lavere enn i 2013 og 24 % lavere enn gjennomsnittet for årene 2009-13.

Kraftprisene i Storbritannia påvirkes i betydelig grad av gassprisen, og nedgangen i denne medførte at kraftprisene falt i 2014. Den gjennomsnittlige spotprisen (base) var 52,2 EUR/MWh, 12 % lavere enn i 2013 og 1 % høyere enn gjennomsnittet for årene 2009-13.

Kraftforbruket i Norden er relativt høyt per innbygger sammenlignet med andre europeiske land, som følge av kombinasjonen kalde vintre, høy andel av elektrisk oppvarming og relativt stor andel kraftkrevende industri. Etterspørselen etter kraft i 2014 var om lag 2 % lavere enn i 2013 både i Norge og Norden. Samlet produksjon var 141,5 TWh i Norge og 385,1 TWh i Norden, en økning på henholdsvis 6 % og 1 % i forhold til 2013. Norge hadde en nettoeksport av kraft tilsvarende om lag 11 % av produksjonen, mens Norden totalt hadde en nettoeksport på cirka 3 %.

Øvrige kraftmarkeder

Kraftprisene i Tyrkia settes i all hovedsak av gassprisen, da gass står for nesten halvparten av landets kraftproduksjon. Gjennomsnittlig spotpris (base) var om lag 56 EUR/MWh, en nedgang på cirka 5 % fra året før. Målt i lokal valuta økte imidlertid gjennomsnittsprisen med 9 %.

Kraftprisene i India er fortsatt relativt lave, om lag 45 EUR/MWh, hovedsakelig på grunn av betydelig vekst i ny termisk kapasitet og generelt lavere forbruksvekst de senere år. I Peru er prisene lave i spotmarkedet, men Statkraft har inngått flere kontrakter med ulik løpetid til priser som ligger høyere enn spotprisene. I Chile er kraftprisene fortsatt på et høyt nivå, som følge av tørrår og lav produksjon ved landets vannkraftverk. Normalisering av hydrologi og investeringer i solkraft førte til lavere priser de siste 6 månedene av 2014 (om lag 100 USD/MWh). I Brasil har også ekstremt lave tilsig de siste 18 månedene resultert i svært høye markedspriser rundt 150-200 USD/MWh. I Nepal selges kraften gjen-nom en kraftsalgsavtale med fast KPI-regulert pris.

Statkrafts produksjon

Konsernet er den største kraftprodusenten i Norge, og sto for om lag en tredjedel av landets kraftproduksjon i 2014. Konsernet er Nordens nest største produsent av elektrisk kraft, Europas største leverandør av fornybar energi, og blant verdens ti største produsenter av vannkraft.

Statkrafts konsoliderte produksjonskapasitet består av 77 % vannkraft, 15 % gasskraft, 5 % fjernvarme/biokraft og 3 % vindkraft. 72 % av kapasiteten befinner seg i Norge, 10 % i Norden utenom Norge, 16 % i Europa utenom Norden og 2 % utenfor Europa.

Statkrafts produksjon bestemmes av produksjonsevne, etterspørsel, ressurstilgang (hydrologisk balanse og vind), margin mellom kraft- og gasspris og energidisponering. Ved utgangen av 2014 var konsolidert installert kapasitet (kapasiteten til investeringer som Statkraft fullkonsoliderer i regnskapet) 17 161 MW, fordelt på 13 273 MW vannkraft, 2600 MW gasskraft, 488 MW vindkraft, 760 MW fjernvarme og 40 MW biokraft. Statkraft har også eierandeler i tilknyttede selskaper og felles drift med produksjonskapasitet, og totalt sett har konsernet eierskap i kraftverk med en total installert kapasitet på 18 159 MW kraftproduksjon og 714 MW fjernvarme (Statkrafts andel av direkte og indirekte eierandeler).

Etterspørselen etter kraft varierer både gjennom døgnet og året, og kraftmarkedene er avhengig av kapasitet som kan reguleres i forhold til etterspørselen. Statkraft har en stor andel fleksibel produksjonskapasitet, og i kombinasjon med høy kompetanse innen analyse og produksjon bidrar dette til at konsernet gjennomgående klarer å forvalte vannressursene på en god måte. Konsernet har en avansert prosess for energidisponering og planlegger å ha tilgjengelige kraftverk i perioder med høy etterspørsel. Statkrafts store magasinkapasitet med både sesong- og flerårsmagasiner gjør konsernet i stand til å disponere vannressursene i et lengre perspektiv enn ett år. Følgelig kan produksjonen holdes høy i perioder med høye priser, mens den kan holdes lavere i perioder med lave priser.

Det var mindre svingninger i magasinfyllingen gjennom året enn i 2013, og ved utgangen av året var den samlede magasinfyllingen i Norden 96 % av normalt nivå. Dette tilsvarer 80 TWh, hvilket er 66 % av maksimal magasinkapasitet på 121 TWh.

I 2014 hadde konsernet en kraftproduksjon på totalt 56,0 TWh (55,9 TWh) samt 1,0 TWh fjernvarme (1,1 TWh). Vannkraftproduksjonen var 53,4 TWh, hvilket var på nivå med både 2013 og konsernets normalproduksjon. Vindkraftproduksjonen økte 22 % fra året før som følge av ny produksjonskapasitet. Markedssituasjonen medførte av det kun var en marginal kraftproduksjon ved Statkrafts gasskraftverk.

Spotsalg er omsetning av elektrisk energi med fysisk levering i produksjonsøyeblikket til markedspris. Prisen fastsettes typisk for et kortere tidsintervall, for eksempel for hver time i døgnet i Norden. I 2014 solgte konsernet 33,3 TWh (32,5 TWh) i spotmarkedet, tilsvarende 60 % (58 %) av total produksjon.

Statkraft er storleverandør til kraftintensiv industri. I 2014 utgjorde volumet levert på langsiktige kontrakter 19,5 TWh, hvorav 17,4 TWh til industrien i Norden. Den høye kontraktsdekningen virker stabili-serende på Statkrafts inntekter. Størstedelen av kontraktsvolumet med nordisk industri har løpetid til og med 2020.

I Norge er Statkraft pålagt å avgi en andel av kraftproduksjonen til fylker og kommuner hvor kraften produseres, såkalt konsesjonskraft. Prisen for denne kraften tilsvarer, i korte trekk, den gjennomsnittlige produksjonskostnaden, og er dermed betydelig lavere enn markedsprisen for kraft. Konsesjonskraftvolumet utgjorde i underkant av 6 % av konsernets nordiske vannkraftproduksjon i 2014.