Økonomiske resultater

Høyere nordiske kraftpriser og ny produksjonskapasitet innen vindkraft var de viktigste driverne bak bedringen i resultatet fra den underliggende driften. Netto underliggende driftsinntekter økte med 7 % fra 2012 til 20 545 millioner kroner, mens EBITDA økte med 10 % til 12 444 millioner kroner.

Store negative valutaeffekter under finanspostene preget konsernets resultat, og resultatet før skatt var 2511 millioner kroner (8771 millioner kroner)1), mens resultatet etter skatt var 208 millioner kroner (4551 millioner kroner). Valutaeffektene knyttet seg til en svekkelse av norske kroner, og var i hovedsak urealiserte. Effektene motvirkes fullt ut av omregningseffekter i egenkapitalen, som styrket seg med om lag 9 milliarder kroner til 71 milliarder kroner.

I det etterfølgende legges hovedvekten på fremstilling av resultatet fra den underliggende driften for poster til og med driftsresultat. Urealiserte verdiendringer for energikontrakter og vesentlige engangsposter i konsolidert virksomhet forklares i avsnittet ”Poster holdt utenfor underliggende driftsresultat”. Resultatelementer etter driftsresultat analyseres i henhold til regnskapsmessig resultat.

Avkastning

ROACE, Underliggende

Målt ved ROACE2)  viste konsernet en avkastning på 12,5 % i 2013, hvilket var 0,5 % lavere enn i 2012. Dette skyldes en økning i sysselsatt kapital, primært som følge av overføringen av kraftverk fra Statkraft SF og investeringer i ny kapasitet. Det høye avkastningsnivået i 2010 skyldtes et særlig høyt driftsresultat det året, primært som følge av høye kraftpriser.

Underliggende driftsinntekter

Statkrafts inntekter kommer fra spotsalg, salg på kontrakter til industrien, finansiell handel, nettvirksomhet samt fjernvarme og kraftsalg til sluttbruker. I tillegg leverer konsernet konsesjonskraft. Det fundamentale grunnlaget for Statkrafts inntekter er kraftpris, energidisponering og produksjon. Produksjonsinntektene optimaliseres gjennom finansiell handel med kraft, og konsernet driver med trading og energihandel.

Netto driftsinntekter endte på 20 545 millioner kroner i 2013, en økning på 7 % sammenlignet med 2012. Segmentene som bidro mest til konsernets økning var Nordisk vannkraft, som økte inntektene primært som følge av høyere nordiske kraftpriser, og vindkraft, som økte inntektene som følge av høyere kraftpriser og ny produksjonskapasitet. Inntektsøkningen fra Industrielt eierskap relaterte seg til høyere nordiske kraftpriser og økte inntekter fra nettvirksomheten. Størst nedgang hadde segmentet Kontinental energi og handel som hadde lavere inntekter fra markedsaktivitetene sammenlignet med 2012 som var et rekordår. Øvrige segmenter hadde mindre endringer i netto driftsinntekter.

Underliggende driftskostnader

Totalt økte konsernets driftskostnader med 5 % sammenlignet med 2012. Av økningen på 563 millioner kroner relaterte 321 millioner kroner seg til avskrivninger. Denne økningen knyttet seg primært til segmentene Nordisk vannkraft og Vindkraft, og skyldes økt avskrivningsgrunnlag fra overføringen av utleide vannkraftverk fra Statkraft SF til Statkraft AS i 2013 og nye vindkraftverk. Resterende økning i driftskostnadene relaterte seg primært til eiendomsskatt som økte med 285 millioner kroner, tilsvarende 28 %. Økningen i eiendomsskatt knyttet seg primært til segmentet Nordisk vannkraft, og skyldes endrede rammevilkår i Norge og Sverige samt overføring av utleide vannkraftverk fra Statkraft SF.

Det var mindre endringer for konsernets øvrige driftskostnader sammenlignet med 2012.

Underliggende EBITDA og underliggende driftsresultat

Statkraft har historisk sett hatt høye EBITDA-marginer3)  som følge av at driftskostnadene for vannkraftproduksjon er lave. I 2012 startet Statkraft ny forretningsaktivitet som tilbyr markedsadgang for mindre produsenter av fornybar energi i Tyskland og Storbritannia. Kontraktene bokføres brutto i resultatregnskapet og øker dermed både salgsinntektene og energikjøpskostnadene betydelig. Denne virksomheten bidrar positivt til konsernets EBITDA, men marginene fra denne virksomheten er lave og medfører derfor en reduksjon i den samlede EBITDA-marginen.

EBITDA (driftsresultat før av- og nedskrivninger) økte med 10 % fra 2012 og driftsresultatet økte 9 %, til henholdsvis 12 444 millioner kroner og 9589 millioner kroner. Konsernets EBITDA og driftsresultat stammer i stor grad fra segmentet Nordisk vannkraft, som bidro med henholdsvis 81 % og 92 % av totalen.

Forbedringen sammenlignet med 2012 relaterte seg primært til høyere inntekter for segmentene Nordisk vannkraft og Vindkraft. Reduksjonen i EBITDA for segmentet Kontinental energi og handel skyldes hovedsakelig lavere inntekter fra markedsaktivitetene, noe høyere driftskostnader som følge av konsolidering av biomasseanlegg i Tyskland som nå er 100 % eid samt kostnader knyttet til gasskraft i Tyskland.

Poster holdt utenfor underliggende driftsresultat

Totalt utgjorde urealiserte verdiendringer og vesentlige engangsposter 3413 millioner kroner i 2013 (-3254 millioner kroner).

Urealiserte verdiendringer som det er justert for i det underliggende driftsresultatet utgjorde 3288 millioner kroner (-1030 millioner kroner). Om lag halvparten av den positive resultateffekten knyttet seg til innebygde derivater som utviklet seg positivt som følge av en svekkelse av norske kroner mot euro. Det var også betydelige positive resultateffekter knyttet til finansielle energiderivater og forvaltningsporteføljene, primært drevet av fallende kraftpriser i Norden og på kontinentet. Gasskontraktene utviklet seg også positivt i 2013, primært som følge av realisering gjennom året, og dette reduserte den negative markedsverdien knyttet til disse kontraktene.

Engangsposter som det er korrigert for i beregning av underliggende resultat beløp seg til 125 millioner kroner i 2013 (-2224 millioner kroner).

Termineringen av en energikontrakt medførte en inntektsføring på 164 millioner kroner. I forbindelse med at eierandelen i Devoll Hydropower økte fra 50 % til 100 % viste oppkjøpsanalysen et kjøp på gunstige vilkår i henhold til IFRS som medførte en inntektsføring på 162 millioner kroner. Alingsås Energi utøvde sin opsjon på å kjøpe Statkrafts fjernvarmeanlegg i Alingsås i Sverige, salget ga en regnskapsmessig gevinst på 86 millioner kroner. Da Statkraft kjøpte de resterende aksjene i to tyske biomasseanlegg ble en ufordelaktig vedlikeholdsavtale terminert. Effekten av denne termineringen ble klassifisert som en engangspost.

Resultatandeler fra tilknyttede selskaper og felles virksomhet

Konsernet har større eierandeler i de regionale norske kraftselskapene BKK og Agder Energi samt andeler i selskaper utenfor Norge, der mye av virksomheten skjer gjennom deltagelse i deleide selskaper. 

BKK og Agder Energi hadde noe lavere resultat sammenlignet med 2012, primært som følge av lavere produksjon for BKK og urealiserte verdiendringer for Agder Energi. Resultatforbedringen fra øvrige tilknyttede selskaper skyldes i hovedsak at det i 2012 ble foretatt nedskrivninger i India. Filippinene leverer fortsatt gode resultater, men på et noe lavere nivå enn i 2012, mens de negative resultatene fra Chile er vesentlig redusert.

Finansposter

Nedgangen i andre finansinntekter relaterte seg primært til at det ikke ble mottatt utbytte fra E.ON SE i 2013 som følge av salget av aksjeposten. Forbedringen i andre finansposter relaterer seg hovedsakelig til at det i 2012 ble foretatt en nedskrivning av aksjeposten i E.ON SE. 

Netto valutaeffekter var -9403 millioner kroner (4467 millioner kroner), og oppstod i hovedsak som følge av en svekkelse av norske kroner mot euro. Effektene stammer for det meste fra interne lån og valutasikringskontrakter, og var i hovedsak urealiserte. Disse effektene motvirkes fullt ut av omreg-ningseffekter i egenkapitalen.

Skatt

Regnskapsmessig skattekostnad var 2303 millioner kroner (4220 millioner kroner). Nedgangen i skattekostnad skyldes hovedsakelig lavere resultat før skatt og at Statkraft fikk tilbakebetalt tidligere års kildeskatt knyttet til utbytte fra E.ON-aksjeposten. I tillegg var skattekostnaden i 2012 negativt påvirket av nedvurdering av utsatt skattefordel.

Kontantstrøm

Konsernets drift genererte en kontantstrøm på 9499 millioner kroner (6846 millioner kroner), en bedring på 39%.

Endring i kortsiktige og langsiktige poster hadde en negativ effekt på 2444 millioner kroner, sammenlignet med en positiv effekt på 1485 millioner kroner i 2012. Endringen i 2013 relaterte seg hovedsakelig til kontantsikkerhet (cash collateral), som ble delvis motvirket av en positiv endring i arbeidskapital.

Det ble mottatt 1051 millioner kroner i utbytte (1958 millioner kroner), fordelt på 399 millioner kroner fra BKK, 285 millioner kroner fra Agder Energi og 367 millioner kroner fra tilknyttede selskaper i SN Power.

Netto investeringer3)  utgjorde totalt +547 millioner kroner (-12 484 millioner kroner). Dette var hovedsakelig oppgjør for solgte E.ON aksjer på 8515 millioner kroner, innbetaling for salg av overføringsnettet for havvindparken Sheringham Shoal på 957 millioner kroner fratrukket investeringer i varige driftsmidler på 9248 millioner kroner.

Netto likviditetsendring fra finansiering var -6807 millioner kroner (-780 millioner kroner), hovedsakelig som følge av netto nedbetaling av gjeld. Opptak av gjeld var 865 millioner kroner (7919 millioner kroner), primært knyttet til SN Powers prosjektfinansiering i Panama og Peru. Nedbetaling av gjeld utgjorde 4714 millioner kroner (4573 millioner kroner). Emisjon i datterselskaper til ikke-kontrollerende interesser på 135 millioner kroner relaterte seg til minoritetens andel av kapitalinnskudd i SN Power og Småkraft. Det ble betalt utbytte og konsernbidrag på 3094 millioner kroner (4293 millioner kroner), i hovedsak til Statkraft SF.

Omregningseffekter på bankinnskudd, kontanter og lignende utgjorde 400 millioner kroner.

Statkraft måler evnen til å møte framtidige forpliktelser gjennom måltallet «Korttids likviditetsevne»5), og ved utgangen av 2013 var dette måltallet 2,3, hvilket er innenfor målsettingen som er mellom 1,5 og 4,0.

Kapitalstruktur

Hovedmålsettingene ved konsernets styring av kapitalstruktur er å ha en fornuftig balanse mellom soliditet og ekspansjonsevne, samt å opprettholde en sterk kredittrating. Det viktigste måltallet for konsernets styring av kapitalstruktur er langsiktig kredittrating.

Virkemidler ved styring av kapitalstruktur på lang sikt er i hovedsak opptak og nedbetaling av langsiktig gjeld, samt inn- og utbetalinger av innskutt kapital fra og til eier. Konsernet er ikke pålagt eksterne krav med hensyn til styring av kapitalstruktur annet enn det som følger av markedets forventninger og eiers krav om utbytte.

Konsernet søker å hente fremmedkapital fra ulike lånemarkeder. Ved låneopptak søker Statkraft å sikre en jevn tilbakebetalingsprofil, og nåværende forfallsprofil er i tråd med dette målet. Eventuelle nye låneopptak planlegges i henhold til likviditetsprognose, investeringsbeslutninger og salg av aktiva.

Ved utgangen av 2013 utgjorde netto rentebærende gjeld6) 32 240 millioner kroner mot 34 960 millioner kroner ved inngangen til året. Nedgangen relaterer seg primært til at en positiv kontantstrøm etter netto investeringer, utbytte og konsernbidrag har medført høyere bankinnskudd og nedbetaling av gjeld. Netto rentebærende gjeldsgrad var 31,2 % mot 35,9 % ved utgangen av 2012.

Lån fra Statkraft SF til Statkraft AS utgjorde 400 millioner kroner ved utgangen av året.

Omløpsmidler, utenom likviditetsbeholdningen, var 17 387 millioner kroner (16 644 millioner kroner), og kortsiktig rentefri gjeld var 17 073 millioner kroner ved utgangen av 2013 (16 858 millioner kroner).

Ved utgangen av året hadde Statkraft en egenkapital på 71 107 millioner kroner mot 62 350 millioner kroner ved inngangen til året. Dette tilsvarte 46,3 % av totalkapitalen. Økningen i egenkapital knytter seg til et positivt totalresultat på 9361 millioner kroner samt overføringen av kraftverk fra Statkraft SF på 3442 millioner kroner fratrukket utbytte og konsernbidrag for 2012 på 4198 millioner kroner, inkludert minoritetens andel.

Finansiell styrke og rating  

Et viktig mål for Statkraft er å beholde ratingen hos de to store ratingbyråene, Standard & Poor’s og Moody’s. Et viktig nøkkeltall Statkraft følger i forhold til rating er kontantstrøm fra drift i forhold til netto rentebærende gjeld. I 2013 viste dette nøkkeltallet 31,1%7). Statkraft har en gjeldende rating på A- fra Standard & Poor’s og Baa1 fra Moody’s.

Investeringer og prosjekter

I tråd med konsernets strategi er det stor prosjektaktivitet, spesielt innen vannkraft og vindkraft. Konsernet har god fleksibilitet i investeringsprogrammet, og vurderer løpende planene i forhold til mar-kedsutsikter og finansiell styrke.

Totalt investerte Statkraft 9448 millioner kroner i 2013, hvorav om lag 78 % i ny kapasitet. I tillegg ble det overført utleide kraftverk fra Statkraft SF til en brutto verdi av om lag 4 milliarder kroner. Denne transaksjonen hadde ingen kontanteffekt. Vedlikeholdsinvesteringene knytter seg primært til nordisk vannkraft. De største investeringene i ny kapasitet knytter seg til vindkraft i Sverige og Storbritannia samt internasjonal vannkraft.

1) Tall i parentes viser sammenlignbare tall for 2012.

2) ROACE (%): (Driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer energikontrakter og vesentlige engangsposter x 100)/Gjennomsnittlig sysselsatt kapital.

3) EBITDA-margin (%): (Driftsresultat justert for urealiserte verdiendringer energikontrakter og vesentlige engangsposter x 100)/Brutto driftsinntekter justert for urealiserte verdiendringer energikontrakter og vesentlige engangsposter

4) Netto investeringer inkluderer investeringer betalt ved kvartalsslutt, innbetalinger fra salg av anleggsmidler, netto likviditet ut fra konsernet ved overtakelse av virksomhet samt inn- og utbetalinger av utlån.

5) Korttids likviditetsevne: (IB likviditetsevne + Prognose innbetalinger neste 6 måneder) / (Forfall gjeld og utbytteneste 6 måneder +(Grenseverdi x Prognose utbetaling fra driften / Investeringer neste 6 måneder)).

6) Netto rentebærende gjeld: Brutto rentebærende gjeld – Bankinnskudd, kontanter og lignende eksklusiv bundne midler – kortsiktige finansielle plasseringer.

7) Kontantstrøm fra drift / Netto rentebærende gjeld (%): (Netto likviditetsendring fra virksomheten - Endringer i kortsiktige poster) x 100 / (Rentebærende kortsiktig gjeld + Rentebærende langsiktig gjeld - Bankinnskudd, kontanter og lignende eksklusiv bundne midler - Kortsiktige finansielle plasseringer